-Det gjør det utvilsom lettere når vi får gode resultater på flere plan. Selv om vi fortsatt har mange utfordringer, er det godt å se at noen piler peker oppover. Så dette skal vi være fornøyd med – både i styret, administrasjonen og ute i klubbene.
Men det er vel liten tvil om at disse resultatene ikke har kommet gratis?
-Det er mange som har jobbet mye for å oppnå dette, og vi bruker utvilsomt masse ressurser. Det har blitt satset ganske friskt på enkelte områder de siste årene etter corona-tiden, kanskje spesielt på arrangement og digitalisering, og vi håper jo at den gode trenden skal fortsette. Det jobbes tydeligvis godt ute i klubbene også, så vi må bare fortsette å støtte så godt vi kan. Det er delt ut mye økonomisk støtte, og klubbene er også ganske flinke å søke støtte andre steder.
Under NM for junior og eldre junior i Bergen denne våren intervjuet jeg flere av vinnerne. De uttrykte eksplisitt at de har OL i 2028 eller 2032 som mål. Er vi i ferd med å få en generasjon norske bordtennisspillere som har høye ambisjoner og tør å snakke om det?
-Jeg håper det. Og så håper jeg at også flere klubber etter hvert kan ha slike ambisjoner for spillerne sine. Uten tilrettelegging i egen klubb blir det vanskelig, og vi må nok begynne tidligere enn vi stort sett gjør i dag.
Vi burde egentlig begynt intervjuet med å gratulere deg og Laksevåg med et nytt seriemesterskap, men vi gjør det nå! Det var også du som satte inn matchballen i avgjørende kamp. Hvordan føltes det?
-Jeg har alltid sagt at å spille bordtennis er noe av det gøyeste jeg vet. Litt ekstra gøy blir det jo i en avgjørende kamp. Jeg har jo vært med på noen slike kamper tidligere og tapt flere av dem, så det er uten tvil kjekkere å vinne! Selv om det stort sett er de andre gutta på laget som har dratt lasset denne sesongen, var det gøy å kunne bidra med en god dag ved bordet.
Det ble i forkant av sluttspillet en viss diskusjon rundt avviklingen. Vil NBTF ta mer styring med gjennomføringen av Stiga-ligaen? Det er vel ikke så mange andre idretter at klubbene selv skal styre flaggskipet i idretten sin?
-Vi skal ha styringen samtidig som vi må høre på klubbene. Vi la nok kanskje for mye lit til at klubbene var enige om gjennomføringen i år, og får ta lærdom av det.
I fjor gjennomførte NBTF et veldig godt veteran-EM i Sandefjord, der maten var det eneste som gikk i dass, både bokstavelig og i overført betydning. Denne sommeren har det vært WTT Youth og NETU Youth, også disse i Sandefjord. Vil NBTF gjennomføre flere slike stevner i Norge i årene som kommer?
-Igjen: Jeg håper det. Vi skal nå ta en evaluering når vi har den fulle oversikten på økonomien, men personlig vil jeg gjerne ha mer. Det var flott å se nærmere 30 spillere fra Norge få sjansen til å ta opp kampen med verdenseliten. Jeg tror og håper at man tok ut masse lærdom av dette, noe jeg også tror er helt essensielt hvis vi noen gang skal nærme oss de beste. Vi trenger tidlig(ere) lærdom om hva som kreves.
Og når vi først er inne på Sandefjord; Denne sesongen var spillerne i flere klubber skuffet for ikke å få være med på den store samlerunden i Sandefjord. Vil flere lag få muligheter til det neste sesong?
-Det ser kanskje slik ut nå. Det var ikke planen i utgangspunktet, men vi mangler rett og slett arrangører for samlerundene våre. Spesielt Stiga-ligaen er utfordrende nå. Det medfører også mye ekstra arbeid for noen få som allerede gjør mye. Så lenge vi ikke får mer delaktighet fra klubbene blir det utfordrende. Men tanken er god og Ghassan er i gang med planlegging.
Ifølge terminlista skal det avholdes Waldner Cup i Norge i midten av desember. Kan du si noe mer om dette?
-Jeg kan nok si mer om ikke så alt for lenge, men vi har i hvert fall aldri vært nærmere enn vi er nå. Det jobbes intensivt i kulissene. Det er lagt ut litt «hint» på Facebook-siden til Waldner Cup nylig. Vi kommer nok med flere nyheter mot slutten av august.
Para-landslaget er norsk bordtennis´ store stolthet. Hva er dine ambisjoner for Paralympics?
-De selv har vel ambisjoner om to medaljer noe som også ligger i målene til sektor toppidrett. Så da må presidenten si det samme. «Veteranene» våre, Tommy og Aida, har jo vært ute en vinternatt før og vet hva de går til. I tillegg er det jo veldig gledelig at de får besøk av både Nora (som også var i Tokyo), Merethe og Jenny. Er spent på hva de kan få til, kanskje spesielt i double der medalje absolutt er mulig for våre regjerende europamestre.
Olympiatoppens målsettinger tilsier at de forventer at bordtennis alene skal ta nesten halvparten av de norske medaljene i Paris. Hvordan ser du for deg norsk para-bordtennis den dagen Tommy Urhaug og Aida Dahlen legger opp?
-Den dagen de gir seg vil det selvfølgelig merkes (både sportslig og potensielt økonomisk). Når det er sagt ser vi jo nå at flere har meldt seg på. I tillegg til de nevnte spillerne som allerede er kvalifisert til PL, banker Krizander kraftig på døren og vil nok ha ambisjoner om resultat allerede om fire år i Los Angeles. Og så har vi ikke gitt opp å overtale Tommy og Aida om videre satsing da – de er fortsatt unge.
Vi klarte dessverre ikke å kvalifisere oss til OL denne gangen heller. I ettertid har det vært en liten debatt om behov for mental trener på landslaget. Jeg foreslo dette i en artikkel som oppsummerte OL-kvaliken. I og med at de aller beste spillerne i verden bruker mentale trenere, så er det vel ingen grunn til at det skal føles som et nederlag om våre landslagsspillere også har mental trener?
-Absolutt ikke. Og våre beste bruker det jo også. Så vidt jeg vet benytter både Tommy og Borgar seg av dette. Men så er det jo snakk om ressurser også da - via Olympiatoppen får vi jo noe hjelp med para-landslaget. Ellers må man per i dag klare seg selv.
På anleggsfronten har det skjedd så mye for norsk bordtennis denne sesongen, at det ikke er plass til å ramse opp alle de nye hallene som enten er åpnet eller under bygging. Gir dette fundamentet for å nå det langsiktige målet om 10 000 bordtennisspillere her i landet, som jeg føler vi har snakket om siden jeg var nyfødt?
-Vi har aldri hatt flere permanente bordtennishaller, noe som selvfølgelig er utrolig bra. Dette gir oss i hvert fall bedre muligheter for å oppnå høyere medlemstall. Dagens styre har vel et litt mindre mål på kort sikt med 6500 medlemmer, men 10 000 hadde vært fint det. Men vi trenger mer enn bare haller: vi trenger folk som driver aktiviteten – dette er fortsatt den viktigste faktoren for økte medlemstall. Jeg håper virkelig at vi får en liten oppblomstring i Bergen-området fremover med ny hall til både Laksevåg og Fjell. I Rogaland ser vi allerede en økning i aktivitet med to ny haller de siste to årene.
I sesongen som nå er avsluttet har det vært en del nasjonale stevner som har vart fra morgen til kveld. I et par tilfeller har man faktisk ikke klart å bli ferdig, og finaler har vært spilt uka etter. Dette virker som et gufs fra fortida, der stevner aldri tok slutt. Vil NBTF ta mer grep om kvalitetskontrollen av arrangørene?
-Vi jobber med dette. Vi ønsker en person som har et overordnet ansvar for våre stevner.
Jeg har vært rundt på en del bordtennisarrangementer i utlandet de siste årene og snakket med folk høyt oppe i ETTU og ITTF. Det er ei unison framsnakking av deg som president. Er du klar for nye oppgaver i for eksempel ETTU-styret?
-Folkene du snakker med er vel ganske høflige, vil jeg si da. Samtidig tror jeg det blir lagt merke til at vi er mer aktive på arrangement-fronten og bidrar i debatten internasjonalt. Men jeg tror nok at jeg skal konsentrere meg om norsk bordtennis også fremover. Det er mer enn nok å jobbe med her hjemme.
Hva vil presidenten selv si har vært høydepunktet for norsk bordtennis den sesongen vi nå avslutter?
-Personlig synes jeg det allerede nevnte WTT-arrangementet var en ny milepæl for oss. Vi er gode på arrangement hvis vi går inn for det. Det har også vært gøy å følge med på Borgar sin utvikling i en av verdens beste klubber. Likevel håper jeg at jeg over sommeren kan si at PL var det absolutte høydepunktet!
Og hva gleder du deg mest til å jobbe videre med til høsten?
-Jeg håper vi i løpet av sesongen får «landet» satsingen vår på Stupa og at alle arrangør-klubbene får en forenklet hverdag. Overgangen vil jo kreve litt, men som tidligere nevnt: denne fornyelsen trenger vi! Ellers skal vi se på organiseringen i både administrasjon og på landslag, samt jobbe videre med bedre arrangementer (vi må bl.a. ta stilling til om vi ønsker å gå videre med WTT). Men rosinen i pølsen finner utvilsomt sted 14.-15. desember i Oslo… forhåpentligvis.
Vi ønsker bordtennispresident Christian Ibenfeldt en god og velfortjent sommerferie, etter nok en hektisk sesong som øverste leder for vår idrett her i landet!
