Du har nå fungert i jobben som landslagssjef i nesten en sesong. Hvordan syns du det har gått?
Jeg vil si det er mye positivt. Ikke alt går på skinner, men synes det er flere gode ting å trekke fram. Martin, Khai og Christine sine resultater i Pingisligan er oppløftende. Så har Khai også gjort mye bra på WTT Youth. Flere kvartfinaler og en semifinale er status hittil i sesongen.
Vi har hatt store tropper til ETTU turneringene i Finland og Belgia. Disse turneringene gikk veldig bra. Blant annet ble Khai nr. 4 i Finland, Alexander nr. 3 i Belgia, Martine nr. 6 i Belgia. I tillegg var disse turneringene veldig god matching for flere i landslagstroppen.
Min største bekymring akkurat nå er at Martine går langtidsskadet med håndleddet. Det jobbes med saken, men det tar tid.
Så er det også spennende å se hvor Borgar spiller sin klubbordtennis neste sesong. Det er ikke avklart i skrivende stund, men håper det blir spikret innen kort tid.
Kan du kort beskrive hva du konkret gjør i jobben din?
Jobben består av et ganske stort antall samlings -eller turneringsdøgn. I min første sesong så ligger jeg an til å lande på ca.140 døgn. Utover dette er det mye planlegging og koordinering av hele landslagsvirksomheten sammen med Gundars. Dette handler både om å videreutvikle strukturen pluss at det mye planlegging og koordinering inn mot hver enkelt spiller. Det er en stor kabal å få alt til å henge sammen.
Vi har hatt samlinger i forbindelse med hver skoleferie hittil. I skrivende stund planlegges sommerens EM-oppkjøring. Vi får med oss flere andre gode internasjonale spillere som legger sine EM-forberedelser til Oslo sammen med oss. Det ligger an til å bli en topp samling. Gode samlinger er en viktig del av opplegget vårt.
Jeg forsøker å holde jevnlig kontakt med klubbtrenerne som har landslagsspillere, og legger inn klubbesøk med ujevne mellomrom. Så blir det å se og analysere en del kamper på stream/video av turneringer og seriekamper av landslagsspillerne.
Para-spillerne våre presterer på internasjonalt toppnivå, og har gjort det i mange år. Er vi i rute for at para-spillerne våre kan gjøre det like godt i Los Angeles som de gjorde i Paris?
Ja det vil jeg si! Nå er det fortsatt en stund til da. Går det som vi håper, stiller vi veldig slagkraftig med både de etablerte PL-spillerne våre, og fyller på med Krizander.
I NM senior var det få, om noen overraskelser. Det har egentlig vært slik i en lengre periode nå. Er det en styrke eller en ulempe at de beste er såpass mye bedre enn resten?
Vi vil jo ha noen ledestjerner. Samtidig er intern konkurranse sunt, så det vil vi gjerne ha mer av. Jeg vil si at det beste er begge deler. Altså noen ledestjerner, men litt kortere avstand i nivå til de andre, samt flere spillere pr. nivå.
På Senior -NM var det få overraskelser som du sier. Borgar befestet sin posisjon som Norges beste på en god måte. Samtidig var spillet i semifinalene og kvartfinalene på herresiden også på bra nivå, og flere kamper var både velspilt og spennende.
På damesiden ble det en oppskriftsmessig finale mellom Rebekka og Christine, og førstnevnte imponerte med å ta enda en kongepokal.
Så er det verdt å nevne at det var klart flere overraskelser i NM for junior og eldre junior, blant annet med Mathias Halvorsen sine prestasjoner.
Jeg har intervjuet noen av de beste junior-spillerne fra Frankrike og Tyskland. De ligger på opp til 40 timer trening i uka. Er det i det hele tatt mulig med ressursene vi har i norsk bordtennis å tilegne oss samme nivå som dem?
Ja! Ikke med like mange spillere som dem med dagens forutsetninger, men med noen (Lebrun x 2, Boll etc. er generasjonstalenter som vi ikke trenger å snakke om i denne sammenhengen).
Jeg er ikke så opptatt av det eksakte timeantallet pr uke. For meg handler det om en god totalpakke av treningsmengde, riktig matching, helhetlig utviklingsplan og en tydelig retning med tanke på maksimal utnyttelse av spillerens forutsetninger. Da vil jeg si det er mulig, men det krever mye ressurser. Spilleren selv må legge inn en enorm innsats, i tillegg trengs det store bidrag fra familien, klubben og NBTF. Frankrike og Tyskland m.fl. har en helt annen tradisjon, og er på et helt annet sted som bordtennisnasjon. Dette medfører mye bedre forutsetninger for naturlig utvikling og intern konkurranse enn det som er tilfelle her hjemme.
Vi har og har hatt spillere som hevder seg veldig godt internasjonalt. De vi har nå i proffmiljøer i utlandet er tidlig i karrierene sine, og har fortsatt stort utviklingspotensial. Alle de har utviklet seg fram til 16-17 års- alderen i Norge, og har i aller høyeste grad vært konkurransedyktig internasjonalt. Deretter har de flyttet ut.
Slik situasjonen er pr. i dag, har det vist seg at allerede i løpet av perioden man er internasjonal junior så har ikke Norge et nivå eller en struktur til å kunne drive utviklingen videre her hjemme - dersom målene er å ta opp kampen internasjonalt.
Spillere kan ha ulike karriereforløp, så akkurat når det er riktig å ta steget ut kan variere litt, men på et tidspunkt må vi sende våre spillere ut dersom spillerne har internasjonale ambisjoner. Der skiller det seg enormt fra Norge til de to nevnte landene. Av alle fordeler de tyske eller franske har sammenlignet med oss, så vil jeg trekke fram akkurat dette. De har tilgang til treningsmiljøer, og muligheter til å tjene penger på bordtennis, og dermed mulighet for å prioritere bordtennisen på fulltid i hjemlandet. Et nasjonalt treningssenter her hjemme er jo drømmen, men vi er ikke i nærheten av å kunne ha det pr. i dag dessverre.
For kvartfinalistene i NM var det svært få som ikke kommer fra de største klubbene på Østlandet. Ville det ikke vært en fordel for norsk bordtennis om spillere fra andre landsdeler var med og kjempet om medaljene?
Jo flere gode klubber og treningsmiljøer jo bedre. Kommer det spillere fra flere landsdeler som kjemper om medaljene så er det kun positivt.
NM for junior og eldre junior er nylig avsluttet. Hvem ser du som de fremste utfordrerne til en plass på landslaget i årene som kommer?
De som over tid legger ned best innsats og utvikler seg best ser jeg på som de største utfordrerne. Ikke alltid så lett å spå, men jeg ser flere mulige kandidater.
Norge var ikke kvalifisert til forrige lag-EM og heller ikke til lag-VM nå i mai. 64 nasjoner kvalifiserte seg til VM for hvert kjønn. Norge har fra tidligere en 14-plass fra VM og en åttende-plass i EM i herreklassen. I de kommende mesterskapene, ser du for deg Norge som deltaker, og helst for begge kjønn?
Vi har som mål i første omgang å kvalifisere oss til neste Lag-EM ja. Gjerne med begge, minst med ett. Det er første steg.
I NM måtte Tommy trekke seg fra enkelte klasser. Martin var skadet før EM. Martine måtte stå over hele mesterskapet, og Rebekka har slitt mye med skader. Hva kan NBTF bidra med for å hjelpe våre beste utøvere ut av skadesituasjonen, og bør kompetansen i skadeforebygging til utøvere og trenere styrkes?
Jeg kan ikke uttale meg alt for sikkert om kompetansen om skadeforebygging rundt omkring. Det jeg kan si er at det er et særdeles viktig område å ha kunnskap om, og viktig at vi trenere på et tidlig stadium begynner å lære spillerne om dette. Og for meg som landslagstrener anser jeg det som en av mine oppgaver å utdanne spillerne i dette. Mye handler om at spillerne må ha en helhetlig tilnærming til sin satsing, og at de lærer seg selv å kjenne.
For de som satser mest så er det nesten umulig at det ikke dukker opp noe innimellom. Med det sagt, vi ønsker så klart så få skader som mulig. Når spillerne blir skadet handler det mye om å guide og støtte spillerne, og bidra så de kommer i kontakt med riktig helsepersonell, og følger riktig opptreningsprogram.
Trenerkursene til NBTF har også dette på agendaen. NBTF har tidligere også laget noe videomateriale med øvelser som ligger på skadefri.no. Vi kan helt sikkert gjøre mer, gode forslag tas imot med takk!
Det har blitt lite spilletid på Borgar i Borussia Düsseldorf denne sesongen. Vi var begge med på klubbutviklingsturen til Düsseldorf i vinter. Hva er status på hans planer for kommende sesong?
Han blir boende i Dusseldorf, men bytter klubb. Fortsatt uavklart hvor det blir.
Det skal spilles aldersbestemte internasjonale mesterskap denne sommeren. Hvilke ambisjoner har du på vegne av våre spillere?
I junior-EM skal vi naturligvis gå for å forsvare plassen i A-gruppa i herrer junior.
I single, double og mix er det forskjellig fra spiller til spiller hva de har som mål. Mitt mål er at de klarer å få ut det de kan, og at de til og med kan heve seg i løpet av mesterskapet.
Da vet vi at våre beste kan kjempe om plasseringer helt der oppe i både single, dbl og mix – det gjelder både U19 og U21.
Vi takker for intervjuet og ønsker landslagssjefen lykke til i jobben med å få fram flere Tommyer, Borgarer og Rebekkaer de kommende årene.
