For våre utøvere ble dette det beste norske mesterskapet for de uten funksjonsnedsettelse på mange år.
Christine Kalvatn spiller sitt første senior-EM, og det gjør hun helt uten å vise usikkerhet i spillet. Christine spilte med stor variasjon i plasseringene, og hadde ingen respekt for mer erfarne spillere. Før EM uttalte hun at hun hadde metoder for å holde nervene under kontroll i viktige kamper. Det viste hun til gangs i Linz. Helga før EM bidro for øvrig Christine til en historisk seier for serielaget sitt i Sverige, Kosta. De vant sin første kamp i Pingisligaen, og Christine vant her double-kampen sammen med eneren på laget.
Martine Toftaker gjør etter min mening sitt beste mesterskap noen gang. Dette var veldig oppløftende etter at hun har vært skadet i en periode. Det er også godt nytt for seriespillet i Tyskland, der hun får svært god matching. Martine viste backhand-spill av klasse i Østerrike, og hun var også sterk i duellene. Hun vant mot en tysk spiller, og ledet 2-1 i sett og 9-10 i sin andre kamp mot tysk motstand (Sophia Klee).
Martine og Christine tok seg også til hovedrunden i double, som var veldig sterkt. Før EM skrev jeg at det norske herrelandslaget hadde spennende tider i møte med sine prestasjoner, til tross for at de var veldig unge sammenliknet med konkurrerende landslag. Jeg burde her også nevnt damelandslaget, for de viste virkelig flotte takter i Linz.
Martin Frøseth viser et veldig høyt maksnivå, og i den gode treningsgruppa i Halmstad får vi stadig rapporter om sterke gode prestasjoner. Mattias Falck skryter også av Martin, og sier han har gjort klare framskritt.
Khai Noah Lam står for den kanskje beste norske enkeltprestasjonen i EM da han slo finlenderen Alex Naumi som spiller i Pingisligaen, og har vært ranket rundt topp 200 i verden. Vi håper han får sin debut i Pingisligaen denne sesongen, selv om det er knalltøff konkurranse om plassene i Söderhamn, der han bor og trener.
Foto: Kevin Johansen
Borgar Haug gjør, nær sagt som vanlig, en veldig sterk prestasjon. Ikke minst i kampen mot den høyere rankede Luka Mladenovic, der Borgar vinner greit, etter å ha hentet inn «underläge» i to av settene. Borgar ypper seg også mot semi-seedede Darko Jorgic der Borgar hadde 10-8 i første sett, seinere i kampen vinner Borgar et sett, før det blir 10-12 i siste. Dette er en kamp der Borgar på en maksimal dag hadde vunnet.
Foto: Kevin Johansen
Det vi ser i samtlige kamper av de norske i Linz, er at ingen motstandere undervurderer våre spillere. Alle kjemper hardt, om må kjempe hardt, om de skal klare å vinne. Flere utenlandske trenere jeg snakket med var tydelige på at Norge har gjort framskritt. Mattias Falck uttalte også i et intervju at han ser at norske spillere tar mer for seg internasjonalt.
Det som gjør dette ekstra imponerende er at det skjer samtidig som europeisk bordtennis er på et historisk høyt nivå. Det finnes ikke noe bunn-nivå i Europa lengre, og egentlig heller ikke et medium-nivå. Alle spillerne i EM er enten veldig gode eller ekstremt gode.
Spillerne gjorde en kjempeinnsats i EM. Det kan og bør man riktignok forvente når vi sender våre beste kvinner og menn ut i verden. Prestasjonene derimot, kan man nesten ikke forvente eller forlange, men håpe på. Og her viste spillerne at de har tatt klare steg, samtlige av dem, på den internasjonale arenaen. Alle er også i gode treningsgrupper der de vil utvikle seg videre.
Når jeg intervjuer spillerne våre, både under EM, og i andre sammenhenger, er de fryktelig selvkritiske. Noen ganger syns jeg de er i overkant selvkritiske. Det er imidlertid slik det må være for toppidrettsutøvere. Den dagen de er fornøyde med seg selv har de nok vunnet sitt siste trofe.
Det er samtidig viktig at trenerteamet vårt påpeker at de har gjort gode prestasjoner, og at de har framgang, ikke bare i eget spill, men også sammenliknet med konkurrentene i Europa. Trenerteamet vårt gjorde for øvrig nok en gang en fremragende jobb i et mesterskap. Tickan har så mye erfaring på dette nivået at han gjør de riktige grepene i kamp hele tida. Time out på riktig tidspunkt, og en god taktisk plan. At en større bordtennisnasjon ikke har rappet han fra oss, er overraskende.
Eirik Ansnes som har masse erfaring fra norsk bordtennis, har kanskje ikke operert så mye på den internasjonale arenaen, men han gjorde også en veldig god figur i Østerrike. God taktisk analyse, slik vi kjenner han for i Norge, og en svært god relasjon til spillerne før, under og etter kampene. I pedagogikken er det etablert enighet om at god læring skjer hvis det utvikles god relasjonell kontakt mellom elev og lærer. Det samme er tilfelle i bordtennis. Det som gjør Ansnes til en så god trener, er altså ikke bare hans bordtennisfaglige kompetanse, men i stor grad også hans evne til relasjonell kontakt med spillerne. Jeg håper vi får se han mer på landslagsoppdrag i årene som kommer.
Også i dette mesterskapet måtte dommerne opp med det røde kortet. Felix Lebrun kaster racketen i led-displayet og blir diskvalifisert fra single-klassen, slik Anders Lind ble i forrige EM. Darko Jorgic sparker så hardt i bordet at de skvetter til på nabobordene midt under ei ballveksling. Han kunne blitt utvist, og burde kanskje blitt det. Sophia Klee får gult kort i kampen mot Martine, og får mer tilsnakk etter kampen for usportslig oppførsel.
De norske spillerne oppførte seg som vanlig eksemplarisk, ingen gule kort, ingen tilsnakk. Vi skal være stolte av hvordan våre spillere oppfører seg på den internasjonale arenaen.
Det var også inspirerende å se hvordan østerrikske bordtennisfans støttet opp om sine spillere under mesterskapet. Klubbene de østerrikske spillerne er medlem i, møtte opp og heiet fram sine klubbkamerater. Det var tydelig at hjemmehåpene satte pris på dette. Det kan være noe å tenke på for oss også. Når det skal arrangeres WTT Youth i Sandefjord til sommeren, så bør klubbkameratene møte opp å gi sin støtte til de som er tatt ut til å representere Norge. Før i tida, da vi var mye fattigere enn i dag, var det ikke uvanlig at det reiste 50 norske bordtennisfans og heide fram våre spillere i internasjonale mesterskap.
Med det ekstremt høye nivået det er på internasjonal bordtennis i dag, må de unge norske spillerne være tålmodige. Benedict Duda vinner sin første medalje i single i en alder av 30 år. Med den utviklingen våre spillere har hatt de siste årene, og den ekstremt harde, og dedikerte treningen de legger ned hver eneste dag, tror jeg vi har muligheter for medalje i EM om seks år, hvis de fortsetter satsingen. Vi kan ha mye å glede oss til for norsk bordtennis i årene som kommer!
Foto: Christian Ibenfeldt
I Linz: Kevin Johansen
