Mye har skjedd med bordtennis som konkurranseidrett siden det hele begynte. Den gang var idretten vår fullstendig dominert av jødiske spillere fra Øst-Europa, som ofte måtte spille under falskt navn fordi bordtennisklubbene ikke aksepterte jødiske medlemmer.
KØ: Sju minutter før finalene skulle slås i gang, strakk køa ved billettslusene seg 500 meter
(foto: Kevin Johansen)
At det skulle bli Kina mot Japan i finalen både i dame- og herreklassen denne gangen ga ikke særlig høye odds hos bookmakerne. I dameklassen har de to asiatiske landene spilt i finalen de siste seks mesterskapene. Denne gangen lå imidlertid de kinesiske damespillerne under 1-2 i finalen, men derfra og inn tapte de ikke et eneste sett.
MYE BRA SPILL: Det ble flotte finaler i London, men mange syns nok at semifinalene var enda bedre (foto: Kevin Johansen)
I herreklassen har Kina vunnet 24 gull i lagklassen gjennom tidene. Imidlertid var noe annerledes denne gangen. I de innledende rundene tapte de først mot Sør-Korea, Kinas første tap i lagklassen på 26 år. Deretter tapte de også mot Sverige. Og i semifinalen måtte de hente ut absolutt alt mot Frankrike. Hadde Flavian Coton hatt bittelitt flaks, hadde åpningskampen i semien mellom han og Wang Chuqin endt annerledes. Da kunne kanskje Frankrike vunnet, for de var nære.
Det er likevel ikke tilfeldig at Kina vinner stort sett alle jevne sett og kamper. Man kan se det allerede i oppvarminga. Egentlig slipper ikke journalister inn i oppvarmingshallen, men takket være noen gode bekjente fikk seg overvære innslåinga til Kina før finalen. De hadde seks! trenere som organiserte innslåinga. Alt var planlagt og styrt til minste detalj.
MESTERE! Det ble til sammen spilt 55409 baller i VM. Ikke uventet var det en kineser som avgjorde den siste. Lin Shidong tar en parademarsj på bordet etterpå (foto: Kevin Johansen)
Underveis i VM var mesterskapet etter min mening litt skjemmet av halvfull arena og en del logistisk trøbbel. Finalehelga var noe helt annet. Ei helt fantastisk ramme med en fullsatt Wembley Ovo Arena. 6500 tilskuere skapte et enormt lydnivå, og vi fikk sett bordtennis av absolutt høyeste klasse. Jeg har tidligere skrevet, og står fortsatt for det, at semifinalen for herrer mellom Kina og Frankrike må være det beste som noen gang er spilt. Ikke minst servereturene er nå på et helt ufattelig nivå.
Når man så den euforiske feiringen til de kinesiske spillerne etter å ha vunnet VM denne gangen, skjønner man at de også følte at dette satt lengre inne enn vanlig.
FEIRING: Kineserne så både gladere og mer lettet ut etter gullet denne gang enn hva
vi er vant til å se (foto: Kevin Johansen)
Det ble totalt spilt 857 enkeltkamper i VM. Wang Chuqin mot Flavian Coton I semifinalen var etter min mening den aller beste. Kina spilte aller mest med over 18 timer i turneringa. Chuqin vant ti av ti kamper, mens Sun Yingsha vant de ni hun spilte. Harimoto spilte flest kamper og baller, 13 matcher, men han tapte også noen.
MEDALJER: Her ligger VM-medaljene klare til utdeling (foto: Kevin Johansen)
Det svenske damelaget overrasket positivt i VM. De tok seg til åttedels der de tapte mot Kina. Sverige vil definitivt være medaljekandidat i lag-EM i Porto neste år. Elias Ranefur var også en veldig positiv overraskelse i VM. Han fyller snart 30 og slår først nå gjennom internasjonalt. I VM vant han blant andre mot Lin Shidong.
At det ble to europeiske lag i semifinalen i dameklassen var også gledelig. Både Romania og Tyskland tok seg dit på bekostning av presumtivt bedre lag som Sør-Korea og Hong Kong. Sør-Korea var for øvrig en av skuffelsene i årets mesterskap. De bruker alltid å treffe med toppformen til VM. Denne gangen ble det ikke medalje på dem.
Vi snakker ofte om at det er så like spillestiler i internasjonal bordtennis i dag. I VM fikk vi se litt av hvert. Siden det var lag-VM deltok enkelte vi ellers ikke ser på den internasjonale arenaen. Den eldste spilleren representerte Fiji. Han var 73 år og spilte på lag med en 15-åring.
Så må jeg dessverre si at herrelaget til Sverige skuffet veldig. Først vinner de pulja si ved å slå Kina og Sør-Korea. Så ryker de i kvarten mot Taiwan. Det i seg selv er ingen krise. Måten de framsto som lag på, var mye verre. Opptakten til VM var håpløs med usikkerhet om hvem som skulle slede laget ei uke før det begynte. Jeg syns også det var null kommunikasjon fra benken under kampene. Her må det svenske forbundet løse floken som åpenbart hemmer prestasjonene.
VM-formatet er helt håpløst. Sverige vinner som nevnt det innledende puljespillet i herreklassen. Kina blir nummer tre. Det eneste som kommer ut av det er at Sverige møter Ungarn i åttedels mens Kina møter Australia. Jeg snakket ikke med en eneste spiller i London som mente det var noe fornuft i dette.
Finalehelgen reddet 100-årsjubileet for VM. Det var riktig å legge dette til London for å feire ikke bare dette mesterskapet, men også byen der det hele begynte.
FIN ADRESSE: I dette bygget, i 28 Kensington Court, vokste Ivor Montagu opp. Han var den første ITTF-presidenten, og satt i 41 år som leder. Det var også her ITTF ble stiftet i 1926. Den gang eide Montagu-familien hele bygget. I dag er det seksjonert ut i en rekke leiligheter som koster rundt 50 millioner hver. Nå er det en rekke ambassader i gata. Når kronprins William og kronprinsesse Kate er i London bor de bare et par hus unna.
London er full av bordtennishistorie, noe innbyggerne er bevisste på. Det finnes bordtennispuber over hele byen, og det er også gateskilt som forteller om bordtennishistorien.
VERDENS ELDSTE LEKETØYSBUTIKK: I Regent Street, nær Picadilly Circus, ligger leketøysbutikken Hamleys. Den strekker seg over sju etasjer, og de har solgt leketøy siden 1760. Trolig var dette den første butikken i verden som solgte bordtennisutstyr (foto: Kevin Johansen)
Neste år er det individuelt VM i Kazakhstan og om to år samles eliten i Fukuoka i Japan for lag-VM.
I LONDON: Kevin Johansen
