Tommy, du er vår mestvinnende utøver, og en av de det knyttes store forhåpninger til i Paris. Hvordan føler du at formen er nå rett før avreise?
-Formen er bra. Selv om det går en del tid til intervjuer akkurat nå, så har jeg fått trent godt over tid. Det kjennes bra ut. Vi reiser til Paris lørdag.
Du har vært med i dette gamet lenge nå. Hvordan klarer du å motivere deg for å fortsette på så høyt nivå, det krever mye trening?
-Ja, det krever mye. Men jeg får også mye igjen for det. Jeg har den samme motivasjonen nå som da jeg vant paralympisk gull i London i 2012. Forskjellen er at jeg føler meg tryggere nå, nervene plager meg ikke under kamper. Jeg syns hver treningsøkt er gøy. Det å forberede seg til kamp, alt ved det å drive idrett og å utvikle seg er noe jeg liker.
Det er jo unødvendig å presentere deg noe nærmere. Alle vet hvem du er. Det må jo være godt å vite at du har oppnådd så mye som du har i idretten?
-Ja, det er det. Jeg har oppnådd det meste, vunnet alt jeg har drømt om å vinne. Det fine med idrett er likevel at det alltid er noe å strekke seg etter. Man kan hele tiden trene mer og ikke minst bedre. Jeg liker å utvikle meg. Finne nye måter å gjøre ting på. Utvikle teknikken. Og så må man alltid finne noe som kan overraske motstanderen før store mesterskap.
Hvordan er den internasjonale para-bordtennisen nå sammenliknet med da du vant Paralympics i London i 2012?
-Nivået på para-bordtennis er veldig høyt nå. I min klasse er det knalltøft, og alle jeg kan møte i mesterskapet er helprofesjonelle spillere. Paralympics er også annerledes enn alle andre turneringer. Det er mer folk, mer oppmerksomhet. Alt er rett og slett bare mye større.
Du er jo den i teamet med mest erfaring. Det må være fint for de yngre på laget å ha en så rutinert spiller med til Paris?
-Jeg føler det er min oppgave å bidra til at de yngre i troppen føler seg trygge, og jeg kommer til å gi tips til dem om hvordan det blir å spille på en slik arena som vi møter i Paralympics. Det er viktig å gi noe tilbake til de utøverne som kommer etter.
I norsk bordtennis er alle enige om at ditt Paralympics-gull er den største norske bordtennisprestasjonen i historien. Dagbladet skrev jo etter London 2012 at det også var blant de største norske idrettsprestasjonene. Du har vunnet mye i din karriere. Hva vil du selv rangere som det nest beste av dine mesterskapsmedaljer?
-Da må jeg velge mellom to mesterskap; Mitt første EM-gull i -99 eller VM-gullet i 2002 i Taiwan. EM-gullet var helt uventet for andre. Jeg var ukjent og useedet. Det var også det som kvalifiserte meg til Sydney. Mitt første VM-gull var selvsagt også stort, men jeg tror jeg velger EM-gullet.
Kan du si noe om sine ambisjoner i Paris? Ville det vært like stort for deg å vinne på nytt nå etter at du har ei så stor trofesamling?
-Å vinne ville vært like gøy nå som i 2012. Nivået er så høyt nå, det er så vanskelig å hevde seg. Så på mange måter tror jeg det ville vært enda større nå.
Det var ei enorm feiring i hjembygda di etter London-gullet med ordfører og flere tusen deltakere. Vi er mange som håper du klarer å prestere det samme denne gangen.
-Ja, det var veldig gøy å bli feiret etter gullet i London. Jeg merker at mange følger med på oss når vi skal ut i så store mesterskap som Paralympics. Jeg blir ofte stoppet på gata av folk som kjenner meg igjen. Vi får mye medieomtale. Dette er også med på å styrke norsk para-idrett. Det gjør at vi får ekstra lyst til å prestere.
Man kan vel også si at det har skjedd mye med norsk para-bordtennis den tida du har vært aktiv?
-Ja, definitivt. Rolf Erik Paulsen brøytet vei for oss som kom etter han. Vi har prestert jevnt godt de siste tjue årene. Vi har vært i verdenstoppen i de klassene vi har spillere i. Det har vært gjort en stor jobb her. Det har ikke kommet gratis. Paralympics er like stort som OL. Vi spiller på de samme arenaene. Vi må trene like mye. Mange som deltar i Paralympics har måttet kjempe vel så hardt som de som deltok i OL. Jeg føler at den jobben jeg og mange lagkamerater og konkurrenter har gjort, med støtte fra flere hold, har bidratt til å gjøre para-idretten mer likeverdig med idrett for de uten funksjonsnedsettelser.
Hvordan føler du støtten fra NBTF og Olympiatoppen har vært i denne perioden?
-Olympiatoppen har støttet oss mye de siste 15 årene. Vi har hatt gode ressurser, men det kommer av at vi har prestert, vi har vunnet mange titler. NBTF bidrar med det de kan, og der sitter jo all bordtenniskompetansen som er ekstremt viktig for oss. Etter Tokyo så har også Summit vært til stor hjelp. Det har gitt oss ekstra ressurser og ført til at vi har mange bordtennisspillere i troppen til Paris.
Du har nevnt det høye nivået det er i din klasse. Kan du likevel si hvem dine aller argeste motstandere blir i South Paris Arena?
-Som sagt, alle kan slå alle. Dagsformen blir veldig viktig. Detaljer i forberedelsene avgjør også mye, de som er best der vinner oftest. Likevel vil jeg nok si at Valentin Baus fra Tyskland og Cheng fra Taiwan er de som blir aller hardest å slå. Kommer jeg til finalen er jeg ganske sikker på at en av dem vil være på andre siden av bordet.
Jeg er nødt til å avslutningsvis å stille deg et spørsmål veldig mange lurer på: Hvis du vinner gull i Paris, legger du da opp eller fortsetter du karrieren?
-Det spørsmålet har jeg fått noen ganger. Jeg har ikke tatt noen beslutning rundt det. Jeg må se an om motivasjonen er like stor. Det er også noe som må drøftes med familien. Vi på landslaget er veldig mye på reise, og må trene mye. Men det er også fantastisk å være toppidrettsutøver. Skal det bli satsing mot LA-28 så må det økonomiske være på plass. Man vil ikke ha mulighet til å hevde seg i Los Angeles om man ikke satser profesjonelt.
Paralympics kan du se på NRK1 og NRK-appen. Vi håper de norske spillerne presterer på sitt beste, og nok en gang viser at Norge er i verdenstoppen i para-bordtennis.
Intervjuet av Kevin Johansen
