Tickan har gjort en helt enorm innsats for norsk bordtennis og norske spillere gjennom mange år, og det kan nesten ikke beskrives hvilken betydning han har hatt for utviklingen av norsk bordtennis. Hvis vi likevel skulle forsøke, kan det nevnes at på hans vakt har vi fått en spiller som først vant Pingisligan med Halmstad, og deretter fikk kontrakt med Europas klart mestvinnende klubb, Borussia Düsseldorf. Med WTT-finale sist sesong, og godt inne på topp 100 på verdensrankinga. Vi snakker selvsagt om Borgar Haug.
Vi har fått en spiller som på mange måter fulgte i Borgars fotspor, Martin Frøseth, som også har spilt for Halmstad i Pingisligan, og nå går til hardtsatsende Kosta, klubben Christine Kalvatn allerede spiller for, og som hun spilte Pingisliga-finale med så seint som sist vår. Martin vant intet mindre enn to klasser i storstevnet Safir sist sesong.
Vi har fått Khai Noah Lam og Alexander Klerck Fransson, begge med heltidssatsing i Sverige, for henholdsvis Söderhamn og Munkedal. Alex vant klasser i både Finlandia Open og Safir, mens Khai vant NETU for kun noen uker siden.
Dette er spillere Tickan takker spesielt når han nå gir seg på det norske landslaget.
Foto: Kevin Johansen
Alex, Khai, Borgar og Martin har fått mye hjelp av Tickan i den sportslige utviklingen. Tickan har også satt stor pris på å jobbe med dem
De norske spillerne som er nevnt i artikkelen her, var ikke født enda da Tickan herjet ved bordtennisbordet verden rundt i sin aktive karriere. Men før vi ser mer på hva han har betydd som trener er det viktig å huske at han har en imponerende karriere bak seg som spiller.
Tickan er fra Falkenberg, der en av de mest tradisjonsrike klubbene i Europa holder til. Allerede som 15-åring debuterte han for Falkenberg i det som nå heter Pingisligan. I 1980 vant han det svært prestisjefylte SOC, det het først Scandinavian Open, deretter Swedish Open. Dette stevnet hadde så stor prestisje at det i årtier bare ble kalt «lille-VM». Det var den turneringa kineserne alltid prioriterte høyest, og også den første konkurransen kineserne deltok på, da de igjen spilte internasjonalt etter å ha holdt seg borte fra konkurranseidrett under kulturrevolusjonen. Skjebnen ville ha det til at vår tidligere generalsekretær, Svenn-Erik Nordby, skulle bli den første som spilte mot en kineser etter at de gjorde comeback internasjonalt.
Tickans seier i SOC ble også mitt første møte med bordtennis. En nabo av meg hadde fått tak i videopptak av Tickans kamper, på de gamle VHS-kassettene. I gata vår var det kun en som hadde videospiller den gang, og vi gikk til han for å se dette. Vi var mange som begynte med bordtennis etterpå, og vi spilte selvsagt alle med Tickan-stammer. Den største hissigproppen i klubben min kastet alltid racketen i veggen når han tapte en kamp. Han klarte å knekke intet mindre enn 17 Tickan-stammer…
Foto: Per-Morten Halvorsen
Her inspiserer en ung Tickan STIGA-fabrikken i Tranås. Fabrikken er seinere flyttet til Eskilstuna
Populariteten til Tickan i Sverige, og blant bordtennisspillere verden over, gjorde han til det fremste sponsorobjektet til STIGA. Hans aggressive spillestil, hans enorme dedikasjon og innsatsvilje under kamper, gjorde han til en publikumsfavoritt. På klubbtreningene hjemme i Tromsø snakket vi alltid mye om Tickan. Om vi ikke klarte å spille som han, forsøkte vi å i hvert fall oppføre oss som han. Noen klarte det litt bedre enn andre. Tickan var som spiller, og etter hvert som trener, en gentleman det aldri var noe tull med.
Som en del av den beste generasjonen spillere Sverige noen gang har hatt, var det naturligvis knalltøft å spille seg inn på landslaget. Det gjorde han likevel, og jeg har hørt fra flere av hans landslagskolleger fra den tida, at selv i det selskapet med de aller beste og mest ambisiøse spillerne i verden, utmerket Tickan seg med sin treningsglede og ikke minst vilje.
Dette ga også resultater. Han spilte alle VM fra 1979 til 1989, alle EM fra 1980 til 1988. VM-gullet på hjemmebane i 1985 i double sammen med Mikael Appelgren, er nok det fremste i ei veldig stor trofesamling for Tickan. Da satt alle bordtennisinteresserte i Norge klistret til TV-skjermen, for finalen gikk direkte på NRK.
Året etter var Tickan og Appelgren i EM-finalen i double, kanskje hans beste turnering totalt sett med hele tre EM-medaljer. Det ble to EM-gull i lag på Tickan. Han var med på å vinne Europa-ligaen i 1986. Europa-ligaen finnes ikke lengre, men det var stor prestisje å vinne den på 80-tallet.
I 1980 tok han turen til Bundesliga, og med klubben sin der, TTC Simex Jülich, vant han det europeiske klubb-EM i -84, det som i dag er Champions League. Året etter var det tilbake til Falkenberg, og han avsluttet sin aktive karriere for Halmstad, klubben han også skulle bli involvert i i flere tiår.
Tickan har viet hele livet til bordtennis, og en god del av denne tida har han brukt på å følge opp norske toppspillere. Vi spurte Borgar om han kunne si noen ord om hva Tickan har betydd for han. Han påpekte at det ikke kunne gjøres på et par setninger. Her er Borgars beskrivelse av Tickans betydning for karrieren hans:
«Tickan har vært en veldig stor del av livet mitt helt siden jeg flyttet til Halmstad som 15-åring. Siden den gang har vi jobbet tett sammen, og han har bidratt med en enorm erfaring og kunnskap om bordtennis. Men det mange kanskje ikke ser fra utsiden, er hvordan han også har hjulpet meg å vokse opp som menneske og bygge en karakter som handler om å bli en god seniorspiller fra ung alder.
Da jeg kom til Sverige som en ung spiller, var han tidlig tydelig på viktigheten av å trene ordentlig og profesjonelt, ikke bare hvordan man skal utføre slag eller gjennomføre øvelser, men hvordan man får maks ut av hver eneste trening. Hos Tickan finnes det ingen unnskyldninger for å ikke gi hundre prosent eller være fullt konsentrert.
Noe jeg alltid har satt stor pris på hos Tickan er hans evne til å sette utøveren først. Han tør å ta de tøffe valgene og de vanskelige samtalene, selv når det ikke er behagelig.
Vi har alltid hatt det samme målet, å bli en veldig god seniorspiller, og Tickan har alltid minnet meg på hva som er viktigst. Det kan være lett å miste fokus når man gjør noen gode resultater her og der, og kanskje enda lettere når man kommer fra Norge og har vært nummer en lenge. Tickan ser det med en gang og tar tak i det. Samtidig er han en av de jeg alltid har kjent meg mest støttet av.
Jeg synes vi har alltid har passet veldig bra sammen, også utenfor treningshallen eller på match. Vi har reist mye rundt i verden sammen og alltid hatt det gøy, og jeg har alltid satt stor pris på ærligheten hans.
Jeg er utrolig takknemlig for alt Tickan har gjort for meg, og jeg håper vi kommer til å holde kontakten framover. Jeg ønsker han det beste videre.»
Foto: Kevin Johansen
Tickan og Borgar har hatt et veldig tett og profesjonelt samarbeid i mange år
Vår generalsekretær, Bengt Paulsen, er også full av lovord for det Tickan har gjort for norsk bordtennis. «Jeg har jobbet med Tickan i begge periodene han har vært norsk landslagstrener. Første gang mens jeg var sportssjef i NBTF. Da snudde han en trend, med å få spillerne til å tro de kunne vinne internasjonalt. Før han var det mye nesten, men da Tickan kom fikk han endret tankegangen her. Geir, Istvan, Raymond og de andre spillerne utviklet seg mye under Tickans tid. I tillegg var det han som åpnet opp for at flere kunne flytte til Sverige for å satse. Hans forbindelse til Halmstad har hjulpet mange, og dette ser vi fortsatt synergier av i dag. Nye norske spillere flytter dit til høsten også.
- plass i VM og 10. plass i EM under Tickan som trener, var historisk gode resultater for vårt landslag. Tickan er en trener av globalt kaliber. Han kunne vært landslagstrener i de aller største nasjonene, men valgte å jobbe mye med norsk bordtennis, og er blitt en sann Norges-venn. Det har gitt våre spillere et fortrinn i internasjonale konkurranser å ha Tickan på benken.
Jeg håper vi kan bruke Tickan på en del oppgaver videre også, for han har en enorm kompetanse, men det er også viktig å legge til at han er en fantastisk person i tillegg.
NBTFs styre har besluttet å tildele Tickan forbundets hederstegn, som er en veldig anerkjent æresbevisning.»
Til høsten vil vi komme tilbake med et stort portrettintervju av Tickan.
