Bengt har jobbet profesjonelt på alle nivåer i norsk bordtennis, fra klubb, via krets til forbund. Olav har som den eneste i Norge tatt bordtennisutdanning på hovedfagsnivå på Idrettshøyskolen.
Bengt og Olav, dere har begge vært tungt involvert i idretten vår så lenge jeg kan huske, og jeg har vært med på dette i 40 år. Først, hvordan vil dere beskrive norsk bordtennis i dag, sammenliknet med for 20 år siden?
-Bengt: Vi er ikke dårligere i dag på herresiden, på damesiden har vi noe svakere bredde i toppen.
-Olav: Det er ikke helt enkelt å sammenlikne prestasjonsnivået i ulike epoker. Borgar holder veldig høyt nivå. De beste juniorene er også gode, Martin, Khai, Sebastian og Michael. Christine viser lovende takter, og husk hvor høyt Martine er ranket i Europa i sin klasse! Samtidig syns jeg generelt at prestasjonene svinger litt for mye. Det er et generasjonsgap, der vi ikke kontinuerlig produserer gode spillere i Norge.
Hvis vi ser over kjølen, hvordan er de beste i norsk bordtennis sammenliknet med svenskene?
-Bengt: Khai og Martin holder samme nivå som svenskene på sin alder. Det blir også spennende å følge med på Christines prestasjoner i svensk serie. Hun er på et lag som satser hardt, og vi håper hun får spille mye og matche seg på høyt nivå.
-Olav: Borgar var jo en av de beste spillerene i Pingisligaen i hans siste sesong der. Det ville vært utenkelig for ti, 20 eller 30 år siden at en norsk spiller dominerte Pingisligaen! Utfordringen for oss er at vi har for få spillere som satser 100%. Mine studier viste at svenskene har trent dobbelt så mye som norske spillere i førpubertal alder. Studien ble gjort for flere tiår siden, men vi starter nok litt for sent med høy treningsmengde også i dag. Da blir det mye å ta igjen for våre spillere. Våre beste spillere som f.eks. Borgar, har imidlertid ikke trent noe mindre enn svenskene.
Vil dere nevne noen norske klubber som utmerker seg i positiv retning her?
-Bengt: Fokus har vært gode veldig lenge. B-72 har noe spennende på gang. Fornebu er også gode. Jeg vil likevel her også nevne en klubb fra distriktet, Tingvoll. Se hva de har fått til. De vant lagklassen i junior-NM, dette hadde ingen regnet med for noen år siden. Det er også bra for kvaliteten på norsk bordtennis at vi har nye klubber som presser de store etablerte klubbene. Trondheim er også en klubb som har alle forutsetninger for å bli virkelig god.
-Olav: Jeg er enig i det Bengt nevner, men jeg må også nevne min egen klubb, Fornebu. Det vi har klart godt er å holde på de gode seniorspillerne, og det er ei definert målsetting. De er veldig viktige for å skape gode treningsgrupper. De bidrar til at yngre spillere oppnår det som kalles adapsjon, at de tilpasser seg et høyere nivå. Jeg tror B-72 vil bli sterke i årene som kommer. De har fått en stor sponsor som vil bidra til å løfte klubben – de har gode trenere og mange unge utøvere trener to pass pr. dag.
Vet de ambisiøse norske spillerne hva som skal til for å lykkes internasjonalt?
-Bengt: Spillerne vet at det er krevende for de ser jo at vi ikke har hatt veldig mange som har lyktes ute. Samtidig er det muligheter for de som trener mye, men det er også veldig viktig at klubbene har dyktige trenere. Det er også viktig at man trener riktig, og utvikler god teknikk tidlig.
-Olav: Internasjonal bordtennis er helt ekstrem, nivået er skyhøyt. Vi ser likevel at Borgar nå nærmer seg de aller beste mer og mer. Min store drøm er at vi skal få en bordtennisens svar på Casper Ruud, det ville også gjort bordtennis til en større medieidrett. Det er viktig at klubber som har store talenter som vil satse hardt, er villige til å investere midler i slike spillere. De må matches på høyest mulig nivå fra tidlig alder. Mange spillere blir dullet litt mye med. Spillerne må foreta tøffe prioriteringer for å kunne nå langt.
Hva skal til for å få flere spillere som presterer internasjonalt?
-Bengt: Vi trenger en seks-sju klubber som trener veldig bra, med kvalifiserte trenere. Mange klubber har også midler. Vi har forutsetningene for å få det til, men da kan vi ikke bare ha rekruttklubber.
-Olav: I vår klubb, Fornebu, er vi opptatte av at spillere skal ha mulighet til å satse ved siden av studier og deltidsjobb. Vi har ansatt spillere med stillingsbrøker på rundt 20 prosent, slik at de har litt midler til satsingen. Se på Alex. Vi hadde han her i en periode, og nå har han fått motivasjonen tilbake. Nå satser han for fullt i Sverige, og debuterer forhåpentligvis i Pingisligaen denne sesongen. Vi hjelper også familier med dårlig råd. De betaler kun medlemskap. «Alle skal med!», er vårt motto.
Veldig mange av våre gode spillere slutter tidlig med bordtennis. Hva kan vi gjøre for å endre på dette?
-Bengt: Det må tilrettelegge for spillerne, også etter at de er ferdig med juniorklassen. Et godt seriespill er viktig her. Sverige har gjort mye bra på dette området.
-Olav: Vi må ta godt vare på medlemmene. Tar vi godt vare på medlemmene – får vi flere. Det er ikke noe poeng å være en ren rekrutteringsklubb hvor folk slutter i 18 års alder – det er som senior det er viktigst å være god. De klubbene som har mulighet bør bruke ungdom som trenere og betale dem litt for det. Vi må se på hele verdiskapningen i norsk bordtennis. Dyktige trenere og ledere er veldig viktige for at vi skal skape bedre spillere. Jeg er også opptatt av at vi må skape en kultur for å prestere, en vinnerkultur. Jeg bruker ofte – se deg selv i speilet og ta ansvar for din egen fremgang i livet – og ikke legg skylden utenfor deg selv. Jeg har også stor tro på det å skape et positivt miljø utenom treningene. Det at spillerne gjør noe sosialt sammen, klubbturer for eksempel. På slike arrangementer kan alle være med. For å låne et begrep fra Nils Arne Eggen, vi må bruke godfoten til alle – og sette pris på at folk er forskjellige. Tenkes det likt – tenkes det lite.
