Uken startet med treningsleir for vårt pike- og damelandslag. Tanken er at NETU turneringene skal være mer enn bare en vanlig konkurranse. Sammen med alle de andre landene ble hallen fylt med jenter, og tilbakemeldingene har vært udelt positive (så langt undertegnede har hørt).
Som i Norge sliter mange land med å få opp andelen jenter som spiller bordtennis - i Sverige utgjør det nå kun 10 %. Et resultat av dette er selvfølgelig at man møter de samme spillerne oftere. Med å utvikle samarbeidet mellom landene håper vi på å bedre forholdene og konkurransetilbudet for damene våre.
NETU kongressen ble innledningen på den «politiske» delen av uken. Kort fortalt består den i at hvert land presenterer tilstanden i sitt forbund og eventuelle nyheter og eller problemstillinger (ex: covid). Ny leder/president ble også valgt: Danmark fortsetter i lederstolen, men med ny leder (resultat av valg i Danmark som har byttet president). Situasjonen i ETTU og ITTF ble også diskutert, og president-kandidat Petra Sørling, la frem sine tanker.
Etter kongressen var det tid for seminar med flere forelesere og påfølgende debatter. Mest interessant for undertegnede var Galia Dvoraks personlige historie og kamp for anerkjennelse i en mannsdominert idrett; få kvinnelige trenere, ledere og spillere, dårligere lønn og premiepenger, dårlig profilering av kvinnelige forbilder… Dessverre en alt for lang liste.
I helgen ble NETU topp 16 arrangert parallellt med seminaret. Gledelige norske resultater med seier til Christine Kalvatn i pike-klassen, og semifinaleplass til både Rebekka Carlsen og Martine Toftaker i dameklassen. Mer om det sportslige kommer i en annen sak her på nettsidene.
I mellomtiden er det klart at vi har en utfordring i å rekruttere og beholde. Noe som til stadighet kom opp i samtalene var «hvordan får vi spillerne til å bli så glad i idretten vår at de blir værende? Om ikke som spillere, så kanskje som trenere eller ledere?» Om noen har fasiten er det bare å si i fra…