1. Hvordan vil dere karakterisere innsatsen til de norske spillerne i ungdoms-EM?
Marte: Resultatmessig ble det et svakere mesterskap enn vi hadde forventet. Vi ser at noen av utøverne svinger i prestasjonene sine. Vi er likevel fornøyd med troppen med tanke på forberedelser og innsats under mesterskapet. Spillerne gjør sitt beste og rapportene sier at alle jobbet bra.
Gundars: Innsatsen var bra stort sett hele veien. Noen små svingninger, men det er vel normalt under så langt mesterskap.
2. For de som spiller ungdoms-EM er dette det største mesterskapet de har deltatt i så langt i karrieren. Var spillet til de norske på topp, eller presterte de under deres nivå i mesterskapet?
Marte: Mange utviklet seg og spilte bedre gjennom sommeren. For noen av spillerne mangler stabiliteten for å være helt på topp. I år hadde vi forholdsvis unge lag og alle juniorene har flere år igjen i klassen, så vi må heve nivået og stabiliteten fremover.
Gundars: Det er variert. Noen spilte på sitt nivå t.o.m. bedre dvs. klarte å ta et steg opp i løpet av turneringer, noen sleit med å komme på sitt nivå. Det er det vi kjenner fra før når vi konkurrerer internasjonalt ellers også.
3. Hvis vi ser på resultatene i lag ble Norge nr. 30 i herrer junior, 32 i damer junior, 30 i kadett gutter og 29 i kadett jenter. Dette er dessverre det dårligste på mange år. Hvis vi sammenlikner med resultatene for fem år siden ble Norge nr. 21 i herrer junior og 28 i damer junior. Året før ble Norges lag i damer junior nr. 12, og gutter kadett nr. 13. Samtidig bruker Norge mye ressurser på ungdomssatsingen, kanskje mer enn noen gang. Hvorfor lykkes vi da ikke bedre?
Marte: Som en liten bordtennisnasjon vil årgangene svinge noe og det samme gjelder prestasjonene. I fjor ble damer junior og kadett gutter nr. 19 og herrer jr. nr. 23 med mange av de samme spillerne så det er små marginer. For to år siden ble begge juniorlagene nr. 13. Vi ser at herrer juniorlaget underpresterer i kampen mot Serbia for deretter å slå puljevinner England. Damer junior hadde også matchball til å bli nummer 2 i gruppa og ville også da oppnådd et bedre resultat. Det er vanskelig å peke på en enkelt faktor for hvorfor vi lykkes dårligere resultatmessig i år enn tidligere år, noe kan peke tilbake på enkeltspillere som har gått ut av kadett og junioralder i år. Vi har unge junior lag og alle spillerne har flere år igjen i juniorklassen. Generelt sett har vi for få spillere og for svak konkurranse hjemme og for svak økonomi til å kunne konkurrere og følge opp godt nok fra Forbundet sin side til å ha gode resultater på ungdomssiden hvert år. I tillegg vil jeg si at bordtennis profesjonaliseres og utvikler seg i mange land og nivået er høyere enn før mange steder.
Gundars: Ser vi på plasseringer ser det dårlig ut. Vi har ikke like sterkt årskull hvert år. Går en sterk spiller ut av aldersklassen påvirker det sluttresultat mye. Vi får best resultat når vi har våre beste spillere på laget sitt siste år i aldersklassen. Kadetter har aldri vært i 16, det var junior som kom på 13. plass forresten. Med de reglene som vi har i landet for barn ligger vi 2-3 år bak andre land når vi starter å konkurrere internasjonalt derfor er det smart å tenke mer langsiktig. På slutten av junioralderen begynner vi å se resultatet av jobben som gjøres.
4. I rapporter fra internasjonale mesterskap leser vi ofte at de norske spillerne lærte mye og tar det med i den videre satsingen. Men hvis man lærer mye skulle man kanskje anta at resultatene ble bedre etter hvert?
Marte: Vi forsøker å lære mest mulig når vi er ute og reiser med unge spillere. Vi har ikke mange spillere og velge blant og de spillerne som er med gjør sitt aller beste. Nå har vi også spillere som begynner å ta store steg som det er lenge siden vi har sett i norsk bordtennis og det er bare to år siden Borgar var junior og i 2021 ble både herrer junior og damer junior nr. 13 i EM.
Gundars: Alle lærer mye i løpet av mange dager sammen på et mesterskap. Spørsmålet er om man satser nok og om det er god nok prosess i klubbene hvis man tenker på toppnivå.
5. I dette mesterskapet ble Romania suverent beste nasjon med hele 17 medaljer, derav 6 gull. Det er ikke overraskende når man ser hvor mange de har på topp 20 på U21-rankingen for Europa. Hva gjør de i Romania som medfører en slik dominans i europeisk aldersbestemt bordtennis?
Marte: I mange øst-europeiske land er det gode og lande tradisjoner for bordtennis. De trener mye og hardt fra tidlig alder og har mange spillere og kompetente trenere. I tillegg er det mange land som har gode statlige støtte ordninger for bordtennissatsingen (jeg vet ikke akkurat hvordan dette fungerer i Romania)
Gundars: De har mange bortennissentre hvor man trener mye fra ung alder. De har gode tradisjoner og mange kompetente trenere.
6. I klassen for kadett jenter spilte Kodetova og Guo finalen. Ingen av dem hadde fylt 13 år enda. Hvis vi ser på nivået til «in between´ers» i Europa, begynner vi rett og slett for seint med bordtennis i Norge?
Marte: I Norge starter vi helt klart senere enn i mange land og spesialiserer oss senere. Jeg tror vi må regne med at norske ungdomsspillere i hovedsak gjør sine beste ungdomsmesterskap som 18-19 åringer når de nærmer seg slutten av junioralder. Det er bra om vi kan starte litt tidligere med bordtennis, samtidig er det ulik kultur i ulike land og vi må nok gjøre ting annerledes i Skandinavia enn i en del land i for eksempel øst-Europa.
Gundars: Jeg tenker at korona-tiden har påvirket en del her. Men det er helt riktig at vi starter å stase og konkurrere alt for sent i forhold til andre land.
7. Flere norske bordtennistrenere har utfordret barneidrettsbestemmelsene vi har her i landet, og som må kunne sies å være særnorske. Er disse bestemmelsene i veien hvis man skal kunne hevde seg internasjonalt i aldersbestemt bordtennis?
Marte: Jeg tror vi skal være glad for at vi har et samfunn som er opptatt av hvordan barneidretten i hovedsak skal føre til glede og mestring for barna. Samtidig ser vi at for bordtennis i Norge som har begrenset lokal konkurranse fører det til en del utfordringer for de ivrigste unge. Jo flere klubber og konkurransemuligheter vi har i hver region jo mindre utfordring blir det for oss.
Gundars: Det er det absolutt.. Samtidig tror ikke at det hadde vært stor forskjell hvis plutselig bestemmelsene forsvinner, samfunnet fungerer slik i Norge. Noen hadde trent og konkurrert mer vil jeg tro.
8. De fleste som har vært på treningsleire i utlandet, ikke minst i Kina, opplever umiddelbart at kravene er mye tøffere, og konkurransen hardere. Stiller vi nok krav til våre landslagsutøvere om at prestasjonene skal forbedres?
Marte: Det er et godt spørsmål, jeg tror vi i første omgang må sørge for å trene mer og bedre for at prestasjonene skal forbedres, og det er noe vi ofte diskuterer om vi skal stille tøffere krav.
Gundars: Krav kan bli tøffere. Utøvere må være klare til det da. Skulle starte med litt mer krav i hverdagen (treninger).
9. Landslaget kan naturligvis foredle talenter, en mye av spillerutviklingen må skje i klubbene. Er norske klubber ambisiøse og kompetente nok til å produsere europeiske spillere av høyt nivå?
Marte: Vi har noen klubber som har den kompetansen som kreves. Vi trenger flere klubber som satser og som ser utenfor Norges grenser i utvikling av sine spillere. Hadde vi hatt flere store klubber med høyere nivå hadde vi også hatt jevnere høyt nivå i Norge. Det er likevel viktig å påpeke at vi trenger alle klubbene våre og det er ikke alle klubber som ønsker å produsere internasjonale toppspillere.
Gundars: Du har alle svar selv ser jeg… Synes vi har kompetente trenere. Men vi ønsker flere. Spesielt unge, norske som har vokst opp her og kjenner mentaliteten. For å produsere spillere på høyt europeisk nivå er nok klubbene ikke ambisiøse nok.
10. Til slutt, hva må til for at Norge skal kunne hevde seg i ungdoms-EM i årene som kommer? Hva må gjøres av forbundet, klubbene, trenerne og spillerne selv?
Marte: Dette er et stort spørsmål og det har ikke noe enkelt svar. Vi skulle gjerne hatt noen flere klubber som trente mer og hadde som mål å produsere landslagsspillere og som har internasjonal tankegang. Forbundet og klubbene må jobbe sammen for å heve komptansen til trenere og spillere, og vite hva som kreves for å ta neste steg. Vi trenger flere trenere og flere spillere slik at bordtennisen vokser i Norge. Forbundet må jobbe med de beste spillerne i kontakt med klubbtrenerne for å finne best mulig opplegg for de som satser. Spillerne våre må trene bra, søke kunnskap og hele tiden utvikle seg. Jeg tror det også er viktig å jobbe med anlegg og flere klubber som kan ha egne haller, da er det lettere å ha det opplegget som kreves for å produsere gode spillere.
Gundars: Klubbene må tenke mer internasjonalt. Flere klubber enn per i dag. Må ha lyst å jobbe hardt. Ikke være fornøyd og ville mer. Finne løsninger for konkurranser først og fremst i Sverige hvor man kan starte litt tidligere. Trenere må sørge for bedre kvalitet på treninger fra tidlig alder. Tenke mer utvikling, trene mer målrettet så resultatet kommer. Forbundet må utvikle trenere og hjelpe klubbene der det trengs. Jobbe for å gjøre trenerjobben mer attraktiv for ungomen. Blir det flere miljøer hvor man sikter høyt blir det flere spillere og større konkurranse mellom dem. Synes det kan løfte nivået en del.
