Trondheim BTK er en klubb som har god erfaring med store bordtennis-arrangementer og har blant annet arrangert NM for yngre som er den største norske bordtennisturneringa vi har. Til Norgescupen kom det denne gang 200 spillere, noe som er veldig bra for et arrangement utenfor Østlandet. Det er svært positivt at så mange spillere får oppleve å delta på et NC-stevne med ei så flott ramme rundt som det Trondheim Spektrum skaper. Positivt var det også at både B-72 og Fokus deltok med spillere. De største klubbene i Norge er viktige for å gjøre våre stevner så store som mulig, både kvalitativt og kvantitativt.
Som vanlig var det Rolf Erik Paulsen som ledet an i dette store arrangementet, men han hadde med seg flere hjelpere enn vi har opplevd i en del tidligere stevner i Trondheim. Karl-Erik Rasmussen, Torstein Rønningen, Inge Witsøe og Danh Tran var sentrale medhjelpere til Roffe, og det var flere andre som hjalp til med gjennomføringa. Her har Trondheim BTK gjort en god jobb med å skaffe funksjonærer til et så stort arrangement.
I puljespillet var det ikke opprop av kamper. Det hele ble gjennomført gjennom en app man lastet ned, og dette fungerte i all hovedsak godt. Fordelen med det arrangørklubben her gjorde, var at det ble mye mindre forstyrrelser med opprop av kamper osv. ikke minst da C-klassen skulle arrangeres med hele 18 puljer. Alle vet at Roffe har svært stor kompetanse på IKT, så den tekniske løsningen var i trygge hender.
For en som undertegnede som har deltatt på Norgescup-stevner i 35 år, så var jeg på forhånd noe usikker på klasseinndelingen arrangøren denne gangen hadde valgt. Det var en rekke innlagte klasser, med rankingklasser både lørdag og søndag, og også en egen rankingdouble. Sistnevnte klasse skjønte jeg ikke helt hva var. Denne kunne man heller arrangert som en normal Herrer double.
Trondheim BTK har vært tydelige på at grepene de gjorde rundt klasseinndelingen ikke var tilfeldige. I Stiga Norgescup har seniorspillerne ofte kun en klasse å spille. Her fikk vi mulighetene til å spille flere klasser, og det var positivt. Det ga mange muligheter til flere kamper, og gjorde at flere fikk en god opplevelse i Trondheim.
Undertegnede innrømmer også at han var noe skeptisk til om tidsskjemaet skulle holde. Det holdt ikke, og var ca. en time forsinkelse hver dag. Isolert er ikke det noe stort problem. Verre var det at Gutter 15-finalen ble spilt mandag kveld i Lørenskog! Det var flaks at det ikke ble en guttefinale mellom en spiller fra f.eks. øst og en annen fra vest. Her burde den erfarne TD´en sett at å sette opp en offisiell Norgescup-klasse så seint søndag når det mest sannsynlig ville være utenbys spillere i finalen ikke kunne gå. Hele poenget med TD´er er å kvalitetssikre stevner og å unngå nettopp slike situasjoner.
Hva skal en Stiga Norgescup være? Dette har vært diskutert i årtier. Mange har ment at dette skal være elitestevner. Det var det ikke i Trondheim, og det var som vi har vært inne på heller ikke planen. Det er synd at topp 10 i de fleste klasser manglet på dette stevnet. Ca. 20 spillere var også opptatt med seriespill i Sverige denne helga.
Vi trenger flere elitestevner i Norge om vi skal få bedre spillere. Samtidig har vi ikke råd til å miste slike massemønstringer som det Trondheim BTK vartet opp med denne helga. Det er svært verdifullt for sporten at arrangøren klarer å samle så mange spillere til et stevne utenfor Østlandet. Forbundsstyret bør lande på en modell for hvordan vi gjør det videre, der også klubbenes inntjening må være med i diskusjonen. Med kun offisielle Norgescup-klasser vil det trolig være mindre attraktivt å søke på disse stevnene.
En ide kunne vært å kutte til to Stiga Norgescup hvert år, der NBTF kompenserte for inntektstap ved å gi et tilskudd til arrangøren. Og så avholdt man to Stiga bordtennisfestivaler, breddestevner med masse klasser, i tillegg.
Avslutningsvis vil vi takke arrangøren Trondheim BTK, med Roffe i spissen, for to hyggelige dager med masse bordtennis i Trondheim!
