Sportsjournalister har spredd om seg med superlativer om OL i Paris, det meste fortjent, for dette var helt ekstraordinært spektakulære leker. Kun tre år etter et dørgende kjedelig Tokyo-OL, takket vare korona-stengte stadioner, fikk man i Paris oppleve en folkefest av dimensjoner.
For vår idrett kan man trygt si at dette var tidenes bordtenniskonkurranse, ja det overgikk til og med Beijing i begeistret publikum, og TV-produksjonene var trolig det beste vi noen gang har sett. I samarbeid med ITTF har den franske arrangørkomiteen gjort et handtverk det står enorm respekt av, og bordtennis har virkelig blitt satt på kartet med utsolgt stadion i alle de 27 eventene som bordtenniskonkurransene var delt inn i. Det har vært flere redaksjonelle artikler om bordtennis i de store norske mediehusene som NRK og VG, og folk som ellers aldri ser bordtennis fulgte det fra TV-skjermen denne gang.
Truls Möregårdhs ballongslag mot Fan Zhendong gikk viralt og ga bordtennis ekstra god PR. De endelige seertallene er ikke klare, men bordtennis har trolig vært sett av over en milliard mennesker de to ukene det ble spilt i South Paris Arena 4.
Hvor står internasjonal bordtennis etter en slik suksess? WTT vil ha lettere for å selge TV-rettigheter og reklame til sine arrangementer. Ekstra viktig var det at det ikke ble helkinesisk finale i herrer single, for det øker seertallene på CCTV i Kina betraktelig.
Kina vant denne gang alle fem gullmedaljene det ble konkurrert i. Det er en opp fra Tokyo, da Japans mix-par vant et veldig populært gull på hjemmebane. Men betyr dette at Kina har blitt enda mer suveren i bordtennis? Nei! Ihvertfall ikke i herre-klassene.
Hvis vi begynner med mix var denne klassen, som har blitt enormt populær for publikum, det eneste Kina ikke hadde gull i innen bordtennis. Derfor satset de ekstra hardt på å ta hjem klassen og satte sine to høyest rankede spillere inn. De vant oppskriftsmessig, og som vi spådde på forhånd ble det kun asiatiske par i semifinalen, men den store overraskelsen var at Nord-Korea tok seg til finalen. De var det lavest rangerte paret siden de knapt har konkurrert sammen. -OLs største gåte, skrev Dagbladet om denne mystiske duoen som var umulig å få i tale. Det var synd at Jong Sik Ri ikke var kvalifisert i single, for han holdt tydeligvis svært høyt nivå. Og for nabolandet sør på den koreanske øya må det svi at det isolerte totalitære landet i nord tok et steg høyere på premiepallen enn dem selv. Det hadde vært interessant å vite om nordkoreanerne har fått se noe av dette paret. De viser nesten aldri idrett live i Nord-Korea av redsel for at deres utøvere skal tape. Gjør de det bra hender det at det vises i opptak, men innbyggerne er ikke på forhånd informert om at det i det hele tatt arrangeres et OL. Slik er det i et av verdens siste kommunist-regimer.
I damer single ble det slik vi også antydet på forhånd, total asiatisk dominans, med dobbelt kinesisk i finalen. Vi håpet på rumenske Bernadette Szocz, men hun røyk ut i åttedels slik at den eneste europeeren i kvarten var Polcanova fra Østerrike. I damer lag var det like stor asiatisk dominans, og Kina, Japan og Sør-Korea tok oppskriftsmessig medaljene. Her viste imidlertid både Sverige som slo ut Hong Kong, medaljevinner fra sist VM, og Tyskland positive tendenser.
I herrer single skulle vi få den store sensasjonen, det som gjorde at bordtennis nådde avisspaltene langt flere steder enn vi kunne drømt om. Truls Möregårdh slår ut toppseedede Wang Chuqin. Og det på en helt spektakulær måte! Storspill i resten av kampene medførte sølvmedalje. Mot Fan Zhendong var det lite å stille opp med i finalen, selv om svensken ihvertfall tok ett sett mer enn da de møttes i VM-finalen i Houston. Den tidligere Stord-spilleren er blitt kjendis langt ut over bordtennismiljøene rundt i verden etter Paris. Möregårdh har nå havnet på ei svært eksklusiv liste som en av kun tre europeiske spillere som har vært både i OL-finalen og VM-finalen i single, sammen med Jan Ove Waldner og Jean Phillippe Gatien.
Bronsen tok hjemmehåpet Felix Lebrun, til ellevill jubel fra en fullsatt arena med 6500 tilskuere. I herrer lag ble det de samme tre nasjonene som tok medaljene som i single, og samme valør. Kina vant selvsagt, men de måtte gjennom tre fem-settere mot svenskene i finalen, så de slet mer enn de fleste hadde regnet med på forhånd. Svenskenes storspill i semifinalen, der det sto 2-2 mot Japan og Anton Kjällberg skulle ut i en avgjørende kamp, vekket minner fra Champions League-finalen i år der han misset to matcballer som ville brakt trofeet til Düsseldorf. Denne gangen var svensken knallsterk mentalt og sikret finalen. Frankrike tok to medaljer i bordtennis, og det er de nok fornøyd med, selv om de definitivt hadde håper på en finale. Allerede første uke av lekene hadde Frankrike tatt flere OL-medaljer enn landet noen gang tidligere har gjort. Under bordtenniskampene var en rekke fremstående franskmenn tilskuere på tribunen, deriblant Zinedine Zidane.
Det landet som har størst grunn til å være skuffet med bordtennis i OL er tyskerne. De reiste denne gangen med tog til lekene. Vanligvis kjører de fem-seks staselige Audi S8. For tyskerne ble Paris uansett en total fiasko. Da vi intervjuet deres mektige sportsdirektør, Richard Prause, under lag-EM i Malmö i fjor, var han tydelig på at OL ble prioritert mye sterkere enn EM. Mens Lars Hielscher ledet et B-preget mannskap til sølv i Malmö, var hovedtrener Jörg Rosskopf hjemme i Tyskland og trente Dang Qui, Patrick Franzisca, Dimitrij Ovcharov og Benedikte Duda.
At Franzisca ikke ble tatt ut til Paris overrasket mange, spesielt med det spillet han viste i WTT-turneringene i vår. Da Tyskland ble slått ut I
i kvartfinalen i lagklassen av Sverige, var Franziskas kroppsspråk på tribunen ikke til å ta feil av.
Prause skal nå hjem og rapportere til presidenten i DTTB, Andreas Hain, og presidenten i Den tyske olympiske komite, Thomas Weikert, som er tidligere ITTF-president. Det blir spennende å se om det tyske bordtennisforbundet, som har over 70 heltidsansatte, gjør endringer i den sportslige ledelsen etter skuffelsen i Paris.
Timo Boll avsluttet sin internasjonale karriere, som har gjort han til den mestvinnende europeeren i bordtennis, uten en siste OL-medalje i premiesamlingen. Mye skader og verk i kroppen gjør at han ikke lenger klarer å trene hver dag, og da holder man ikke følge i toppidretten. Det internasjonale bordtennissirkuset blir ikke det samme uten Boll og Ma Long som også gir seg. Timo Boll klarte imidlertid noe som Ma Long aldri oppnådde, å vinne ei WTT-turnering. Men Long tok til gjengjeld sitt femte OL-gull og er med det historisk.
Neste sommer-OL blir i Los Angeles i 2028 og deretter blir det Brisbane i 2032, da satser vi alt på å ha norske spillere med!
