ETTU hadde fått solgt TV-rettighetene til hele 19 land. De dyreste billettene for å se Final Four kostet 100 euro. Bordtennis er virkelig på vei opp som publikumsidrett i Tyskland.
Saarlandhalle i Saarbrücken var arenaen der nyskapningen Final Four skulle avgjøres. Denne byen er etter Düsseldorf det sterkeste sentrum for tysk bordtennis. Klubben er regjerende mester i Champions League, og har vært i finalen tre av de fire siste sesongene. Det er også i denne byen både Donic og Tibhar har sine fabrikker.
Tre tyske og ett østerriksk lag hadde spilt seg til semifinalene. Først ut var Borussia Düsseldorf mot outsideren Solex Consult TTC Wiener Neustadt. Dette var en litt skummel kamp for tyskerne. Alle snakket om de tre sterke tyske lagene, ingen nevnte at østerrikerne har tatt seg til semifinalen ved å slå flere antatt sterkere lag. Danny Heister satte opp Timo Boll, Anton Källberg og Dang Qui til denne kampen. Med andre ord spilte Qui som tienderanket i verden, treer på laget!
At det tyske laget var favoritter illustreres best med at de er ranket som nummer 10, 14 og 26 i verden. Wiener Neustadt stilte med Aleksandr Khanin som ikke har internasjonal ranking, Frane Kojic som er ranket som nummer 277 og Ivor Bahn som er nummer 362 på verdensrankinga. Med andre ord skulle dette bli rått parti. Regnet tilskuerne med.
Noe som gjør idrett og bordtennis så spennende, er at rankinga betyr lite når kampen starter. Det var nok klokt av Heister å sette rutinerte Boll opp til å åpne forestillinga, og han kontrollerte inn en 3-0-seier mot Frane Kojic. Så skulle Ivor Bahn ut som Anton Källberg, nummer 362 mot nummer 14 på verdensrankinga. Källberg var akkurat ankommet fra WTT i Sør-Korea der han tapte i første runde mot Liang Jingkun. Riktignok med 9-11 i femte sett. Jingkun vant som kjent hele turneringa, og Källberg var faktisk den spilleren som ga han tøffest fight.
348 plasser i forskjell på rankinga hjalp ikke svensken i det hele tatt i Saarbrücken. Han tapte i strake sett. Ivor Bahn og fansen til laget jublet stort. Wiener Neustadt øynet håp om den virkelig store sensasjonen. Källberg virket sliten og stresset. Han gjorde mange upressede feil. Det spørs om det er lurt å hele tida bruke spillere med jet lag for Borussia Düsseldorf. Det samme skjedde da de tapte hjemme mot Bad Königshofen i Bundesliga for kort tid siden. Både Borgar Haug og Kay Stumper har fått trent godt og samlet energi mens de andre var i Asia.
Dang Qui sørget for tysk ledelse igjen med 3-0 mot Khanin, og deretter gjorde Källberg det godt igjen ved å slå Frane Kojic med 11-9, 11-8 og 13-11. Hadde han tapt den kampen ville han neppe fått spille finalen.
For det østerrikske laget var dette uansett en enorm opplevelse. De har en tilskuerkapasitet i sin hall på 150 personer. I Saarbrücken spilte de for 2300 bordtennisfans, og flere hadde tatt turen fra Østerrike for å heie på sitt lag.
I den andre semifinalen skulle det bli en heftig batalje mellom to tyske lag. TTC Neu Ulm med Truls Möregårdh, Dimitrij Ovtcharoc og Quadri Aruna skulle spille mot hjemmefavoritt og tittelforsvarer Saarbrücken. De stilte med Darko Jorgic, Patrick Franzisca og Eduard Ionescu. Sistnevnte var nok sett på som det svake leddet i laget, men han har spilt svært godt i WTT i år og er klart på vei oppover rankinga.
Saarbrücken er et fleridrettslag, og fotballaget deres slo denne sesongen ut selveste Bayern München i andre runde i den tyske cupen. For TTC Neu Ulm var denne helga spesiell. Klubben ble startet i 2019 av en medieeier som ville skape noe ekstraordinært med spektakulære spillere. Egentlig var dette noe bordtennisen sårt trengte. Men som så ofte med slike storsatsinger står ikke budsjettet i stil med ambisjonene. Klubben hadde også både Harimoto og Lin Yun-Ju i stallen.
Klubben havnet på kant med det tyske forbundet og fikk en bot på 20 000 Euro etter at Möregårdh også hadde spilt for sin svenske klubb i fjor, uten at dette var godkjent. Det hele endte med at de trakk laget og fikk tillatelse av ETTU til å kun spille Champions League. Nå blir det ikke mer av det heller, så dette var siste dans for Neu Ulm, som Möregårdh selv formulerte det. Det var veldig interessert i å vinne i sin siste sesong med klubben. Dimitrij Ovtcharov har allerede signert for hardtsatsende Fulda neste sesong.
Möregårdh ga publikum virkelig valuta for inngangsbilletten. En forrykende åpningskamp mot Darko Jorgic med en rekke spektakulære rallies endte med 3-1-seier til svensken. I neste kamp var de like langt da Ovtcharov ikke hang med mot landslagskollega Patrick Franzisca, og tapte -4, -8 og -5.
Tredje kamp ble veldig spesiell. Storfavoritt Quadri Aruna, mannen som var i kvartfinalen i sist VM og har vært topp 10 i verden, mot unge og enda urutinerte Eduard Ionescu. Kampen bølget fram og tilbake og det sto 2-2 i sett. I Champions League spiller de da et tie break, første mann til seks poeng og en serve hver. Man må ikke vinne med to poeng. Selvsagt måtte det stå 5-5 og rumeneren hadde serven, vant poenget og dermed en overraskende seier. Det var stor jubel fra hjemmepublikummet, og Saarbrücken var i ledelsen i lagkampen.
En Truls Möregårdh i kalasform sikret orden i rekkene etter 3-1 mot Franziska i en fantastisk kamp. Dermed skulle Ovtcharov og Jorgic avgjøre hvem som skulle møte Borussia Düsseldorf i finalen. Ovtcharov hadde en elendig dag på jobben, og tapte nok en gang 3-0. Dermed ble Champions League-finalen 2024 en blåkopi av fjoråret: Saarbrücken mot Borussia Düsseldorf.
Første kamp ut i finalen var Dang Qui mot Darko Jorgic. Et enormt tempo i kampen fra første ball. Jorgic´ vanvittige backhand sikret mange poenger, og han gikk opp til 2-0 i sett. Publikum løftet han fram og Qui virket noe rådvill. Heister ba om noen taktiske endringer før tredje sett, og Qui reduserte til 1-2. I fjerde sett hadde Jorgic to matchballer, men Qui tok tre strake, og plutselig hadde han settball. Da tok imidlertid Jorgic de tre neste, godt hjulpet av et ellevilt publikum. 1-0 til Saarbrücken.
Da jeg for kort tid siden intervjuet Borussia Düsseldorfs manager, Andreas Preuss, spurte jeg om ikke de burde gå for å arrangere Final Four i Düsseldorf etter hvert. Da svarte han at de hadde så mange prosjekter og arrangementer at det ikke var kapasitet for mer. Det har han sikkert rett i, men det er ingen tvil om at Saarbrücken hadde en betydelig fordel av hjemmepublikumet.
Neste kamp gikk mellom Anton Källberg og Patrick Franziska. Kun to plasser skilte dem på verdensrankinga. I fjorårets finale ledet svensken 2-0 før tyskeren satte i gang maskineriet og hentet det inn til 3-2-seier. Det var avgjørende for Düsseldorf at Källberg vant, for å holde dem inne i kampen. Han begynte imidlertid like dårlig som dagen før. Første sett var knusende 1-11, og hans tyske motspiller hadde ingen problemer med å avgjøre. Også i andre sett var Franzisca den offensive, mens Källberg var mer passiv og avventende. Düsseldorf-trener Danny Heister tok en time out som ikke fungerte, og tyskeren gikk opp i 10-8. Her var han heldig da Källberg presset han på ballongen, men Franzisca fikk en kantball. 2-0 i sett, og Düsseldorf-spillerne, deriblant Borgar Haug, så bekymret ut.
I tredje startet Källberg bra og gikk opp i 5-1 før Franzisca tok seks strake poeng. Svensken slet tidvis med tempoet til Franzisca, og da det i tillegg ble noen dårlige servereturer ble det 3-0 til «Fran». Saarbrücken hadde virkelig festet grepet om Champions League-trofeet igjen.
Jeg mener det er grunn til å stille spørsmålstegn ved oppsettet til Borussia Düsseldorf. Jeg har sett flere Bundesliga-kamper i det siste der Anton Källberg har spilt direkte svakt. Han glimter tidvis til, men det er perioder der han ikke henger med. Kanskje burde Timo Boll vært plassert «oppe» slik at han fikk to matcher, eller de kunne brukt Borgar eller Kay stumper. Det er naturligvis lett å være etterpåklok, og Danny Heister kjenner selvsagt laget sitt best.
I tredje kamp spilte Timo Boll, mens Saarbrücken valgte å bruke japaneren Yuto Miramatsu, i stedet for Eduard Ionescu som spilte så sterkt dagen før. Miramatsu er def-spiller og de er det ikke mange igjen av på dette nivået. Det var altså både en def og en penneskaft-spiller i denne Champions League-finalen, noe som er veldig bra for mangfoldet i bordtennis. Publikum likte tydelig de lange ballvekslingene japaneren skapte mot Timo Boll. Til tross for legendariske Bolls rutine, vant japaneren første sett. Nå så det bekmørkt ut for Borussia Düsseldorf. I andre sett spilte Boll mer tålmodig og tok en 11-8-seier etter flere fine ballvekslinger.
I tredje sett ledet Boll komfortabelt, men japaneren begynte å åpne selv, og hadde en kvalitet i forehand-loopen som sikret han flere poeng. Til slutt vant Boll likevel settet 11-8. I fjerde kontrollerte Timo Boll kampen og sikret redusering for Borussia Düsseldorf, 1-2.
I fjerde kamp spilte Dang Qui mot Patrick Franzisca. To landslagskolleger altså, der det var Qui som hadde det store presset på seg. Allerede fra første ball så vi at «Fran» spilte med mye mer energi og kom til med åpninger. Qui virket i likhet med Källberg mer passiv. I tillegg viste «Fran» at han har like god backhand som Jorgic, og da blir det knalltøft for Qui. Greit første-sett til «Fran».
Qui tok andre sett 11-7, og nå kunne Borussia Düsseldorf ane håp igjen. Han kjempet seg mer og mer inn i kampen og tok tre sett og seier.
Nå sto det plutselig 2-2 i lagkampen, Borussia Düsseldorf hadde utliknet. Det hele skulle nå avgjøres med en siste kamp mellom Källberg og Jorgic. De fleste holdt nok Jorgic som en ørliten favoritt basert på hvordan de hadde spilt disse to dagene. Han tok også første sett, men så klarte Anton Källberg å jobbe seg inn i kampen med seier i de to neste settene. Jorgic slet, og nå var plutselig Borussia Düsseldorf i førersetet etter å ha ligget under med to kamper. I fjerde sett skulle det skje noe som Anton Källberg kommer til å tenke på lenge. Han spilte seg fram til to matchballer og kunne bli helten som avgjorde denne sesongens Champions League. Jorgic viste en vanvittig stayer-evne og tok fire strake baller foran et hjemmepublikum i fullstendig ekstase.
Timo Boll hadde på forhånd lovet publikum valuta for billettpengene, og det fikk de til fulle. Hitchcock kunne ikke regissert dette bedre. Man måtte nå inn i et avgjørende tie break til seks poeng, en serve hver og man måtte ikke vinne med to poeng. Man misunner ikke spillerne det presset de må ha følt i dette tilfellet. Toppidretten kan være brutal. I dag ble det verst for svenske Anton Källberg som tapte tie breaket 3-6 og dermed kunne Saarbrücken nok en gang løfte Champions league-trofeet.
Det blir altså ingen trippel på Borussia Düsseldorf i år, men de har fortsatt mulighet for å ta seriemesterskapet. Da er det nettopp Saarbrücken de må forsere. Finalen der spilles 30. juni i Frankfurt.
Nyvinningen Final Four i Champions League var en ubetinget suksess både sportslig, for publikum og som arrangement. Det nærmer seg tida for sluttspill i Norge også. Vi håper de som skal arrangere kamper der så på ettu-tv i helga og fikk inspirasjon og ideer til hvordan det skal gjøres.
Borgar Haug fikk dessverre ikke spille denne helga, til tross for at han ikke har tapt kamper i Champions League i år. Det viser hvor tøff konkurranse det er i laget hans. Men han har samlet mye erfaring med å oppleve stemningen, forberedelsene og fått være med på det hele fra benken. Han har mange år foran seg på dette nivået.
