For oss som spilte bordtennis på 80- og 90-tallet var det ingen over og ingen ved siden av Waldner. Da han spilte seg fram til finalen i VM i 1987 befestet han for alvor sin posisjon i internasjonal bordtennis, og han spilte tre VM-finaler på rad.
På bordtennistreningene hjemme i Tromsø, og det var garantert det samme i Bergen, i Lørenskog og overalt ellers i Norge og Europa, var det Waldner, Waldner, Waldner. Mitt første møte med Waldner var en ren tilfeldighet. Jeg var i Stockholm og gikk til en bordtennisbutikk der jeg kjøpte biografien om nettopp Waldner. Tilbake i sentrum av byen, helt ut av det blå, traff jeg legenden i egen høye person. Han ble litt overrasket da jeg dro fram boka og ba om signaturen hans.
Neste gang jeg traff han var en like stor tilfeldighet. Jeg hadde vært en tur i min andre hjemby, Granada, og på flyet hjem fra Malaga ble jeg sittende ved siden av Waldner. Han hadde vært i Costa del Sol og spilt golf med Mikael Appelgren. Det ble en fire timers veldig interessant prat om bordtennis på den flyturen.
Under Waldner Cup i Nydalen tok hovedpersonen seg god tid til et langt intervju med oss. Han har klare meninger om bordtennis, og hans egen cup er uten tvil et prosjekt som kan løfte bordtennis til enda større høyder.
Jan-Ove, det er en stor ære å få intervjue deg, og først må jeg si tusen takk for at dere valgte å legge historiens første Waldner cup til Norge!
-Takk, vi liker oss her, og spillerne har klart uttrykt at de syns det er fint her i Oslo. De setter stor pris på å være med på Waldner Cup. For mange av det er det deres første tur til Norge.
På grunn av uforutsette ting har jo Waldner Cup blitt utsatt et par ganger. Vi er veldig glade for at dere ikke ga opp, slik at fansen kunne samles i Oslo for denne begivenheten!
-Vi ville virkelig få til dette. Nils Otterstad som leder organisasjonen har gjort en kjempejobb med å få dette til. Og så har masse frivillige folk bidratt. NBTF og Oslo BTK har virkelig jobbet godt.
Svensk og europeisk bordtennis ble liggende langt bak kineserne etter at du la opp. Hvordan syns du utviklingen går nå?
-Det går uten tvil bedre. Sverige tok to medaljer i OL i bordtennis. Ingen andre idretter uten svømming gjorde det samme, men de har mange flere øvelser.
Da du vant OL-gull, var du den eneste fra Sverige som vant gull.
-Ja, bordtennis har vært viktig for svensk suksess i internasjonal idrett.
Hvis vi ser på toppbordtennis i dag sammenliknet med da du var på topp, ville du hevdet deg i dag? Du var jo ekstremt god i å utvikle idretten.
-Ja, bordtennis er uten tvil annerledes nå. Jeg passet kanskje bedre den gang, tempoet var litt lavere. Nå er det mindre variasjon i spillet, de fleste spiller ganske likt. Før hadde man flere spilletyper. Men jeg tror egentlig jeg skulle klart å tilpasse meg dagens bordtennis også.
Du hadde jo et overtak mot kineserne i mye av din karriere?
-Ja, kineserne spiller litt som roboter. Jeg er ganske god mot den type spillere, jeg brukte variasjon og kreativitet for å spille dem ut.
Da jeg intervjuet Ilia Lupulesko under OL-kvaliken i Sarajevo, sa han at du uten tvil er verdens største bordtennisspiller i historien. Spesielt siden du hadde vært best i verden mot flere generasjoner kinesere.
-Jeg er helt enig med Lupulesko, han har peiling, sier Waldner og ler godt. Men ja, jeg klarte å holde det internasjonale toppnivået ganske lenge.
Hvem har betydd mest for deg i karrieren, det er jo på mange måter slik at du var forut for trenerne. Du utviklet idretten videre.
-Jeg vil nok si at han som lærte meg å spille da jeg var nybegynner har betydd mest. Spillet ble jo endret flere ganger mens jeg var aktiv, det var overgang til større baller, ny serveregel, spill til elleve poeng osv.
Og hvordan syns du Waldner Cup har gått her i Oslo?
-Det ble alt vi drømte om!
