Rachel har såkalt «gold badge», som er den høyest dommersertifiseringen internasjonalt. Allerede i 2012 ble hun plukket ut til de olympiske leker i London. Hun dømte også i Paralympics i Paris i 2024.
Nå jobber hun dommerkomiteen i det internasjonale bordtennisforbundet og kvalifiserer blant annet nye dommere til internasjonalt nivå. Kjærligheten til hennes Øyvind har gitt Rachel et helt spesielt forhold til norsk bordtennis.
Derfor stilte hun under NM i Alvøen – og derfor har hun også tidligere bidratt på norske turneringer.
- Det er nok ikke siste gang dere ser meg, nei, smiler Rachel når vi tar en prat med henne i en kort pause i dommerprogrammet under NM.
To norske dommere tar nå sikte på internasjonal sertifisering: Tatjana Derksen (Rosseland/Egersund) og Luis Betancor (Laksevåg). Under NM hadde Rachel, ved siden av dømmingen, sagt ja til å gi Luis og Tatjana en evaluering.
- Jeg observerer og gir tilbakemelding. Dette er en del av forberedelsene deres, forklarer Rachel.
Rachels vei inn i bordtennisen gikk via eget spill, som ung jente i Manila på Filippinene. I løpet av den aktive karrieren hadde hun så smått begynt med dømming.
– Jeg spilte på regionalt nivå. Til slutt innså jeg at jeg aldri kom til å nå det filippinske landslaget. Jeg var ikke god nok til det. Dermed så jeg etter andre muligheter innenfor bordtennisen, forklarer Rachel.
Dett har endt opp med en imponerende karriere innenfor dommerstanden. I dag er hun den eneste filippinske dommer/overdommeren med gold badge, og den eneste som jobber med internasjonal dommersertifisering. I Sør-Asia er hun den eneste kvinnen som har dette ansvaret.
Med andre ord: I Rachel har norsk bordtennis knyttet kontakt med en internasjonal kapasitet av ypperste klasse.
