Noe av det jeg sitter sterkest igjen med etter helgen, er hvor tydelig det ble at idrett handler om langt mer enn trening og konkurranse. Gjennom foredrag og diskusjoner om blant annet kommuneøkonomi, anleggsutvikling, paraidrett, totalberedskap og fremtidige samfunnstrender fikk jeg et bredere innblikk i hvilken rolle idretten spiller i samfunnet. Idrett bidrar ikke bare til aktivitet og prestasjoner, men også til folkehelse, integrering, fellesskap og beredskap.
Diskusjonene viste også hvor viktig det er at idrettens stemme blir hørt når beslutninger tas. Flere av innleggene handlet om hvordan norsk idrett skal utvikles frem mot 2031, og hvordan vi kan sikre gode rammevilkår for at idretten fortsatt skal være en arena for aktivitet, mestring og fellesskap for mennesker i alle aldre og på alle nivåer.
Det var lærerikt å møte engasjerte mennesker fra hele idretts-Norge og få delta i samtaler på tvers av idretter og organisasjonsledd. Som ung deltaker opplevde jeg at vi ble lyttet til og oppmuntret til å komme med våre synspunkter. Helgen viste også hvor mye norsk idrett kan oppnå når særforbund, idrettskretser og idrettslag arbeider mot de samme målene.
Avslutningsvis vil jeg rette en stor takk til alle som bidro til å skape et inkluderende miljø gjennom helgen. En særlig takk går til idrettspresidenten, som gjennom sitt engasjement og sine refleksjoner løftet frem betydningen av ungdom i norsk idrett. Jeg reiser hjem med nye erfaringer, økt innsikt og stor motivasjon til å bidra til videre utvikling av både bordtennisen og norsk idrett.
