WTT turneringen var nærmest prikkfri og rosen satt løst fra WTT-organisasjonen. NETU bød på noen større utfordringer med et estisk spillesystem få klarte å få skikkelig oversikt over (og resultatservicen ble litt deretter). Med plasseringsspill på alle i single, ble det også en stor utfordring med nok dommere. Dette bringes videre til neste NETU-møte.
Det er mange fordeler med et arrangement der alt er samlet, og arealet ikke byr på noen utfordringer. Gode spilleforhold (som tross alt er det viktigste), muligheten til å trekke seg tilbake på rommet rett etter kamp for restituering (ingen transport), alle måltider i og rundt arena, etc. Det er også mye lettere for laglederne å la spillerne styre sin egen tid – ingen bekymringer for at man «forsvinner» inn i et bysentrum. Det siste ble trukket frem av mange.
Utfordringen for NBTF som arrangør er at de fleste som jobber med arrangementet ikke nødvendigvis bor i nærheten. Selv om vi denne gangen prøvde å gjøre det så billig som mulig med en liten stab, blir det likevel betydelige utgifter på både dommere og frivillige. Noen få gjør utrolig mye:
Karl Børre som gjør «alt», Tore som kjører turneringen fra sekretariatet uten pause en uke i strekk (i tillegg til rigging), Anders og Odd som både dømmer, rigger og kjører transport, Sissel og Ragnar som rigger, kjører, rydder, Kai på transport, Helge på foto, etc. I tillegg stiller også dommerne opp og dømmer store deler av uken (med litt internasjonal hjelp under WTT). Fra styret stilte undertegnede (WTT) og Anne (NETU) - Birgitte representerte oss ved bordet. Alle disse setter altså av en uke (i tillegg til planleggingen i forkant) på å lage gode rammer for våre unge utøvere.
I tillegg gjør våre ansatte, Bengt, Ghassan og Gundars, en innsats godt over hva vi kan forvente av en normal arbeidsdag. De har i over 1 uke vært på jobb 24/7. Gundars organiserte også litt ekstra hjelp på avslutningen: både spillere og foreldre bidro i nedriggingen, noe som ble satt veldig pris på hos gjengen som allerede hadde stått på en hel uke.
Derfor: En stor takk til alle som bidro! Dere er gode!
Vi skal selvfølgelig sette oss ned og evaluere uken som har gått. Men jeg legger allerede ut noen tanker:
-Økonomien i dette er ikke spesielt god. Foreløpig. Vi klarer ikke dra inn nok penger for å gå i null. Det har kanskje ikke vært øverst på prioriteringslisten heller da vi som sagt har få personer med mange oppgaver fra før. Det virker også vanskeligere å søke om støtte som forbund enn f.eks en lokal klubb med tilhørighet i nærområdet. Vi fikk imidlertid god støtte fra Vestfold fylke nok en gang!
-Vi tror at arrangementet var så godt at mulighetene for større deltagelse neste år er gode. Nasjonene snakker sammen. Da øker også inntektene. Vi må bygge oss opp til å bli en arrangør som nasjonene ønsker å dra til – da må vi gjenta dette neste år, ikke vente 5 år til neste gang. Vi ble for øvrig oppfordret om å søke på ungdoms-EM fra flere (til skeptikerne: vi kan ikke få det før i 2028 da fristene for ’26 og ’27 er gått ut)
-Vi må få flere klubber som ønsker å bidra. Gjerne kun på enkelte dager der trykket er størst (opp/ned rigg, ankomst/avreise, ol.). Dette skal ikke være et arrangement som man kun ønsker fra forbundshold, det må være ønsket av klubbene og vises igjen her også
-Selv om vi nok går i minus denne gang mener jeg at det absolutt er verd det. Med nesten 30 unge utøvere i aksjon i en internasjonal turnering, veldig mange av dem for første gang, gir vi forhåpentligvis mange en inspirasjon til videre satsing. Det er viktig å vite hvor nivået ligger, helst så tidlig som mulig, så man har noe å jobbe mot
-Hvordan får vi flere inn i arenaen (på tribunen)? Med noen hederlige unntak var det en smule tynt med bordtennis-interesserte lokale tilskuere…
Som jeg sa for ca 1 år siden: Vi skal være stolte over hva vi som arrangør fikk vist frem. Noen gode resultater fikk vi også denne gang. Våre beste (denne gang spesielt Christine, Kai og Felix) tar stadig steg, og blant de yngre ser vi en fin gjeng med mange spillere. Steget opp blant de beste internasjonalt er definitivt ganske høyt, men nå har de i hvert fall fått kjenne på det og kan ta det med tilbake i treningshverdagen. Vi håper det ga mersmak og at dette også merkes i klubbene i etterkant.
Vi skal som sagt evaluere og ta en beslutning om vi kjører på videre neste år også. Fint om vi får litt tilbakemeldinger fra spillere, ledere og klubber på interessen, og hvordan de har opplevd årets utgave.
