«En av de beste kampene i moderne bordtennishistorie» uttalte den anerkjente kommentatoren Adam Bobrow etter at Truls hadde beseiret verdens høyest rangerte spiller, Lin Shidong i en forrykende sju-setter som endte 11-9 til svensken i avgjørende.
«Enhver bordtennistreners mareritt.» Enhver bordtennisleders mareritt.» Dette er karakteristikker jeg har hørt fra sentrale bordtennisfolk når de omtaler Truls Möregårdh. Jeg syns kanskje «enhver mostanders mareritt» er mest beskrivende når man snakker om svensken.
Truls Carl Eric Möregårdh som er hans fulle navn, ble født i Växjö i Småland i 2002, midt mellom Halmstad og Kalmar. Her begynte han å spille bordtennis i svært ung alder i klubbene BTK Frej og Dänningelanda BTK. Det viste seg tidlig at han var et eksepsjonelt talent. Han vant det som i praksis er EM for 11-åringer da han var ti år, og kopierte bragden året etter. På dette tidspunktet ble det allerede snakket om mega-talentet langt utenfor Sverige.
Foreldrene tok et tøft valg da Truls var tolv år, ved å flytte til Skåne slik at sønnen kunne satse videre i storklubben Eslöv. Dette skulle vise seg å være veldig viktig for hans videre karriere. Han ble den yngste spilleren som har debutert i Champions League gjennom alle tider. Enda mer imponerende var det at han som 19-åring spilte seg fram til finalen i VM i Houston, og med ei ranking som nummer 77 i verden. Aldri har en lavere ranket spiller tatt seg til en VM-finale. Her ble det tap mot Fan Zhendong, en spiller han noen år seinere også måtte se seg slått av i OL-finalen i Paris. Denne bordtenniskampen har blant de aller høyeste seertallene på TV i historien.
Etter tap i både VM- og OL-finalen, var det uten tvil den største triumfen Truls Möregårdh har opplevd da han i går slo selveste Lin Shidong i en forrykende bordtenniskamp i Malmö, noe som gjorde svensken til den første europeiske vinneren av ei WTT Smash-turnering i single. Det hele ble i ekte Truls Möregårdh-stil gjort så spektakulært som overhodet mulig, med rallyer som virkelig imponerte den fullsatte hallen. Det elleville publikummet, ganske likt fordelt mellom svensker og kinesere, skapte en perfekt atmosfære for finalen. Det var tydelig at den svenske stjerna satte pris på euforien blant tilskuerne da han avgjorde det hele med ei vanvittig ballveksling etter å ha brent et par matchballer.
Hva er det som gjør denne svensken så spesiell? Så omdiskutert og kontroversiell?
Det er flere årsaker til det. Truls Möregårdh er ikke på noen måte en A4-person. Utestengt fra Bundesliga for å ha spilt for klubber i to land uten tillatelse. Advarsel fra dopingmyndighetene i Sverige for å forsove seg til dopingtester. Flere offentlige krangler med det svenske forbundet. Dette har skapt mang ei overskrift i svenske aviser.
At Möregårdh til tider kan være krevende å arbeide med for trenere, ledere og lagkamerater er nok høyst sannsynlig. Alt dette gir imidlertid fansen seg fullstendig blaffen i. De liker den unge, selvsikre og litt cocky playmakeren som aldri spiller en kjedelig bordtenniskamp. Han er blitt den største europeiske profilen i WTT-sirkuset, og hans bad boy-image gjør han til en yndling, spesielt blant den unge kvinnelige delen av publikum, og de er ofte i klart flertall på de store turneringene.
Möregårdh har nesten alene sørget for at rekrutteringen til svensk bordtennis er bedre enn noen gang, med lange ventelister for å få spille, spesielt i storbyene. Han er blitt STIGA sin klart fremste promotør av bordtennisutstyr, og da vi for ei tid tilbake intervjuet ledelsen i STIGA, var de tydelige på at Truls bidro til veldig gode salgstall for den svenske leverandøren, som også trofast har sponset NBTF i mange tiår.
Foto: STIGA
Truls Möregårdh sørger for gode salgstall for den ikoniske Cypershape-racketen
Möregårdh viste som nevnt tidlig et unikt talent for bordtennis. Men han viste like tidlig noe annet, i likhet med tidligere stjerner som Waldner og Appelgren, gikk han sine egne veier. Han ville spille bordtennis fordi det var gøy, og var lite interessert i å terpe teknikk og spille øvelser i timevis. Jeg har sett noen treninger med han de siste årene, og han holder i stor grad på slik fortsatt.
Teknikken er ikke tatt ut av læreboka, grepet er mildt sagt uvanlig, han har ikke tempoet til de beste kineserne og han har til å være i verdenstoppen, et ganske middelmådig fotarbeid. Imidlertid har han en kreativitet og finesse det knapt finnes maken til i internasjonal bordtennis. Dette er årsaken til at han har spilt både VM- og OL-finale, og nå vinner WTT Smash. Og han er kun 23 år! Denne søndagskvelden i Malmö brøt han en barriere. Det kinesiske trenerteamet har fulgt han svært tett veldig lenge, for å avsløre svakheter i spillet. Hans variasjon medfører likevel at de aller beste kineserne ofte sliter mot han, slik vi så i denne forrykende finalen i Renaissance Arena.
Jeg har intervjuet Truls Möregårdh tre ganger. Jeg liker alltid å være godt forberedt til slike intervjuer, men det er vanskelig når man snakker med han. Han svarer ærlig, men har ofte noe overraskende å komme med. Ikke slik som de kinesiske spillerne som ofte har et par innøvde standarsfraser som er svært lite interessante å videreformidle.
Bordtennispampene kan mene hva de vil om Truls. Han er blitt den fremste profilen i internasjonal bordtennis. På kinesiske pikerom henger det nok like mange plakater av han som av Wang Chuqin og Lin Shidong.
Ingen av dagens spillere har vartet opp med like mange spektakulære ballvekslinger som Truls. Sist jeg intervjuet han, spurte jeg hva han selv syns var den aller beste ballen han hadde spilt. Han svarte at det utvilsomt var i kampen mot Kïrïll Gerrassïmenko under Waldner Cup i Oslo i desember i fjor.
Foto: Kevin Johansen
Mestermøtet: Truls og Tommy Urhaug spilte kamp under Waldner cup i fjor
Mange av de som leser denne artikkelen opplevde den kampen live, men for de som ikke gjorde det så var Truls på ballongen, slo en høy ball som skrudde tilbake over nettet til egen bordhalvdel. Gerassïmenko løp til andre siden av bordet og ventet til ballen var helt ved bordenden før han smashet knallhardt tilbake. Truls vurderte ballbanen, løp etter den og på mirakuløst vis nådde han ballen. Han skrudde den rundt Gerassïmenko som enda sto på motstanderens bordhalvdel, sikker på å ha vunnet poenget. Ballen traff bordet, og kasakhstaneren måtte bare konstatere at svensken tok poenget. Det var vill jubel i hallen etter dette, og selv Waldner som har sett det meste i en bordtennishall måpte av beundring for det Truls fikk til.
Foto: Brage Titlestad
Truls peker mot lagleder Jan Ove Waldner etter å ha spilt sin mest spektakulære ball noen gang under Waldner Cup i Oslo
Alle vi som liker spektakulær bordtennis, og som syns det er supert at vår idrett får stadig mer oppmerksomhet i media og at hallene er fullsatt med fans når de store turneringene spilles rundt i verden, vi har mye å takke Truls for. Han er blitt bordtennisens rockestjerne. Og karrieren hans har egentlig akkurat begynt…
