Pär begynte sin karriere i den tradisjonsrike klubben Falkenberg i sitt hjemland, før han tilbrakte fem år i Ochsenhausen i Tyskland, klubben Geir Erlandsen spilte for, og klubben Borgar og Borussia Düsseldorf nå møtet i Bundesliga-finalen på søndag.
Etter Bundesliga-tiden spilte Pär deretter mange år i Frankrike, og han deltok i tre OL for Sverige. I Sandefjord satte vi oss ned med han for å diskutere hvor viktig serven er i spillet.
Pär, det er hyggelig å møte deg. Jeg har sett mange kamper med deg fra tiden du var proff. Jeg har intervjuet mange tidligere toppspillere som sa at du hadde den vanskeligste serven av alle de hadde spilt mot. Før vi går inn på det, kan du si litt om hvordan du kom inn i idretten?
-Jeg vokste opp i Växjö, og en kompis spilte bordtennis. Derfor begynte jeg også, og jeg syns det var så gøy at jeg i tidlig alder begynte å trene mye.
Hva er ditt beste bordtennisminne?
-Jeg tror det er da jeg tok medalje i EM i 2015. Jeg hadde lenge hatt en drøm og en ambisjon om medalje internasjonalt.
Så over til serven. Når innså du at serven var et viktig våpen i ditt spill?
-Jeg begynte å trene spesifikt på serve i 11-12-årsalderen. Jeg syns det var morsomt å trene på serven, og sto ofte en halvtime ekstra på treningene bare for å serve. Da jeg slo den beste 15-åringen i Sverige, kun fordi han ikke klarte å returnere serven min, skjønte jeg at dette kunne bli viktig for min karriere.
I løpet av din karriere, hvordan syns du serven har utviklet seg?
-Det har vært ei stor utvikling. Vi må huske at det på åtti-tallet knapt var regler rundt hvordan det skulle serves, så ble Tibor Klampar servet helt ut av en kineser og man strammet inn på reglene. Da det ble 40 mm. ball og deretter plastball, merket jeg selv at jeg ikke vant like mange poeng på serven.
Hva kjennetegner egentlig en god serve, og hvordan skal man drive servetrening?
-Det er viktig å ha minst to server der man øyensynlig har samme bevegelse, men der servene har ulik skru. Og så er det veldig viktig å ha variasjon i serven, både med hensyn til skru, plassering og dybde. De som har ambisjoner i bordtennis bør gjennomføre spesifikk servetrening en halvtime tre-fire ganger i uka. Proffene gjør det minst så lenge hver eneste dag.
Hvem syns du selv hadde den vanskeligste serven av dine motstandere?
-Waldner hadde en vanskelig serve. Han kom alltid opp med noe nytt. He Zhiwen hadde også vriene, lange server. Werner Schlager sine server var også vanskelige å returnere, samme med Liu Guoliang. Japaneren Maharu Yoshimura som spiller enda, syns jeg hadde de aller vanskeligste servene.
Som du selv har vært inne på, har ITTF forsøkt å begrense servens betydning med strammere serveregler. Hva syns du om det?
-Noen regler må det være, men det er i praksis litt vanskelig å håndheve noen av dem, på grunn av at vi har både venstrehendte og høyrehendte spillere. Dommerne klarer ikke alltid å se vinkelen. Å nekte spillerne å skjule serven med armen var riktig. Men jeg syns ikke vi skal stramme enda mer inn på reglene. Se på tennis hvor mye serven betyr der, de tillater at de med best serve kan serve hjem kamper. Serven skal bety noe i bordtennis også.
Hvis du ser på dagens junior-bordtennis, syns du det trenes nok serve?
-Det er generelt for lite fokus på serven i trening. Det handler ikke bare om å vinne poeng på serven direkte, men også om å bruke serven for å få en fordel i det videre spillet. Husk at serven er det eneste slaget der du har helt kontroll på hva du skal gjøre. I alt det andre spillet, må du også forholde deg til motstanderen. Men når man trener serve skal man ikke bare stå og slå ballen. Man skal ha en plan for servetreningen, og være konsentrert på hver eneste ball.
Og hva syns du ellers om toppspillerne i verden i dag når det gjelder serve?
-Alle toppspillerne i dag har en god serve. Det er ikke mulig å henge med internasjonalt uten det. Likevel vil jeg si at ingen spillere i dag utmerker seg med en eksepsjonelt god serve.
Du følger naturligvis svensk bordtennis veldig tett. Hva syns du om nivået og progresjonen?
-Det går veldig bra om dagen, spesielt Truls og Anton har fortsatt potensiale til å bli enda bedre. Det var jo en periode vi hang litt etter de beste nasjonene i verden, men nå har vi tatt kraftig innpå.
Og norsk bordtennis da?
-Jeg syns Khai (Noah Lam) og Martin (Frøseth) har tatt kraftige steg. Borgar kjenner vi alle utviklingen til. Og så skjønner jeg at det blir mange nordmenn i Sverige neste sesong. Det er helt riktig satsing. Utvikle seg i Sverige, og så må Bundesliga være et mål etter det.
