Alle visste at han har hatt et enormt potensiale etter at han vant Europa Topp 10 for juniorer i 2021, og WTT Youth Star Contender i Slovenia samme år.
Overgangen fra junior- til seniorbordtennis er imidlertid knalltøff, og det er ikke alle stortalenter som klarer å tilpasse seg større krav til tempo, variasjon og taktikk. Da Borussia Düsseldorf med den bordtennisfaglige kompetansen de innehar, signerte Borgar før fjorårssesongen, fikk vi som heier på norsk bordtennis bekreftet at det ikke bare var patriotisme som gjorde at vi mente Borgar var et eksepsjonelt talent.
Jeg har med egne øyne sett hvor godt Borgar har funnet seg til rette i den vakre tyske byen, øst for Rhinen, både sportslig og sosialt. Dette er noe klubbledelsen også har bekreftet når jeg har snakket med dem under hånden. Borgar vant sine debutkamper for rekordklubben, både i Bundesliga og i Champions League, og viste der at han kan spille under press.
Så var det en periode vår ener hadde en viss sportslig motgang. På mange måter toppet det seg under OL-kvalifiseringen i Sarajevo, der han tapte to sju-settere mot rumeneren Ovidio Ionescu og tyrkeren Ibrahim Günduz. Jeg var til stede i Sarajevo, og for Borgar var det en svært liten trøst at han spilte ekstremt godt, spesielt i kampen mot Ionescu, som har vært i EM-finalen i single og i VM-finalen i double. Den rutinerte rumeneren måtte ta ut absolutt alt, og han var så kjørt i de siste settene mot Borgar at han måtte sette seg ned i vannpausene.
Jeg hadde en lengre prat med Tickan etter de to kampene, og han var tydelig på at Borgar var så ung, at han enda trenger noe tid på dette nivået for å vinne slike jevne kamper. Likevel følte jeg at en del norske bordtennisfans begynte å tvile litt på Borgar etter Sarajevo. Det var mye nesten, var omkvedet. Og det hadde det for så vidt vært i en del kamper på det tidspunktet.
Det var imidlertid som om noe skjedde etter OL-kvaliken. I alle de tre neste WTT-stevnene slo Borgar ut topp 100-spillere, og viste at det slett ikke bare var nesten med han. Han klatret på verdensrankingen, og avsluttet sesongen på en veldig oppløftende måte. Årets sesong begynte enda bedre enn den forrige sluttet. I Tsjekkia fikk han etter min mening sitt definitive gjennombrudd på seniornivå internasjonalt med de vanvittig gode prestasjonene, der han tok seg til semifinale.
I første runde vant han oppskriftsmessig mot Kolodziejczyk, riktignok lå han under 1-2 i sett. I andre runde var det Kenzhigulov som sto på andre siden av bordet. Fortsatt en overkommelig motstand, og Borgar tok kampen 3-1. I neste runde var det et vesentlig større hinder mot japaneren Kenji Matsudaira som hadde slått ut sterke Lubomir Pistej i runden før. Borgar tok også denne kampen 3-1. Nå sto kvartfinalen for tur.
Jeg må være ærlig å si at jeg trodde det skulle stoppe her. Youzheng Huang er en Wang Chuqin-look alike, både i spillestil, utstyr og utseende. Borgar åpnet kampen med 2-11-tap, og ble også liggende under 1-2 i sett. Han hentet seg imidlertid inn igjen og tok de to neste settene, slik at han vant kampen mot kineseren. Uavhengig av gjeldende verdensranking, når kinesiske spillere sendes ut i verden for å konkurrere for landet, da er de vanvittig gode bordtennisspillere. Prestasjonen av Borgar i denne kampen er helt ekstrem! Hvis man ser bak resultatene blir det hele enda mer imponerende. Kineseren vant flere poeng totalt enn Borgar, han vant også flere poeng på egen serve og på motstanderens serve. Det betyr at Borgar i kampen har vunnet vesentlig flere av de viktige poengene, og det viser mental styrke. At dette skjer mot en kineser vi garantert kommer til å høre mer fra i årene som kommer, setter prestasjonen i et helt annet perspektiv. Fem av åtte spillere i kvartfinalene i dette WTT-stevnet var kinesere. I semifinalene var det tre kinesere… og Borgar Haug! Borgar kunne også vunnet semifinalen etter å ha ledet 2-0 i sett, men å i det hele tatt ta seg dit var rått!
Jeg har hele tiden trodd at Borgar i løpet av denne sesongen skulle spille seg inn i topp 100 på verdensrankingen. Fortsetter han dette spillet, vil det skje i løpet av kort tid! Å Være på topp 100 åpner nye dører, han blir invitert på enda større konkurranser, og det er liten tvil om at andre bordtennisklubber også følger med på han nå. Uansett vil Borgar få vesentlig mer spilletid i klubben denne sesongen enn han gjorde i debutsesongen.
Jeg vet at to andre Bundesliga-klubber jaktet hans signatur etter hans første sesong i Tyskland. Jeg håper den dyktige klubbledelsen i Düsseldorf tenker litt på dette når det skal forhandles om ny kontrakt for han til våren. Borgar fortjener en bedre kontrakt både i varighet og økonomisk.
Da jeg satt ringside i Sarajevo og så Borgars kamper, var det veldig tydelig at han hadde forbedret seg vesentlig i forsvarsspillet, på backhand og på servereturer, sammenliknet med under lag-EM året før. Og rapportene fra Düsseldorf er at han har trent svært godt i sommer, noe vi ser resultatet av nå.
Jeg snakker en del med Borgar, men jeg er usikker på om han er klar over hvor mye hans prestasjoner betyr for den oppvoksende bordtennisgenerasjonen her hjemme. På hver trening jeg er på i min egen klubb, snakker de yngre spillerne om siste kamp de har sett med Borgar. Jeg vet at det er tilfelle i en rekke andre klubber rundt i bordtennis-Norge også. Når Borgar spiller WTT-turneringer får jeg en massevis av SMSer fra folk som lurer på hvilket medie som sender fra kampene hans.
Borgar er en svært stor motiverende kraft for de yngre. Når han som startet i Hauketo kan ende opp i Europas fremste bordtennisklubb, så ser den yngre garde at det faktisk er mulig å lykkes internasjonalt for norske spillere. Jeg syns også det er kult å se Khai Noah Lam direkte på TV fra NM si at hans mål ikke er å bli like god som Borgar, men enda bedre, og Borgar klapper han på skuldra og sier at det er akkurat slik det skal sies.
Borgar er udiskutabel kaptein på et veldig spennende norsk herrelandslag der alle sammen nå bor og trener i svært gode bordtennismiljøer i utlandet. Under lag-EM i Malmö i fjor var dette det yngste landslaget av alle land som deltok. Det blir veldig artig å følge med på både Borgar, mens også hans landslagskolleger Martin Frøseth, Khai Noah Lam og Alexander Klerck Fransson i årene som kommer.
I oktober er det individuelt EM i Linz i Østerrike, og allerede der kan vi få mye å glede oss over av de hardtsatsende norske spillerne.
Borgar har tidlige uttalt at de gode resultatene til det norske para-landslaget gir han inspirasjon til å prestere selv. Vi satser på at Borgars fine resultater i det siste også inspirerer para-landslaget til å ta medaljer med hjem fra Paris.
