ITTF var først ute av de internasjonale særforbundene til å jobbe mot apartheid i Sør-Afrika etter at ITTF i 1936 tok klart standpunkt mot raseskillepolitikken. I 1956 ble det tatt ut et raseblandet sør-afrikansk landslag i bordtennis, noe som regnes som den første seieren i kampen mot apartheid. Etter at Nelson Mandela slapp fri i 1990 ga ITTF to wild cards til sør-afrikanske bordtennisspillere slik at Louis Botha og Cheryl Roberts, en hvit og en svart spiller, fikk representere landet i OL i Barcelona.
Dette er kun andre gangen bordtennis-VM arrangeres på det afrikanske kontinentet. Forrige gang var for hele 84 år siden, den gang var VM i Egypt. Afrikansk bordtennis har hatt store framganger de siste årene, noe som også har vært ITTFs ambisjon, der man ønsker at idretten vår skal bli mer global. Ved sist VM i Houston nådde Quadri Aruna fra Nigeria kvartfinalen, som første afrikaner noensinne. Det var mye symbolikk i at to afrikanere spilte åpningskampen i dette VM, Sør-Afrikas egen Dean Levy og Ibrahima Diaw fra Senegal.
ITTFs delegasjoner har vært på besøk en rekke ganger fram mot VM for å kvalitetssikre arrangementet, og de rapporterer at alt er i skjønneste orden for at de fremste bordtennisspillerne i verden nå skal kjempe om medaljene og de fem pokalene det spilles om; Geist Prize, som er pokalen til vinner av damer single; pokalen ble donert av presidenten i det ungarske bordtennisforbundet i 1931, St. Brides Vase som deles ut til vinneren av herre single; denne pokalen ble donert av den eksklusive bordtennisklubben St. Bride i London helt tilbake i 1929.
Så er det Iran Cup som gis til vinnerne av herrer double og i to år har vært i Kristian Karlssons og Mattias Falcks besittelse. Denne ble donert av sjahen av Iran i 1947, mens W.J. Pope Trophy deles ut til vinneren av damer double, pokalen ble donert av ITTFs generalsekretær i 1948. Endelig har vi Heydusek Cup som gis til vinnerparet i mix double, og den ble også donert i 1948, av sekretæren i det tsjekkoslovakiske forbundet.
Mix double har fått en betydelig oppsving publikumsmessig de siste årene med utsolgte stadioner i mix-finalene i VM og høye seertall på fjernsyn. Ikke minst var dette tilfelle under den svært populære hjemmeseieren til Japan under OL i Tokyo i mix-klassen.
Historisk troner naturligvis Kina øverst i medaljestatistikken for bordtennis-VM. De har til sammen vunnet hele 420 medaljer, derav 151 VM-gull. Ungarn er nummer to med 201 VM-medaljer, av dem 68 gull. Ungarn var den store bordtennismakten fram til japanerne tok over på 60-tallet, og Kina begynte å dominere fra 1973. Til sammen 37 nasjoner har vunnet VM-medaljer i bordtennis siden det første mesterskapet i 1926.
Det sies ofte at Ma Long er den største bordtennisspilleren gjennom tidene. Ifølge statistikken stemmer ikke dette. Victor Barna fra Ungarn er klart størst med hele 41 VM-medaljer, derav 22 gull! Ma Long har totalt 17 medaljer, derav 13 gull fordelt på single, double og lag. Forskjellen er at Ma Long hele tida har spilt mens det er to år mellom hvert VM. Barna konkurrerte på ei tid da man spilte årlige verdensmesterskap.
På damesiden har Angelica Rozeanu fra Romania vunnet flest medaljer med 30, mens Mária Mednyánszky fra Ungarn har 18 gull, ett mer enn Rozeanu.
Det er imidlertid lenge siden europerne vant dameklassen i VM, faktisk må han helt tilbake til 1957, sist det skjedde. Da vant Rozeanu sitt siste VM-gull. På herresiden vant som kjent Werner Schlager fra Østerrike så seint som i 2003. Gledelig for Europa er også at det har vært svensker i de to siste VM-finalene, henholdsvis Mattias Falck i Budapest i 2019 og Truls Möregårdh i Houston i 2021. Ekstra gledelig er det jo at det ble svensk gull i double sist VM med Falck og Karlsson og at det for første gang siden 2003 ble spilt en VM-finale uten kineserne i og med at det var et koreansk par svenskene møtte i finalen i Houston.
Ikke alle er klar over hvor stor bordtennis-VM har blitt mediemessig. VM i 2019 ble vist på TV i 145 land. Over 265 millioner TV-seere så kamper under Houston-VM, Youtube-videoer fra mesterskapet ble sett over 80 millioner ganger, og VM ble kommentert på facebook mer enn 27 millioner ganger. Bordtennis-VM er her blant de aller største sportsbegivenhetene i verden.
I tillegg til svenskene som er regjerende verdensmestere i double, er det Fan Zhendong som skal prøve å forsvare sin tittel i single. Det samme skal Wang Manyu for damene. Manyu vant også damer double sammen med Sun Yingsha fra Kina. Mix ble sist gang vunnet av Sun Yingsha og Wang Chuqin.
Hvem er favoritter denne gang? Det er liten tvil om at kineserne er favoritter i alle klasser. På damesiden er de nok enda noe større favoritter enn på herresiden, for blant herrene er det ikke-kinesere som med jevne mellomrom vinner kamper mot kineserne.
Fan Shendong, Wang Chuqin og Ma Long er de tre øverst rankede herrespillerne. Det vil være svært overraskende om ikke en av dem blir verdensmester. Ma Long spiller sitt siste VM. Den kinesiske landslagsledelsen har vært tydelige på at de satser på yngre krefter mot Paris OL, og selv for en med Ma Longs meritter holder ikke det på det kinesiske landslaget. Han fikk heller ikke spille i Houston for to år siden, til tross for at han da var regjerende verdensmester og olympisk mester. Så tøft er det å spille seg inn på det kinesiske laget. Den eneste grunnen til at han likevel får spille nå er at han vant den kinesiske VM-kvaliken ei tid tilbake.
Ma Long har et klart psykisk overtak på sine kinesiske lagkamerater. Kineserne har i tillegg Liang Jinkun og Lin Gaooyuan, men de har hittil ikke vist seg sterke nok mentalt i de store mesterskapene. Koreanerne bruker alltid å komme med noen overraskelser i VM, selv om de har vist tidvis svak form denne våren. Lim Jonghoon eller Jang Woojin er kanskje deres sterkeste kort for tiden, men de har også brukt å ha ukjente størrelser internasjonalt som har overrasket stort i VM. An Jae-hyun var useedet da han tok bronse i 2019 i Budapest og Joo Se-hyuk hadde ikke spilt internasjonalt da han tok seg til finalen i VM i 2003.
Harimoto vet man aldri med. Han kan vinne WTT-stevner, men har sviktet i VM de seinere år, etter at han nådde kvarten i debuten i Düsseldorf i 2017. Hugo Calderano og Dimitrij Ovtcharov har ikke vært i nærheten av å få ut sitt potensiale i VM, og det vil overraske om de gjør det nå heller. Mattias Falck har ikke spilt godt i single siden sjokket i 2017 da han spilte seg til finalen. Derimot har Truls Möregårdh med sin mer uforutsigbare spillestil gitt kineserne og de andre toppspillerne mange vanskelige kamper. Han gikk imidlertid på en smell i sluttspillfinalen i Pingisligaen der Eslöv tapte mot det nordsvenske laget Söderhamn i en dramatisk finale der Eslöv på det meste var kun to poeng fra å vinne lagkampen. Söderhamn med Anders Eriksson, japanske Koji Uezu og Viktor Brodd ble for sterke for ellers seiersvante Eslöv.
Darko Jorgic er kanskje den europeeren som på forhånd vi kan håpe mest på, men det er liten tvil om at mye avhenger av trekninga. Både Falck og Möregårdh var heldige og slapp kinesere før finalen. Jan Ove Waldner var i sin tid i VM-finalen hele fire ganger, og møtte utrolig nok en kineser kun en gang på alle de mesterskapene.
Quadri Aruna vil naturlig nok forsøke å nå minst en kvartfinale på nytt når det nå skal spilles på hans kontinent, noe han trolig kun vil oppleve denne ene gangen i VM-sammenheng, selv om blant annet Namibia også forsøker å få tildelt store bordtennismesterskap.
Tyskerne har siden landet ble gjenforent overraskende nok kun vunnet to medaljer i herrer single. Det er Timo Bolls bronsemedaljer i henholdsvis 2011 og 2021. Boll er skulderskadet og måtte derfor dessverre melde forfall i det som trolig ville blitt hans siste VM. Borgar Haugs lagkamerat spilte heller ikke Champions League-finalen for Borussia Düsseldorf, noe som trolig var noe av årsaken til at laget tapte mot erkerivalen Saarbrucken etter omspill. Patrick Franziska og Darko Jorgic har spilt på seg litt ekstra selvtillit etter Champions League-seieren forrige måned.
Inn på Tyskland går sympatiske Filus Ruwen slik at vi får se def-spillere i VM. Regjerende europeisk mester og også lagkamerat med Borgar, Dang Qiu er naturligvis også tatt ut. Etter at Xu Xin sin internasjonale karriere tok slutt, regnet noen med penneskaftspillere på det øverste nivået var en saga blott, men Qui ble faktisk den første til å vinne herrer single i EM som penneskaftspiller, utrolig nok i 2022! I tillegg gjør en annen penneskaftspiller, Felix Lebrun fra Frankrike, store sportslige steg. Dette sikrer fortsatt et visst mangfold av spillestiler på den internasjonale bordtennisarenaen.
Tysklands sportsdirektør Richard Prause er tydelig på at laget har som ambisjon å ta medalje i Durban.
Russland deltar ikke i VM. ITTF har utrolig nok åpnet for å slippe russerne tilbake, men dette ble bestemt etter at påmeldingsfristen til VM hadde utløpt.
På kvinnesiden er det som nevnt enda sterkere Kina-dominans. Man må til sjuendeplass på verdensrankingen før man finner en ikke-kineser -Mima Ito. Ito har vært et supertalent lenge og har mange store meritter til tross for at hun kun er 22 år. Hun er
blant Japans mest populære idrettsutøvere og spiller i filmer og opptrer som modell i hjemlandet. Hun er også den eneste som har slått en kinesisk landslagsspiller 11-0 i et sett. Imidlertid ser det likevel ut til at hun sliter med det siste lille ekstra for å kunne vinne singelklassen. De tre topprankede kineserne Sun Yingsha, Wang Manyu og Chen Meng er utvilsomt soleklare favoritter i VM. Singapore og Nederland hadde i noen år veldig sterke damelandslag, men de har de siste årene falt tilbake.
Ying Han fra Tyskland som er regjerende mester i Europa Topp 16 har utvilsomt ambisjoner om medalje. En annen spiller det kan være verdt å følge ekstra med på er Lily Zhang fra USA som har prestert på absolutt toppnivå de siste to årene. Hun tok i sist VM USAs første medalje i bordtennis-VM siden 1959 da hun vant bronse i mix sammen med Lin Gaoyuan fra Kina, et mix-par som markerte 50-årsjubileet for Ping Pong-diplomatiet.
Liu Shiwen er ikke tatt ut til VM denne gangen heller, og hennes internasjonale karriere som spiller er over. Derimot har det kinesiske forbundet langsiktige planer om at hun skal bli trener og leder, roller som herrespillere som Ma Long og Xu Xin ikke er tiltenkt.
I damer double er utvilsomt Manya Wang og Yingsha Sun favoritter til å forsvare gullet fra de to foregående VM. Begge gangene har de møtt Mima Ito og Hina Hayata i finalen, og det er liten tvil om at japanerne har ekstrem lyst til å revansjere de to finaletapene. Spesielt finaletapet i Budapest i 2019 var surt. Jeg så finalen live og japanerne ledet 1-0 i sett og hadde settball i andre da de vant poenget, men dommeren feilaktig dømte poeng til Kina. Reprisen på storskjermene bekreftet japansk poeng Dommeren lot avgjørelsen stå og ble buet kraftig ut av tusenvis av publikum. Da snudde kineserne kampen og vant til slutt. Det hadde ikke gjort noe om det kinesiske paret hadde vært ærlige og påpekt til dommeren at det var japanernes poeng.
Li Yu-Jhun og Cheng I-Chung fra Taiwan er et annet par som nok gjerne skulle stoppet Kinas seiersmarsj i damer double, både av sportslige og politiske årsaker.
I herrer double håper vi at Mattias Falck og Kristian Karlsson klarer å forsvare deres sensasjonelle gull fra forrige VM. Kineserne som da ikke var i finalen vil nok satse hardt på å komme dit denne gangen. Da er trolig Wang Chuqin og Fan Zhendong mest nærliggende, selv om Lin Gaoyuan og Lin Shidong naturligvis også kan ta seg til finalen. Lim Jonghon og Jang Woojin fra Sør-Korea og det japanske paret Shunsuke Togami og Yukiya Uda er også noen å ta med i beregningen når det skal kjempes om Iran Cup. Det tyske paret Benedikt Duda og Dang Qui blir også spennende å følge.
I mix er Wang Chuqin og Sun Yingsha skyhøye favoritter. De eneste som på papiret har en sjanse mot dem er Kuai Man og Lin Shidong fra Kina eller Harimoto og Hayata fra Japan. Mima Ito spiller ikke mix denne gangen. Izabela Lupulesko spiller mix sammen med landsmannen Dimitrije Levajac. De fleste husker hennes far Ilia Lupulesko i OL-finalen sammen med Primorac, mens de enda spilte på samme landslag, før det jugoslaviske sammenbruddet.
Forrige individuelle VM ble spilt i Houston og sist lag-VM i Kina. Nå spilles VM i Sør-Afrika, mens lag-VM neste år er i Busan, Sør-Korea. De måtte avlyse deres planlagte VM under pandemien. I 2025 har ITTF som kjent tildelt mesterskapet til Qatar. Alt dette øker sjansene betraktelig for at London vinner kappløpet om å arrangere VM i 2026, til hundreårsjubileet for tidenes første VM som ble avholdt i nettopp London. Det engelske bordtennisforbundet jobber ut fra en plan om at det skal avholdes VM for parautøvere, veteran (eller masters som det nå kalles) og profesjonelle uten funksjonsnedsettelse samtidig. Dette vil skape en helt fantastisk ramme rundt arrangementene, og det vil da spilles på messesenteret ExCel på Londons østkant, like ved stadion til West Ham. Det var på ExCel Tommy Urhaug ble paralympisk mester i 2012.
