Det er ikke noen hvilken som helst klubb han skal til, heller. Team Beijing, der blant annet Ma Long og Wang Chuqin trener til daglig.
Vi tok en prat med den hardtsatsende Lørenskog-gutten etter at han nettopp hadde landet i Helsinki for å spille Finlandia Open.
Mathias, du spilte 4.divisjon så seint som i 2020. Nå spiller du for andre året på rad Finlandia Open med flagget på brystet. Du har hatt ei voldsom sportslig utvikling på disse årene!
-Ja, det har gått framover. Jeg vil si at jeg spesielt de siste to årene har hatt god progresjon. Jeg har fått trent godt over tid, så det gir resultater.
Hvor mye trener du egentlig i uka?
-Jeg vil anslå at jeg trener rundt 25 timer bordtennis i uka.
Og i år gjorde B-72 comeback i STIGA-ligaen for herrer, med deg på laget. I forrige måned tok du med deg flere fine seire, blant annet mot Jimmy Ojakangas og Rogers Andersson. Er dette de beste kampene du har spilt i Norge?
-Ja, det tror jeg. Jeg var veldig fornøyd både med resultatet og hvordan jeg spilte. Det er nok blant de beste matchene jeg har spilt.
Og i NM for senior i fjor så tok du deg helt til kvarten. Der møtte du Borgar. Hva er ambisjonen di for NM denne sesongen?
-Jeg var kanskje litt heldig i fjor. Martin (Frøseth) var syk, og jeg skulle møtt han i åttedels. Men jeg var fornøyd med femteplass i fjor, jeg slo blant andre Finn (Vetvik) for første gang. Ambisjonen er å ta meg minst like langt i år. Og så satser jeg selvsagt på medaljer i junior-NM, både for meg selv, men også i double, mix og lag for klubben min.
Hvem ser du på som dine fremste utfordrere?
-I senior er det klart at Borgar, Alex, Khai og Martin er vanskelige. I junior er det Khai igjen, men også Felix, Michael og Petter samt Sebastian. Jeg har ikke tatt NM-gull enda, så det er noe jeg har ambisjoner om.
Hvis vi spoler litt tilbake, f.eks. til da du var elleve år, så spilte du et rekruttstevne i Jevnaker. Du vant alle kampene dine, og på Jevnakers hjemmeside etterpå ble det påpekt at du satset mest på fotball. Når snudde det, og bordtennis fikk førsteprioritet hos deg?
-Ja, jeg spilte mye fotball før. Jeg syns vel etter hvert at jeg hadde bedre utvikling i bordtennis, og bordtennis var også mer gøy, så rundt tida da pandemien kom ble det bordtennis for fullt for meg.
I tillegg til STIGA-ligaen så spiller du 1.divisjon i Sverige. Akkurat nå er du nummer to på årets lagspiller i din divisjon. Hva syns du er annerledes med å spille i Sverige?
-Det er et helt annet spill i Sverige. Det tok tid for meg å tilpasse meg det, men nå syns jeg det fungerer fint. Jeg er veldig godt fornøyd med å spille oppe på laget. Med den matchkvoten jeg har nå, er ambisjonen min å spille Superettan neste sesong.
Og nå skal du til Kina. Det er ingen hvilken som helst klubb du velger, men den beste av dem alle, toppklubben i hovedstaden Beijing.
-Ja, dette er verdens beste klubb. Det blir en veldig stor opplevelse for meg.
Vet du egentlig hva du går til?
-Jeg har forberedt meg mye. Både treningsmessig og mentalt, men selvsagt blir det noe helt annet enn jeg er vant til. Det tar jeg som ei utfordring, jeg gleder meg.
Hvordan har du fått dette i stand?
-Fredrik Zhang er i klubben min, og han har veldig gode kontakter i Kina. Han har hjulpet mye med å realisere denne drømmen.
Dette koster jo mye penger. Hvordan har du fått til den økonomiske biten?
-Jeg har spart mye selv for å få dette til. Så har Bordtennisregion øst gått inn med noe midler. Jeg la saken fram for Andreas Bangsund som tente på det. Jeg er veldig takknemlig for at regionen har hjulpet meg.
Kan du si litt mer om hva opplegget i Kina blir?
-Det blir stort sett bordtennis hele dagen. Veldig mange timer med topp kinesisk sparring. Jeg blir der nede i 28 dager. Jeg setter meg på flyet fra København den 14. desember etter å ha spilt seriekamper i Sverige den helga.
Til slutt har vi spurt trener Sindre Åteigen om hvordan han vil beskrive Mathias:
«Mathias er en veldig ambisiøs spiller med gode verdier. Han bidrar veldig godt i spillergruppa, og trener hardt slik at han blir et forbilde for klubbkamerater. Det er også interessant å observere at mens han har vært den beste spilleren i treningsgruppa de siste par årene, har han samtidig vært den som har utviklet seg mest. Mathias avliver myten om at man ikke kan forbedre seg om man er best i gruppa.
Det hadde også vært fint om flere bidrar til finansieringa av treningsoppholdet.»
