Denne gangen var Christine Kalvatn og Krizander Magnussen de med aller best medaljefangst. Begge vant alle sine kamper, og tok henholdsvis seks og fire NM-gull. Khai Noah Lam, Alexander Klerck Fransson, Trondheims-jentene og Tingvoll-gutta og veldig mange flere, sto også for fantastiske prestasjoner disse tre dagene i Bergen.

Noen måtte tilrettelegge for at utøverne skulle spille topp bordtennis under NM. Veteranene i de to Bergens-klubbene, Fjellkameraterne og Sp.kl. Heros, sto virkelig på disse dagene. Odd Monsen, Andreas Berggreen, Don Alexander, Gunnar Wedøe, Svein Egenberg (meldte overgang til Kobra BTK) og flere andre jobbet fra tidlig morgen til sein kveld.

Personlig ble jeg ekstra imponert av Kjell Erling og Rigmor Sørensen. De har passert 80 år begge to, og bar utstyr og gjorde alt mulig for å hjelpe klubben de har spilt for i alle år. Rigmor Sørensen tok NM-medaljer i fire ulike tiår, noe som er unikt, ikke bare i norsk bordtennishistorie, men i norsk idrettshistorie. I slutten av denne artikkelen kan dere lese kapittelet om Rigmor Sørensen i bordtennisboka Da Norge inntok Europatoppen. Hennes ektemann Kjell Erling Sørensen var ansatt i NBTF på 70-tallet, og reiste blant annet rundt til nystartede klubber for å holde samlinger og arrangere trenerkurs.

Bergens-klubbene har mye erfaring i å arrangere stevner, og tilbakemeldingene fra deltakerne var at dette gikk bra. Det var ordnet med dommere i de fleste kamper. Det var god plass i hallen. Tidsskjemaet holdt ikke helt, men f.eks. i lagkampene fredag kom dette av flere jevne, tette kamper, som var underholdende å se. I kantina fikk sultne spillere fylt opp energien, ikke minst var det populært med sushi og fiskesuppe.

Det eneste man kanskje savnet var rødt gulv på de to finalebordene, men spillerne hadde fine dager i Bergen, og det er de vi er til for!

Vi gleder oss til neste sesong. Det blir nok ny tur til vest for bordtennisfolket rundt omkring i landet.

Rigmor Sørensen -mix-spesialisten

Berit Ommedal herjet på bordtennisturneringene i Norge på 60-tallet, men det var en annen spiller som ga henne hard kamp og som ga Berit motivasjon til å fortsette satsingen fordi hun hele tiden måtte heve seg sportslig for å fortsatt vinne. Det var Rigmor Sørensen. Samtidig som Rigmor og Berit var arge konkurrenter, spilte de også double sammen i noen norgesmesterskap og de vant to gull sammen.

De som har vært med lenge husker at Rigmor opprinnelig het Knudsen til etternavn. Da hun giftet seg, skrev Norsk Bordtennis i gratulasjonen:

«Nå når hun altså har tatt dette vågefulle skrittet inn i ektestanden, kan vi bare ønske henne lykke til i fremtiden, og vi håper vi får være med å dele henne med den lykkelige make. Hun er nemlig uunnværlig for norsk bt.»[1]

Altfor vågalt var ikke giftermålet, all den tid det skulle vise seg å vare livet ut, men Rigmor skulle heldigvis også være tro mot bordtennissporten hele livet.

Som så mange andre som regjerte i norsk bordtennis på 60-tallet kom også Rigmor fra Bergen, og begynte sin karriere i Heros, som var den klart mest fremgangsrike klubben i Norge. I denne klubben skulle hun for alltid spille, i noe som må betegnes som Norges lengste bordtenniskarriere, ja rett og slett en livsløpskarriere ved bordtennisbordet.

Foto: NBTF

Rigmor Sørensen må anses som en pioner for norsk damebordtennis, og har hatt en livslang karriere ved bordet

Foto: Bergens Tidende

Rigmor Sørensen sammen med Pål Guttormsen, som selv har fem NM-gull i mix. Rigmor derimot, har ni gull og til sammen 18 NM-medaljer i klassen

Sin første NM-medalje tok Rigmor så langt tilbake som i 1959, da med etternavnet Knudsen, i double sammen med Wencke Knudsen. De tok seg til semifinalen, der Birgit Sæbø og Berit Ommedal ble for sterke. Etter dette mesterskapet tok Rigmor Sørensen medalje i double i de elleve påfølgende NM, deriblant sju gull, det siste i 1980, 21 år etter at hun for første gang var i semifinalen i NM.

Hele 19 ganger skulle Rigmor Sørensen ta medalje i damer single. Sin første semifinale spilte hun i 1961. Da tapte hun mot Wenche Amundsen som ble Norgesmester. Sin siste semifinale spilte hun i 1983, da hun måtte gi tapt mot Tone Folkeson. Det ble også seks gull underveis, og Rigmor har kjempet mot, og nedkjempet mange generasjoner damespillere. Det kunne også blitt flere gull på Rigmor. To ganger var hun klar favoritt i NM, men ett av årene måtte hun gi seg på grunn av en kneskade og et annet år var det leggen som satte en stopper for NM-gull det året.

I mix var hun den store spesialisten. Hun tok sin første medalje sammen med Finn Schønberg i 1960. Da de vant bronse etter tap i semien mot Komet-spillerne Wenche Amundsen og Steinar Bruvik. Deretter ble det ni gull på rad sammen med Knut Håvåg. De var så uatskillelige i mix double at det var noen som trodde det var Knut Håvåg hun var gift med. Det var derimot Kjell Erling Sørensen som var hennes ektemake. Han var i en periode landslagstrener for herrer og konsulent i NBTF, der han blant annet reiste rundt og holdt samlinger i hele landet.

Foto: NBTF

Rigmor Sørensen og Knut Håvåg tok ni NM-gull på rad i mixed double

Det ble spill i mange internasjonale mesterskap på Rigmor Sørensen, men hun er ærlig på at det på den tiden var betydelig forskjell på i hvor stor grad forbundet satset på herre- og damespillere.

Sørensen og Håvåg fortsatte å ta medaljer i mix, selv om det i flere år var andre som vant, men i 1978 var de tilbake øverst på premiepallen. I 1981 og -82 tok Rigmor sine siste mix-medaljer, da med en annen klubbkamerat, Ulf Rasmussen, og det ble bronse begge ganger. Elleve lag-gull-ble det også, i tillegg til et stort antall veteran-medaljer. Under veteran-VM på Lillehammer, der Rigmor egentlig var tiltenkt kun en funksjonærrolle, spilte hun seg likevel fram til kvartfinalen i single.

Rigmor Sørensen tok NM-medaljer i senior i fire ulike tiår. Når dette kapittelet skrives, spiller Rigmor fortsatt bordtennis hver eneste uke. En mer generasjonsovergripende karriere finnes trolig ikke i idretts-Norge.