Karl Børre, gratulerer med ny jobb! Før vi går mer inn på det, kan du først fortelle hvordan du kom inn i bordtennisen?
-Tusen takk! Jeg er en klassisk "bordtennispappa"! Ungene startet med bordtennis i Larkollen, og jeg slengte meg med. Et dommerkurs og et stevnearrangørkurs, så var det i gang!
Og nå forlater du en trygg og «behagelig» jobb i Skatteetaten for å jobbe med idrettsadministrasjon på heltid. Hva var det som lokket deg til det?
-Først og fremst var det vanskelig å si nei når muligheten dukket opp! Jeg synes oppgavene er både spennende, utviklende og givende, og hadde rett og slett lysten og motivasjonen som skulle til. Timingen var også veldig god. Dersom jeg skulle "gjøre noe annet", så måtte det nesten bli nå. Og så tror jeg at jeg har noe å tilføre på utvikling av organisasjonen, og hvordan vi skal lykkes med å skape bordtennisglede for alle.
Kan du kort fortelle litt om hva jobben konkret vil bestå i?
-Kort og konkret, ja! Overordnet handler det om å implementere strategien. Se på hvilke grep vi må gjøre for faktisk å skape bordtennisglede for alle. Hente inn kunnskap fra klubbene og andre miljøer, legge fram forslag og aller viktigst - gjennomføre forslagene! Akkurat nå handler det mye om få på plass nye løsninger på turnerings- og serieadministrasjon, bl.a. i samarbeid med Stupa. Og så handler det om å utvikle aktivitetstilbudet vårt, inkludert nasjonale og internasjonale turneringer. Litt lengre fram må vi klare å nå nye grupper.
Jeg føler at det fortsatt er en del usikkerhet og uavklarte spørsmål om Stupa rundt i klubbene. Hvordan skal NBTF sikre at klubbene får tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter til å bruke Stupa, og når kan vi forvente at dette er rullet ut for fullt?
-Først må jeg si at det var helt nødvendig å gjøre endringer nå! Seriesystemet er det mest komplekse og vanskeligste, men også det som hastet mest. Vi valgte å "kjøre på" fra seriestart. Vi var sikre på at vi ville få inn alle resultatene på en ok måte, men forventet også at vi ville oppdage mye som måtte rettes på. Det stemte jo greit! Akkurat nå sitter vi sammen med Stupa og gjør endringer og tilpasninger f.eks. på søkefunksjoner, visning på mobil, oversettelser, regler og ikke minst automatisk flyt mellom lisens, ranking og seriesystemet. Så må vi også se litt på hva som er de smarte grepene vi kan gjøre i hallen for at alle skal være komfortable. Noen har ment at vi burde vente til alt var ferdig testet og 100 %. Vurderingen vår var at det ville gitt oss et dyrere og dårligere sluttprodukt. Målet er at seriesystemet skal være "godkjent" til jul. Turneringssystemet er en litt annen sak, siden det ligner litt mer på det man gjør i andre land. Vi har de samme utfordringene når det gjelder integrering med lisens og ranking. Fornebu har allerede tatt i bruk turneringssystemet, og det skal også brukes bl.a. i regioncup 1 i region Øst. NBTF-stevnene vil etter alt å dømme bruke dette turneringssystemet fra nyttår. Turneringssystemet er nok noe man må bruke for å lære. Vi kommer til å inkludere det i stevnearrangementskursene, få på plass en manual, og også kjøre en del skulder-ved-skulder .
Veteran-EM i Sandefjord satte virkelig bordtennis-Norge på kartet internasjonalt som en veldig god arrangør av mesterskap. Kan vi forvente noe seniormesterskap til Norge nå når du er heltidsansatt i NBTF?
-Hadde ikke det vært kult? Det er selvsagt en drøm, og en ikke helt urealistisk drøm. Det viktige spørsmålet er "hvorfor". Hva skal vi med et seniormesterskap i Norge? Hvordan tenker vi at det skal være med på å oppfylle strategien vår? Sveriges tilnærming til toppturneringer er at det skal gi mediedekning og oppmerksomhet de ellers ikke ville fått. For å få til det må man også ha med utøvere helt i toppen. De har bygget stein for stein fra World cup i Halmstad i 2015, via lag-VM og lag-EM i Malmø i 2023, og har langt på vei lykkes. Det er ikke åpenbart at et VM ville ha gitt denne typen effekt i Norge akkurat nå. Men kanskje vi kan drømme om et lag-EM i Norge? Ingenting er utelukket, men vi må vite hva vi ønsker å oppnå! Vi er også opptatt av at det skal være bærekraftig personellmessig og økonomisk å gjennomføre denne typen events. Vi kom godt ned på beina etter veteran-EM. Et seniormesterskap har et helt annet budsjett, og krever også at nasjonale myndigheter er med på laget.
Jeg kan minne om at ITTF nå ber om kandidatsøknader til VM i 2027, -28 og -29. Bare et lite hint…
ETTUs fungerende president, portugiseren Pedro Moura, har uttalt at en sterkt medvirkende faktor for at de har internasjonale toppspillere, er at de for en del år siden begynte å arrangere internasjonale stevner. WTT Youth og NETU Youth i Sandefjord sist sommer ga rundt 30 norske spillere internasjonal kamperfaring. Selv om slike arrangementer koster litt, må det jo være en glimrende arena for utvikling av våre spillere
-Ja, nettopp. Dette er en annen tilnærming. Vi tror det er smart å gi mange ungdommer internasjonal erfaring på hjemmebane. Spillere, trenere, dommere og arrangører fikk mye påfyll her, bl.a. gjennom "Unge trenere"-prosjektet. WTT Youth Contender har nok "kommet for å bli" en stund. Og så må vi se på tilbud i alderen der vi mister mange spillere. Hvilke tilbud skal vi gi der? Hvordan holder vi på de som blir seniorer? Hele poenget med all aktivitet er å oppfylle strategien vår, å få ut positiv effekt. Jeg har veldig stor tro på effekten av denne typen arrangementer, men jeg mener på ingen måte at det er det eneste virkemiddelet vi skal bruke.
Norsk bordtennis har flere veldig kompetente dommere. Jeg har selv vært publikum på VM og sett deg dømme kamper der, blant annet i Budapest i 2019. Dommerne er veldig viktige for å holde høy kvalitet på våre turneringer. Du som selv har erfaring her, hva skal til for å beholde og rekruttere dyktige norske bordtennisdommere?
-Jeg er jo enig med deg der, at det er viktig for all idrett å ha gode dommere som tilfører merverdi. Beholde og rekruttere dommere gjør vi ved å gi de interessante og viktige oppgaver! Her gjør dommerkomiteen med Rune Wågelsby i spissen en god jobb.
Våre para-utøvere hadde fantastiske resultater i Paris. Er det på tide at vi gir dem en skikkelig godbit på hjemmebane igjen, jeg tenker her på å arrangere et nytt para Norwegian Open?
-Paris var fantastisk! Fantastiske resultater, og spennende å følge både våre egne og flere av de andre klassene. Paraturneringer er selvsagt på lista over det som bør vurderes, men her også må vi ta en diskusjon på hva vi ønsker å oppnå. Jeg trenger å sjekke litt ut hvilke muligheter vi har, og hva som gir best effekt. Vi har nok kompetanse og kapasitet til å gjennomføre en Fa20-turnering hvis vi vil. En annen tilnærming er turneringer etter mal fra Malmø Open, der man kan delta uten å ha en internasjonal klassifisering. Vi må rett og slett ta noen diskusjoner på det, og så får jeg svare mer konkret litt senere!
Når jeg har vært i Tyskland og sett Borgar Haug spille, har jeg katt meg imponere av de svært gode arrangementene rundt seriekampene i Bundesliga. Er tida inne for å ta grep i det norske seriespillet?
-Seriespillet i Norge går jo så det suser! Vi har mange lag, og høy aktivitet. Jeg tror ikke at vi skal gjøre veldig store endringer i seriespillet som sådan! Men du tenker kanskje mest på Stigaligaene? Bundesliga herrer er jo i en særstilling når det gjelder publikumsinteresse og profesjonalitet. Nå begynner jeg å gjenta meg selv kjenner jeg, men også her må vi bestemme oss for hva vi vil! Både for Stigaligaene og mesterskapene kommer jeg til å hente inn synspunkter fra klubbene og andre interessenter, se på hvordan vi best kan nå målene våre og balansere alle hensynene opp mot hverandre. Jeg ser jo at det er ganske mange som sitter på den smarteste løsningen etter eget syn, og ofte er den helt motsatt av det andre mener. Dette må vi bort fra. Den eneste måten å gjøre det på er å legge en god plan, forankre planen, gjennomføre og holde fast ved den.
Uavhengig av dette så er jeg jo enig i at det er et potensial her, ikke minst på å få folk til å komme å se på!
I min sivile jobb er jeg hovedverneombud, og har ansvar for å påse at medarbeidernes helse blir ivaretatt på arbeidsplassen. Jeg så deg i aksjon i forkant av, og under veteran-EM i Sandefjord. Det var ikke akkurat noen 8 til 4-jobb du hadde. Er du i stand til å kople av innimellom, og hva gjør du isåfall da?
-Hehe, sånn er det enten man er frivillig eller ansatt i idretten vel? Veteran-EM var en skikkelig energiboost og en boble for mange av oss. Man samler opplevelser, energi og kunnskap som man kan leve på lenge, men man blir utkjørt også. Avkobling for meg er å være hjemme i Larkollen med familie og venner. Og så er vi veldig "flinke" til å reise både kort og langt - og så ofte vi kan. Om det blir stille nok i hodet så går det med noen bøker også. Det går også rykter om at jeg lytter til en god del rar musikk!
Til slutt, hva var det første du gjorde da du kom på kontoret på Ullevaal på din første arbeidsdag denne uka?
-Aller først en prat med Bengt om status. Deretter diverse forsøk på komme inn på administrative systemer på Idrettens Hus, og å skaffe meg ting jeg trenger. I den jobben jeg har nå, MÅ jeg ha en whiteboardtavle! Analogt og gammeldags, men et verktøy som funker som fy. Det var vel den første timen. Resten av dagen ble brukt til videreutvikling av seriesystemet sammen med Anshu Gulia fra Stupa. Han er i Norge i oktober, og vi blir sittende på samme kontor stort sett hele tiden. Så man kan vel si at det var noenlunde "rett på"!
