Oscar-utdelinga har tradisjonelt samlet over 20 millioner seere bare i USA og den følges både av bransjen og vanlige filminteresserte i hele verden. Oscar-aftenen omgis av en helt særegen glamour der spesielt kjolene til de kvinnelige nominerte får mye oppmerksomhet på den røde løperen før utdelinga begynner.
Marty Supreme var nominert til hele ni Oscars, for øvrig like mange som Affeksjonverdi. Bordtennisfilmen var nominert i de mest prestisjetunge kategoriene, blant annet for beste film, beste regissør og beste hovedrolle.
De fleste som leser dette har sett filmen, men kort fortalt handler den om den amerikanske bordtennisspilleren Marty Reisman (i filmen har han etternavnet Mauser). Den er satt til 1952 i et New York preget av antisemittisme, mangel på likestilling, korrupsjon og kriminalitet.
Reisman, som selv var jødisk, er glimrende spilt av Timothée Chalamet, for øvrig den yngste siden James Dean i 1956 som har blitt nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle tre ganger. Marty er både narsissist og egosentrisk, men samtidig besatt av å bli verdens beste bordtennisspiller. Timo Boll har for øvrig også en rolle i filmen.
Josh Safdie, som både har regissert og produsert filmen, har naturligvis tatt seg en rekke kunstneriske friheter i tolkingen av karakteren. Han blander både biografiske fakta om amerikaneren med innslag av den østerriksk-britiske Richard Bergmann som ble verdensmester tre ganger, men etter krigen ble nektet deltakelse i VM fordi han hadde tjent penger på å spille bordtennis. Det godtok ikke ITTF den gang, men vårt internasjonale særforbund var faktisk den første idretten som etterpå tillot pengepremier.
Andre tidligere spillere som har gitt inspirasjon til karakterer i filmen er bl.a. «Alex» Ehrlich, han som tre ganger var i VM-finalen, men aldri vant. Han var også jøde og endte i konsentrasjonsleir, der han overlevde fordi en av vaktene i leiren kjente han igjen, og flere ganger fikk tatt han ut da han var på vei inn i gasskamrene.
Dette var tidenes største produksjon for filmselskapet A24, og den kostet visstnok enorme 70 millioner dollar å produsere. Kan en så dyr produksjon gi avkastning? De spilte inn kostnadene første visningshelg i USA… Nå har den fått inn imponerende 180 millioner dollar, og filmen har fått rosende kritikker fra anmeldere verden over.
Det ble dessverre ingen Oscars for Marty Supreme, til tross for at de var favoritter i en rekke kategorier. Årets Oscars hadde uvanlig sterke filmer å velge mellom. One Battle After Another stakk av med hele seks priser, mens Sinners vant fire. Når det er sagt har Marty Supreme vunnet en hel rekke andre priser på viktige film-gallaer rundt i verden.
Oscar eller ikke, Marty Supreme har virkelig gjort bordtennis mer kjent og populært i en rekke land. Scott Gordon, som er innlemmet i US Hall of Fame for bordtennis, var faglig bordtenniskonsulent for filmen. Han uttalte at hans håp var at denne filmen skulle gi bordtennis-sporten den aksept og status vi fortjener. Og det har filmen definitivt gjort!
Fem bordtennisfilmer det er verdt å se:
- Marty Supreme.
- Balls of Fury. Komedie fra 2007 med Hollywood-stjerna Christopher Walken i hovedrollen
- Ping Pong Playa. I 2007 kom det ut to bordtennisfilmer som ble blockbustere. Ping Pong Playa er en slags dramakomedie om en gutt som mot sin vilje må begi seg inn i bordtennisens verden
- Ping Pong. Manga-film fra Japan. Kom ut i 2002 og har høstet gode kritikker både fra filmfolk og bordtennisinteresserte
- Ping-pongkingen. Svensk fil fra 2008. Hadde sin premiere i Norge under Tromsø Internasjonale Filmfestival. Det ble arrangert ei bordtennisturnering i forkant av filmvisningen i Tromsø. Filmen handler blant annet om hvilken makt han som har nøkkelen til bordtennishallen får overfor sine venner som ønsker å spille. Et lavmælt filosofisk drama
MARTY SUPREME: Coveret til tidenes bordtennisfilm
WALK OF FAME: Her er artikkelforfatteren på Walk of Fame i Hollywood Boulevard
(foto: Thomas Olsen)
Artikkelforfatteren er i tillegg til å være bordtennisinteressert, veldig interessert i film. Mangeårig medlem i Bodø Filmklubb og han har besøkt filmfestivaler i tre verdensdeler
