Å skulle slå ut to svensker i samme mesterskap ville på forhånd virket som en umulig oppgave. Etter kampen i går der Borgar til tider utspilte Truls Möregårdh, var ingenting umulig lengre.
Det var to alvorlige spillere som inntok center court´en litt før kl. 13.30. Anton med erfaring fra OL-finalen i lag og flere Champions League-finaler hadde mer erfaring på dette nivået. Men han var også erfaren nok til å vite at dette kom til å bli en vanskelig kamp. Han hadde garantert sett kampen mellom Borgar og Truls Möregårdh mange ganger i går kveld.
Dette ble et annet kampbilde enn gårsdagens kamp. Som vi antok på forhånd behersket Anton Borgars server i vesentlig større grad enn Truls gjorde i går. Anton var også mye bedre til å komme til angrep selv på de halvlange returene, og gjorde det vanskelig for Borgar å komme i god posisjon med forehand.
Det ble ti baller til sammen for nordmannen i de to første settene, men Eirik Ansnes ga noen gode råd før tredje sett. Her slo Borgar tilbake, før det ble et skjebnesvangert fjerde sett der vår mann tapte 9-11. Hadde Borgar vunnet det settet hadde alt kunnet bli annerledes. Så tok Borgar enda et sett og tente nytt håp for alle de som satt benket til TV og PC i Norge denne lørdagen. Anton ville det annerledes og avgjorde til 4-2.
Resultater lyger ikke i bordtennis. Anton var best i denne kampen. Men han måtte virkelig jobbe for det. Og Borgar har bevist at han kan by opp til dans mot de aller, aller beste i verden. Dette må han ta med seg videre til vinterens WTT-turneringer og spill for klubblaget sitt.
Borgar må nyte det han presterte i EM, selv om han nok er tilbake i trening så snart han lander på flyplassen i Düsseldorf. For Norge var dette et usedvanlig godt mesterskap, ikke bare for Borgar men for hele laget. Martin og Khai gjorde også sine saker godt i Slovenia. I februar -27 spilles Stage 1 i lag-EM i Istanbul. Sist klarte vi ikke å kvalifisere oss. Med det landslags-gutta har vist nå er alle muligheter til stede for å kvalifisere seg til sluttspillet i Porto neste høst. Borgar er for øvrig også klar for VM i Astana neste år.
Martine og Christine viser også lovende takter og hadde de fått med seg Rebekka til lag-EM kunne det virkelig blitt et slagkraftig team.
Det ble ikke medalje i dette EM heller. Men denne gangen kan den sportslige ledelsen til NBTF rapportere noe annet hjem en kun «vi gjorde en hederlig innsats og har lært mye». Denne gangen var vi veldig nære medalje!
