-Jeg er kanskje ikke helt objektiv nå, men årets NM i Bergen var muligens det beste arrangementet vi har hatt noen gang ,som jeg har vært med på i hvert fall. Gode spilleforhold (rødt gulv på alle bord, 12x6, infoskjermer med score ved både bord og i treningshall, etc.) og profesjonelle rammer (region/forbundsdommere på alle bord, livescore og livestreaming). Godt spill ble det også med tre svært fortjente kongepokalvinnere.
Resultatmessig ser vi også at det har vært mange gode resultater i Sverige, Finland og Belgia for flere av våre spillere, og paralandslaget fortsetter å prestere.
Vårt fremste premium-arrangement, NM (senior) var også i år et veldig godt gjennomført mesterskap der vi fikk vist vår idrett fra sin beste side, noe du allerede har vært inne på. Ønsker NBTF at vi skal ha flere av denne typen arrangementer eller blir det mer av breddestevnene der man spiller nesten til midnatt?
-Vi kan nok ikke forvente at alle skal legge til rette for de rammene vi så i Bergen, der også deltagelsen er mindre enn f.eks. i et aldersbestemt NM. Men at vi skal ha noen «premium»- arrangementer har lenge vært et uttalt mål. NM skal absolutt være ett av dem, og jeg håper at STIGA-ligaen også skal bli det. I tillegg jobber vi nå mot ei internasjonal senior/U21 turnering fra 2027.
Jeg registrerer jo stemmene som kritiserer turneringer som går til langt på kveld (midnatt var kanskje litt satt på spissen?), og der rammene kanskje ikke er optimale. Dette er selvfølgelig sammensatt; arrangørene ønsker naturlig nok å tjene noen kroner på arbeidet som legges ned, og de fleste (men kanskje ikke de aller beste) spillerne ønsker mange kamper når man først velger å bruke ei hel helg på bordtennis.
Den enkle løsningen på f.eks. NM’ene våre er f.eks. å legge til en ekstra dag. Å dele junior og eldre junior NM har også blitt foreslått. Den siste løsningen har vi allerede prøvd for noen år siden, og tilbakemeldingen fra klubbene var negative – ei ekstra (reise)helg blir dyrt for både spillere og klubber. Det samme vil jo en utvidelse med en dag innebære for mange (ekstra overnatting og fri fra jobb). Så noen enkel løsning er det ikke.
Denne sesongen spiller Christine og Khai sluttspill i Pingisligan og Borgar sluttspill i Bundesliga. Hvordan kan forbundet hjelpe de spillerne som virkelig vil satse på bordtennis, før de klarer å leve av idretten?
-Nærmest alt vi har av frie midler brukes i dag på toppidretten. De nevnte spillerne har stipend og får dekket en del internasjonale turneringer, men vi skulle selvfølgelig hatt mer til dem. Borgar er nok den som klarer seg best økonomisk, men også han må satse egne penger på å delta nok internasjonalt. WTT-systemet har vært bra for å spre bordtennisen og pengepremiene har gått opp for de beste, men for det store flertallet har det først og fremst blitt dyrt.
Dette er en av grunnene til at vi de siste årene har sett mer på muligheten for å arrangere på hjemmebane, så flere kan få muligheten. Denne sesongen har vi hatt to Sweden Tour i Oslo og Trondheim, og i slutten av mai blir det en ny runde med WTT Youth i Sandefjord. For 2027 satser vi på å få i gang Norwegian Open med det samme konseptet som de har i Finland og Belgia nå.
Når det er sagt jobber vi selvfølgelig videre med potensielle sponsorer som kan gi flere muligheter for våre beste spillere – ingen lett jobb, men det jobbes…
Krizander vant sin første kongepokal i år. Jeg har tidligere skrevet at han er vårt sikreste kort til Los Angeles siden vi enda ikke vet om Tommy og Aida vil satse så lenge. Settes det av nok ressurser til at para-utøverne våre i 2028 kan kopiere det fantastiske som skjedde i Paris?
-Vi har gode rammer for paralandslaget. Støtten fra Olympiatoppen/NIF er på høyde med resultatene deres. Krizander har tatt ytterlige steg og er nå ganske etablert helt i toppen (jevn klasse med mange gode som slår hverandre). Tommy vet vi jo potensialet på – viktigste her er vel å holde seg skadefri, og så har vel han bekreftet at han satser mot 2028. Nora er heller ikke langt unna å være medaljekandidat hvis hun fortsetter fremgangen. Aida har hatt en liten pause (jeg velger å kalle det for det), men vi så under NM hvor bra hun fortsatt er. Jeg håper det ga litt mersmak og velger å tro at et nytt PL må være ganske fristende. Så potensialet for å kopiere Paris er der, samtidig som mye selvfølgelig skal klaffe i årene fremover og under lekene.
Du fikk oppleve Bundesliga- og Champions League-kamper under klubbutviklingsturen til Düsseldorf tidligere i år. Når du ser ligakamper i fullsatte arenaer, får du ikke selv lyst til å spille STIGA-liga med tilskuere i Norge?
-Det har vi vel alle og det er noe vi har brukt mye tid på å diskutere. Vi er jo først og fremst avhengige av at klubbene selv ønsker å lage gode rammer og gjøre en jobb for å få folk på kamp. Men så er det jo sånn at det ikke bare er å sette opp to bord og noen barrikader og tro at alt annet går av seg selv. Noe av det i hvert fall jeg tok med meg fra Düsseldorf er hvor mye de jobber for å få folk inn i hallen (markedsføring, side-arrangement, etc.).
Fra forbundets side forsøker vi på noen grep foran neste sesong, og så håper vi at klubbene tar utfordringen. Vi kommer til å begrense samlerundene – i utgangspunktet ønsker vi kun en kamp per dag, så fra høsten vil det maks være tre kamper per helg, og noen midtukekamper der det er naturlig. Vi håper det vil gjøre det lettere å samle folk og lage en god ramme når det er færre kamper å velge mellom. Dette innebærer selvfølgelig også at det blir spilt over flere helger enn før.
Alle klubbene i STIGA-ligaen må også arrangere hjemmekamper – det har jo utrolig nok ikke vært en selvfølge de siste årene. Hvis man ikke kan vise frem klubbens beste spillere hjemme, hva får klubbene ut av det da?
På siste styremøte behandlet vi også et forslag om å fjerne sluttspillet, og dermed gjøre grunnserie-kampene viktigere. Historisk sett (i hvert fall i min tid som spiller) har sluttspillet vært det absolutt viktigste etter kongepokalen, så dette ville vært en ganske drastisk endring. Vi landet på at vi fortsatt ønsker et sluttspill, men at vi går bort fra «Final 4» konseptet som vi har prøvd ut de siste årene. Vi vil tilbake til midtuke-kamper i semi og finale i den påfølgende uken fra neste sesong.
Et annet større diskusjonspunkt har jo også vært antall utlendinger på hvert lag. Noen argumenterer for at kampene blir mindre interessante med spillere som ikke trener daglig i klubben (og at nivået på spillerne ikke er så viktig). Personlig klarer jeg ikke helt å kjøpe dette, og selv om jeg vet meningene er noe delte, fortsetter vi med dagens regler. Skal vi bli bedre å spille må vi møte bedre spillere så ofte vi kan. Hvorfor skal vi bruke masse ressurser på å sende våre spillere til utlandet, men begrense muligheten for å møte internasjonale spillere hjemme?
Waldner Cup ble tydeligvis et eventyr på mer enn en måte. Ifølge styrereferatene til NBTF har forbundet avskrevet et tap på 600 000 kroner etter arrangementet. Et betydelig beløp for norsk bordtennis. Var det noen form for garantier og sikkerhet i avtalene som ble inngått med arrangøren, og hva har vært gjort for å forsøke å inndrive pengene?
-Avtalen med Waldner Cup var at vi skulle motta en sum for å stille som teknisk arrangør. En mindre del første året det ble arrangert, og en noe større del ved neste arrangement der man forventet større inntekter. Man tok nok en liten sjanse det første året for å få snøballen i til å rulle for dette konseptet (som fortsatt er utrolig kult) – det gjorde vi også. Men man klarte ikke å lande det slik man hadde håpet på dessverre. Derfor har vår «del av kaken» til nå ikke blitt utbetalt.
Vi er fortsatt i jevnlig dialog med dem og vet at det jobbes med en større avtale i Kina (for den neste kampen) som vi jo håper på at skal gå i orden – da er det nok håp for at vi også får pengene vi har krav på.
Bare for presisering (for vi hører jo mye rykter der ute): Vi har ikke brukt eller lagt ut 600 000 på dette arrangementet. Vi har bare ikke mottatt summen som ble lovet for arbeidet vi la ned. Det er selvfølgelig beklagelig siden dette var penger vi hadde ønsket å bruke på våre egne topputøvere (jfr.ditt tidligere spørsmål). Det vi likevel fikk var et fantastisk arrangement som vi aldri har sett maken til i Norge.
I år er det nøyaktig 100 år siden den aller første bordtennisturneringa ble arrangert i Norge. Hva skal NBTF gjøre for å markere jubileet?
-Vi er ikke helt i mål med detaljene enda, men noen er på saken. Foreløpig ligger det noen ideer på bordet, men ingenting er hugget i stein. Det er satt av en dato i november for markeringen.
AGM´en (Kongressen) til Det internasjonale bordtennisforbundet, ITTF, i Qatar i fjor endte med et gigantisk shit show, der både du og ITTF-presidenten måtte flykte fra møtet. Skandalen ble behørig omtalt i de største internasjonale mediene som f.eks. Washington Post og New York Times. Du reiser snart til London for ny AGM. Har du tro på at denne vil fortone seg mer sivilisert?
-Det er i hvert fall lov å håpe. ITTF har vært veldig på ballen i det siste for å oppfordre til en verdig feiring av 100-års jubileet og at man nå skal se fremover.
Likevel ble det denne måneden klart at Qatars klage til CAS ble avvist og at det nå blir tatt ut tiltale mot 13 personer som man mener har brutt idrettens regler med sin oppførsel før, under og etter forrige AGM. I de mest alvorlige tiltalene risikeres det livstidsutestengelser og det foreligger også en politi-anmeldelse på et ganske alvorlig forhold. Så bakteppet er en smule eksplosivt.
I høst spilles EM i Slovenia. Dette mesterskapet søkte Norge på. Du har for så vidt vært litt inne på dette også allerede, men kan du si litt om hvilke planer NBTF har for internasjonale arrangementer i Norge for de neste årene?
-Vi prøvde oss som sagt på både dette arrangementet og para-EM i -27, og var veldig nære på begge. Vår største utfordring er at vi har mindre erfaring enn mange av konkurrentene: f.eks. så arrangerer Slovenia mye WTT, og Sveits har nærmest monopol på Topp 16. De har også fasiliteter som vi nok ikke har for mye av i Norge, men det er en mye lengre og større diskusjon som ikke bare gjelder oss i bordtennisen.
Hovedprioriteten fremover nå blir å etablere det allerede nevnte Norwegian Open. Vi håper å ha dette på kalenderen fra 2027. I likhet med Sweden Tour-turneringene må vi nok regne med at det kan ta litt tid før alle vurderer dette som et fast stopp på kalenderen, men vi må begynne et sted. Tilsvarende turnering i Finland er i hvert fall blitt veldig populær blant Europas nest beste spillere (hvor vi nok må innrømme at vi stort sett befinner oss).
Til slutt; hvilke strategiske grep gjør NBTF for å styrke og utvikle norsk bordtennis de kommende sesongene?
-Det lange og kanskje litt kjedelige svaret ligger selvfølgelig i Virksomhetsplanen (tilgjengelig på forbundets sider). Denne skal ligge til grunn for alt arbeidet vi gjør.
I det siste har vi bl.a. hatt et stort fokus på digitalisering og arrangement-utvikling, noe vi må fortsette med. Vi må treffe flere grupper med våre arrangement og kanskje se på nye former for å bre ut sporten vår. Som et eksempel: Vi går også inn i en tid der vi ser at satsingen på eldre (60+) har fått et økt fokus fra øverste hold (staten), og at midlene som regel følger etter. Vi har i dag inne en søknad på 1 million til dette formålet som også i høy grad kan gjøre oss i stand til å ta et samfunnsansvar som vi ikke skal glemme.
Samtidig må vi ha fokus på kjernevirksomheten vår som er å legge til rette for spillerne og klubbene som allerede er en del av «familien». Det skal være tilbud til alle som vil, uansett nivå.
Vi takker presidenten for tida og for den betydelige innsatsen han gjør hver dag for å løfte norsk bordtennis videre!
