Roar markerte seg allerede i barndommen som en særlig talentfull spiller, og var blant de beste i sine klasser i aldersbestemt bordtennis. Det skulle vise seg at drammenseren fra Åssiden skulle bli en skikkelig bordtennisnomade, med opphold i Mjøndalen, Tromsø, Fokus, Stord og flere andre klubber.
Jeg husker godt tida hans for Tromsø BTK da han var Norges beste spiller. Han møtte ofte opp i hallen i god tid, og da ble han stående og se at vi nybegynnerne trente. Det syns vi var veldig kult, og etterpå fikk vi være til stede og se når Roar spilte poker med Sveum, Guttorm Christensen og resten av elitespillerne i Tromsø. Dette var nesten 40 år siden.
Roar tok to kongepokaler, og ble naturligvis ønsket av svenske klubber. Veien gikk til SAAB BTK i Linköping. Her ble han lagkamerat med Roger Andersson og treneren het Jan Berner. Disse to skulle bli sentrale i norsk bordtennis seinere. I rundt ti år spilte Roar proff i Sverige, for ulike klubber.
Så var det en klubb ikke langt fra Roars hjemtrakter som startet ei storsatsing i Norge og fikk Roar hjem. Det var Modum BTK. Roar skulle bli en veldig viktig brikke på laget fra Åmot da de herjet som verst i norsk bordtennis, ofte for fulle tribuner. Europacup ble det også for klubben mens Roar spilte der.
Nå er det som sagt noen år siden Roar tok kongepokalene sine, men han har etter det holdt seg i uforskammet god form. Han har løpt flere maraton og var en periode den eldste spilleren i eliteserien, da for Eiker BTK.
Roar Blikken liker nok å spille for Drammen BTK, blant annet sammen med søstra Marianne som har stått på toppen av pallen i utallige NM, men man skal ikke se bort fra at andre klubber forsøker å lokke han over til en høyere divisjon.
