Vi fikk tak i han mens han pakket ut etter en reise og samtidig pakket for neste tur.
Eirik, gratulerer med ny jobb i NBTF. Men hvordan var det å forlate Fokus BTK, klubben du har jobbet for så lenge?
-Det var veldig spesielt! Jeg brukte vel omtrent tre år fra jeg begynte å tenke seriøst på saken til jeg nå byttet jobb. Selv om det var både rart og vemodig, så visste jeg at det var på tide. Jeg trivdes åpenbart i Fokus, men en sånn type jobb ble i veldig stor grad en livsstil. Jeg har mange gode relasjoner i Fokus som vil bestå uavhengig av hvor jeg jobber. Samtidig må jeg trekke fram at årsaken til at jeg ble så lenge i jobben ikke bare handlet om trivsel, men også om en sterk organisasjon, mange flinke folk og gode forutsetninger for å jobbe og utvikle meg som trener. Nå var det imidlertid bra timing med et bytte. Da Fokus klarte å skaffe Emil Bergstrøm som erstatter også så slappet jeg av. Nå ser jeg framover!
Foto: Kevin Johansen
Selv om Eirik er tidligere Tysklands-proff og heltidsansatt trener, var det aldri et problem å ta på seg dugnadsjobbing. Her legger han gulv foran NM sist sesong sammen med en annen tidligere Bundesliga-proff, Geir Erlandsen
Før vi spør videre vil jeg spole tilbake til begynnelsen. Noen kjenner deg bare som Fokus-trener og tror kanskje det er der det hele begynte for deg. De som har litt innsikt i målføre, hører kanskje et snev av nordmøring i deg? Når det gjelder bordtennis startet det vel i Hjelset Fram for deg, en klubb som en gang hadde veldig store talenter og høy aktivitet. Kan du fortelle litt om dine første år i idretten?
-Hjelset er vel mer i Romsdalen, men mine foreldre er imidlertid nordmøringer (Tingvoll og Surnadal), så det har nok påvirket dialekten min.
Håkon Mork, en lærer på barneskolen, er hjernen bak bordtennisen på Hjelset på 90-tallet. Han dro i gang bordtennis i friminutter og gymtimer da jeg var ca. ti år gammel. Så startet han klubb, det ble stor bordtennisinteresse på skolen og jeg ble veldig ivrig. Det tok ikke lang tid før jeg begynte å spille turneringer. Skolemesterskapet var også en stor nasjonal greie da, og min klasse vant to ganger. Det er gode minner. Flere av kompisene mine var også gode i den alderen.
I tillegg til Håkon Mork så bidro foreldrene mine veldig mye, både for meg og i klubben. Med tiden ble det flere turneringer og reiser, og foreldrene mine stilte opp og la til rette for at jeg fikk satse så mye jeg ville. De har alltid støttet på en veldig god måte. Etter hvert ble det også mer samarbeid med Molde BTK. Der var det et større miljø med litt eldre spillere å høyere nivå. Terje Fossheim var trener. Jeg husker spesielt at jeg fikk trene mye med Olav Tømmerbakk, som på den tiden var klart bedre enn meg. Etter ungdomsskolen flyttet jeg til Oslo, begynte på NTG og skiftet klubb til Fokus BTK.
Foto: Kevin Johansen
I 2007 arrangerte Hjelset Fram Norgescup sammen med Molde BTK, i forbindelse med at HIF hadde 100-årsjubileum. Dette var det siste store bt-stevnet de arrangerte i bygda
Mora di, Tove, satt i forbundsstyret for ca. 30 år siden. Hun var veldig tydelig på at hun ville bo i regionen hun kom fra. Har du noen gang vurdert å flytte hjem og dra i gang aktiviteten i Hjelset igjen?
- Jeg hadde det helt supert på Hjelset i oppveksten. Samtidig har jeg trivdes godt i Oslo og Fokusmiljøet, så det har jeg ikke vurdert.
Det var bordtennisen som brakte deg til hovedstaden. Du spilte deg inn i Norgestoppen. Jeg husker at den kjipeste matchen jeg spilte i Eliteserien var mot deg. Så ble du også utenlandsproff. Kan du si litt om forskjellen du møtte da du flyttet til utlandet for å satse videre på bordtennis?
-En viktig forskjell for meg var at jeg ikke hadde en trener i de miljøene jeg flyttet til. Jeg hadde to perioder i Halmstad og en i Würzburg. Det var mange spillere begge steder som var bedre enn meg, men jeg hadde ikke en trener, som jeg hadde hjemme. Jeg trivdes godt de stedene jeg var, men skulle jeg valgt igjen hadde jeg forsøkt å oppsøke steder der jeg hadde hatt en trener.
Du valgte å takke ja til jobbtilbudet fra NBTF, men du hadde også et tilbud fra Bundesliga-klubben Grünwettersbach. Bundesliga-trenerne tjener opp til 90 000 Euro i året og coacher spillerne i verdens nest beste bordtennisliga. Kan du si litt om hvorfor du valgte landslagsjobben framfor Tyskland?
-Den summen stemmer ikke for min del, men jeg hadde fått en helt fin lønn. Det var rart å plutselig stå mellom to så gode alternativer. Hovedårsaken til at jeg landet på Norge er at vi har veldig spennende landslagsspillere i en god alder i Norge nå. De har jeg har lyst til å hjelpe videre, og samtidig selv være mer ute på den internasjonale arenaen.
Så har jeg mye erfaring med daglig trening og utvikling av unge spillere med internasjonale ambisjoner. Jeg håper jeg kan bidra litt med de erfaringene også til flere i bordtennis-Norge.
Dialogen med Gundars og NBTF var også positiv. Det ble lagt fram planer som jeg hadde lyst til å være en del av. Da ble det Norge, og jeg angrer ikke på det. Grunwettersbach hadde vært en veldig god utfordring for meg, og jeg er ydmyk for at de ville satse på meg, men jeg landet også på at jeg heller vil bli boende i Norge.
Du har lenge jobbet for den mest profesjonelle klubben i Norge ved siden av B-72. De fleste norske bordtennisklubbene har ikke ansatte trenere. I hvilken grad kan man utvikle kommende landslagsspillere i amatørklubber?
- Det er et stort spørsmål. Uten et godt treningsmiljø, og en trener er det naturligvis vanskeligere. Det krever en stor innsats av spilleren selv, og også av familien. Utvikling av klubbmiljøet og spilleren parallelt er jo å anbefale, hvis mulig. Så gjelder det å være kreativ med samarbeid med andre klubber, hente inn sparring, utnytte ferier til å trene andre steder osv.
Som klubbtrener prioriterte du ikke Norgescupen og Eliteserien for herrer. Som forbundsmann, hvor viktig vil du si at de turneringene er for utvikling av norske spillere?
-Igjen et stort spørsmål. Gode turneringer og bra seriespill nasjonalt er jo viktig. Samtidig må spillere med internasjonale ambisjoner også søke internasjonale referanser og matching. Det blir en balansegang, men jevnlig internasjonal matching er absolutt nødvendig for de med internasjonale ambisjoner. Jeg synes det virker spennende nå at Norge samarbeider med Sverige om Sweden Tour.
Jeg anbefaler hver klubb til å stake ut en filosofi og mål, og legge en konkurranseplan ut ifra det. Og så prioriterer man hva som er viktig for egne spillere og klubben. For best mulig utvikling gjelder det at spillerne får spilt flest mulig kamper mot relevant nivå, og at det blir tilstrekkelig med variasjon. Det er fort gjort at man bare gjør det man gjorde forrige sesong, og at det over en sesong blir for mange kamper mot de samme motstanderne, og for mange kamper mot irrelevant nivå. Det tror jeg er veldig hemmende for utvikling.
Som nevnt i ingressen er du mye på reise i jobben for å følge opp landslagsspillerne på internasjonale turneringer. Kan du si litt om hva jobben din ellers går ut på?
- Jobben består blant annet også av oppfølging og kontakt med landslagsspillere og tilhørende trenere. Det gjelder både de som er i utlandet, og de miljøene i Norge som har landslagsspillere eller potensielle, framtidige landslagsspillere. Så er det mye strategisk jobb og planlegging sammen med Gundars. Jeg har også Wang-treninger. I tillegg skal jeg være involvert i samlinger for yngre spillere, og noen tiltak i samarbeid med OLT for de beste spillerne.
Sist sesong vant både Martin, Khai og Alexander internasjonale turneringer. Borgar spiller i Europas største klubb og Christine spiller for det som trolig er i ferd med å bli den førende klubben i Sverige. Hva vil du si om potensialet for videre steg for våre landslagsspillere?
- Jeg vil si det er veldig stort potensial i landslagsgruppa nå! Det er superinteressant!
Foto: Kevin Johansen
Selv om Eirik er ny i jobben, har han allerede coachet landslagsspillerne lenge. Her med Martine og Christine under EM i Linz
Og for de unge norske spillerne som drømmer om landslagsplass og spill i utlandet; Hva kan du med din erfaring si om hva de bør gjøre?
- Jeg vil anbefale alle yngre til å så tidlig som mulig ta eierskap til egen utvikling og satsing. Samtidig er det viktig beholde gleden – satsing må ikke bli for alvorlig heller. Trening og spill/lek utenom fellestreninger synes jeg er en viktig del av helheten.
Så anbefaler jeg virkelig at du utvikler en stor interesse for eget spill, skaff gjerne forbilder som er mulig å «stjele» ting fra. Jeg tror også veldig på en sterk kobling mellom kamp og trening. Reflekter over og analyser kampene, og ta med informasjonen til trening. Og har du internasjonale mål så er det de internasjonale kampene som gir den viktigste informasjonen.
Servetrening og fysisk/motorisk trening gjelder det også å komme i gang med tidlig, gode rutiner på skadeforebygging blant annet. De fleste jeg har trent som har blitt best har tatt eierskap også til de delene tidlig.
Til slutt, hvordan ser reiseplanene dine ut resten av høsten?
-Har nettopp vært i China Open. Så blir det turneringer både i regi WTT og ETTU. ETTU Belgia Open og Finlandia Open er de turneringene mest størst tropper utover høsten.
Vi ønsker Eirik Ansnes masse lykke til i den viktige jobben han har tatt fatt på for NBTF og de beste spillerne våre!
