I Martine og Christines kamp tapte de riktignok første sett etter ei litt forsiktig åpning, men de hevet seg betraktelig i andre, med komfortable 11-6. I neste sett kom de ganske kraftig bakpå med 5-9, før de begynte opphentingen. 5-9 ble til 9-9 etter flere gode server av det norske paret. Dessverre klarte det belgisk-nederlandske paret å mobilisere slik at de tok settet 11-9 likevel.
I fjerde sett startet Martine og Christine svært sterkt, og ledet hele 8-3. Motstanderne spiste opp litt av ledelsen etter iherdig innsats, men på 8-5 vant det norske paret to poeng etter hverandre på veldig godt plasserte looper av Martine. På settball viste både Martine og Christine internasjonal toppklasse med et voldsomt angrepsspill som ga høye bifall fra publikum i arenaen. Våre spillere hadde utliknet, og det med helt knakende godt doublespill!
Femte sett ble en rysare som selv Hitchcock ikke kunne regissert bedre. Det lå i kortene at det ville bli jevnt. 3-3, 5-5. På 7-5 til Norge tok den nederlandske coachen time out, som hjalp for Degraff og Men, det ble 7-7. Christine hadde på veien flere gode server, som motstanderen slo i nettet. Våre jenter gikk opp i 8-7, men så ble det to poengtap på rad, og nå tok Eirik Ansnes time out. To time out´er på fem baller viser litt av nerven i kampen.
Norge fikk matchball mot til 9-10. Før mesterskapet uttalte Christine at hun hadde sine metoder for å holde nervene under kontroll. Det viste hun til fulle på matchball mot, da hun vartet opp med en veldig god forehand loop, og det sto 10-10. Alt av publikum fulgte nå med på denne kampen. Våre spillere viste nok en gang null redsel og gikk direkte i angrep. Norsk poeng og
matchball. Her var det fortsatt ingen nervøsitet å spore. Martine angrep med en hard forehand-loop, motstanderne gjorde alt de kunne for å forsvare seg, men Christine svarte med en kontant knallhard rak loop som de ikke har noen sjanse til å ta.
Martine og Christine hadde snudd det! Det ble norsk seier! Resultatet er fantastisk i seg selv. Enda kulere syns jeg er måten våre spillere vinner på. De ligger under, men snur det. De har matchball mot, men vinner. Og på de tre siste, aller viktigste ballene så spiller de sin aller beste bordtennis helt uten nerver. Dette var en seier som bør huskes. Det var synd det ikke var flere nordmenn på tribunen som kunne opplevd dette, for det var tydelig at den nøytrale bordtennisfansen likte det de så.
Borgar er direktekvalifisert for hovedrunden med sin belgiske makker, men Martin Frøseth og Khai Noah Lam skulle ut i kamp like etter at Martine og Christine hadde spilt. Også dette ble en skikkelig godbit for publikum, og vi så at folk flyttet seg nærmere bord 3, der kampen skulle spilles. Alle skjønte at det kom til å bli en kamp med mange fine, lange ballvekslinger. Det norske paret skulle nemlig ut mot grekeren Konstantinos Angelakis og slovakeren Yang Wang. Hvis dette ikke sier leserne noe, kan det informeres om at vi snakker om to def-spillere.
I første sett slet våre spillere litt med å finne ut av disse to deffene, der en spiller med korte, og den andre med lange nubber. Det var mye rar skru i alle varianter. I andre sett var det et helt annet norsk par som kom til bordet, og konstellasjonen Khai mot Wang og Martin mot Angelakis fungerte vesentlig bedre, sett med norske øyne.
Foto: Kevin JohansenKhai server og han og Martin ga det gresk-slovakiske def-paret en god fight
Martin og Khai gikk opp i en 5-2-ledelse. Det var vanvittige ballvekslinger, men motstanderne jobbet seg inn i kampen. Khai hadde to svært gode serve-returer på 5-5, slik at Norge var i ledelsen igjen. Det ble 8-6 og 9-7 til våre spillere, etter en enorm serveretur av Martin. Det var tydelig at taktikken til det norske paret var å loope diagonalt langt ut mot sidene, slik at motstanderne måtte jobbe mer. Martin og Khai tok settet 11-8. Dette var særdeles sterkt av de norske, mot noen av de vanskeligste motstanderne de kunne få i turneringa.
I tredje sett tok Wang og Angelakis mer styring i kampen. De skjønte at de måtte kjempe hardt for seieren, og det var tydelig at de slett ikke ville ha en fem-settskamp mot nordmennene. Motstanderne var oppe i 9-4, før våre begynte å hente inn. Det ble til slutt 7-11, men spesielt ballen til 5-9 var enorm av Martin og Khai.
I fjerde sett hadde deffene funnet mer ut av hvordan våre gutter spilte, og de varierte enda mer. Det ble mye triksing og sideskru. Repertoaret til Wang og Angelakis er enormt, og de kommer hele tida med noe nytt underveis. De ledet 6-1, og Khai og Martin slet med å komme gjennom dem. Det førte til at de ble litt passive, og da endte det 6-11.
Likevel, tidvis storspill av de norske mot et veldig vanskelig og uvanlig doublepar. Bortsett fra resultatet er slike kamper med på å gjøre internasjonal bordtennis mer uforutsigbar og underholdende.
Etter kampen kunne våre gutter si at de ikke gikk til bordet for å ha en fin opplevelse, men for å vinne kampen. De var ærlige på at motstanderne var vanskelige å lese. Hadde de hatt mer erfaring mot denne typen spillere, ville de kunne lest skru enda bedre, og da kunne de vunnet. Uansett, de gjennomførte en kamp der de tidvis presterte på veldig høyt nivå.
