At en av de aller største utstyrsprodusentene, adidas, skulle vende blikket mot en av de største idrettene, bordtennis, var ikke særlig overraskende. Men hvordan gikk det egentlig da adidas skulle erobre bordtennismarkedet?
Det kommer vi tilbake til. Først kan vi kort se litt på den ganske spesielle historien denne produsenten har vært gjennom før de i dag er helt markedsdominerende, sammen med Nike og Puma, innenfor en rekke ulike idretter.
Adolf Dassler begynte å produsere sko på kjøkkenet hjemme i den lille tyske byen Herzogenaurach i Bayern rundt 1920. Adolf var friidrettsutøver, og ville lage gode sko for de ulike grenene. I 1924 ble hans bror Rudolf med i satsingen, og da de leverte sko til en rekke utøvere under OL i 1928 i Amsterdam, var grunnlaget for deres etter hvert enorme suksess lagt. Da Jesse Owens vant fire gull under det som må betegnes som nazi-olympiaden i Berlin i 1936, var det med Dassler-sko på beina. Som kjent nektet Hitler som var blitt rikskansler i Tyskland, å gratulere Owens med gullmedaljene på grunn av amerikanerens hudfarge.
Adolf og Rudolf Dassler hadde altså tidlig suksess med sin skoproduksjon. Venner var de imidlertid ikke. Samarbeidet dem imellom var elendig. Under krigen kom det til syne ved en rekke anledninger. Da Rudolf ble fengslet av de allierte fordi han var innskrevet i den tyske hæren, var han overbevisst om at det var broren Adolf som hadde innskrevet han. Begge hadde svært tvilsomme politiske holdninger, de var nazister i en hver forstand av ordet.
I 1948 ble det et endelig brudd mellom de to brødrene også forretningsmessig, og Rudolf grunnla Puma, mens Adolf da startet adidas. Dette skulle bli to av de helt ledende sportsutstyrsprodusentene globalt.
Adolf fokuserte i stor grad på produktutvikling som det viktigste for å sikre selskapets vekst, mens Rudolf satset mest på markedsføring for Puma. Fabrikkene var adskilt av elva Aurach som renner gjennom byen. Begge selskapenes suksess førte til at adidas og Puma ble hjørnesteinsbedrifter i byen, og hver eneste husholdning hadde minst en ansatt på en av fabrikkene. Rivaliseringen var så bitter mellom selskapene at arbeiderne i ikke snakket med folk som arbeidet på konkurrentens fabrikk. Dette medførte at Herzogenaurach ble kalt «byen med de bøyde nakker». Den dag i dag ligger hovedkontorene til begge produsentene i denne byen som har kun 23 000 innbyggere.
Under fotball-VM i 1954, det første som ble vist på TV, sponset adidas det vest-tyske landslaget som vant. Det ga merket et klart forsprang på erkekonkurrenten. I 1970 skulle Puma ta en kraftig revansje. Pelé var nå den største idrettsutøveren i verden, og til tross for at Dassler-brødrene hadde blitt enige om at ingen av dem skulle sponse brasilianeren, endret Rudolf raskt mening, og inngikk sponsoravtale med han og det brasilianske landslaget. VM-gullet til Brasil gjorde Pelé og langkameratene til globale ikoner. At Pelé tilfeldigvis måtte bøye seg ned og knyte skolissene akkurat da VM-finalen skulle sparkes i gang, så alle kameraer zoomet inn på skoene hans, var naturligvis ingen tilfeldighet. Nå var Puma-sko plutselig det kuleste man kunne ha.
Den voldsomme rivaliseringen mellom de to selskapene, og hatet mellom brødrene, drev adidas og Puma framover. Begge var stadig på utkikk etter nye markeder, og etter hvert falt blikket på bordtennis. Det er ikke spesielt merkelig. Verdens største individuelle idrett og blant de største totalt, medførte et marked som hittil relativt små reine bordtennisprodusenter hadde fått være alene om, kanskje med unntak av Dunlop. Dekkprodusenten var en stor leverandør av bordtennisutstyr.
Adidas ville gjøre noe med dette. De skulle innta bordtennis-hallene verden rundt med sko, tekstiler, racketer og baller. Imidlertid hadde de svært liten kompetanse på både bordtennisutstyr og bordtennis-markedet, som var enormt annerledes enn markedet innenfor fotball og friidrett. Fotball hadde stor popularitet i Europa og Latin-Amerika. Friidrett i Europa og USA. Disse markedene kjente adidas godt. Bordtennis som nå i stadig større grad ble dominert av asiatere, først japanerne, men nå også av kinesere, var noe helt annet. Bare det å få markedstilgang skulle vise seg krevende for en europeisk utstyrsprodusent.
Puma hadde allerede i en lengre periode produsert bordtennissko, og det irriterte naturligvis Adolf Dassler. Pumas første bordtennissko ble lansert allerede i 1950, og seks år seinere kom deres neste modell «EINUNDZWANSIG», altså 21 på tysk. Som de fleste vet spilte man sett til 21 før i tida. Denne oppfølgermodellen til Puma ble brukt av Ichiro Ogimura som ble verdensmester i 1954 og -56.
Faksimile fra puma-catchup.com
Reklame for Pumas andre bordtennissko, med verdensmester Ogimura som modell
Pumas tredje modell kom i 1959, «22 BEIDE». Puma sponset nå også det lokale bordtennislaget i Rudolfs hjemby. adidas hadde en del å ta igjen når de nå skulle kaste seg inn i produksjonen av bordtennisutstyr, men «Adi» kunne naturligvis ikke stå og se at broren tjente penger i et marked adidas ikke var involvert i.
Det første adidas gjorde var naturligvis å hente inn noen med høy kompetanse på bordtennisutstyr. Valget falt på den vest-tyske bordtennisspilleren, «mr. Poker Face», Eberhard Schöler. Han spilte VM-finalen i 1969 i München, og var for øvrig gift med engelske Diane Rowe som ble verdensmester i double med sin tvillingsøster som 17-åring, og kopierte bragden på hjemmebane under VM på Wembley i 1954, på deres 21.-årsdag foran mer enn 10 000 tilskuere. Diane markedsførte for øvrig Dunlop bordtennisutstyr.
Det første bordtennisproduktet adidas lanserte var, akkurat som for Puma, sko. Nevnte Schöler var veldig sentral i testingen og produktutviklingen, og han fikk også i oppgave å få adidas som merkenavn inn i bordtennismiljøene rundt omkring. Dette var planlagt å bli bordtennisskoenes svar på den berømte tennisskoen Stan Smith var med på å utvikle. Modellen het ganske enkelt adidas Tischtennis.
Om adidas kom i gang seinere enn Puma med bordtennisutstyr, skulle timingen vise seg å være perfekt, likevel. Ping Pong-diplomatiet i 1971 som åpnet for diplomatiske forbindelser mellom USA og Kina etter mange år med jernteppe i øst, medførte at bordtennis nå var blitt en svært populær idrett. Bordtennis kom opp fra slitne gymsaler og kjellere, og ble nå i stadig større grad spilt i moderne idrettshaller, og i festsaler. Det førte til at skoene til adidas solgte godt, og det var på tide å lansere flere bordtennisprodukter på markedet.
Foto: Kevin Johansen
I 2020 lanserte adidas en retro-modell av deres første bordtennissko Tischtennis. Den kom i flere farger og ble raskt en hit blant motebevisst ungdom. Skoene er svært populære blant samlere. Legg merke til innersålen med bordtennis-ikon.
Ping Pong-diplomatiet førte til en enorm medieinteresse, og bordtennisspillere fra flere nasjoner, spesielt fra USA og Kina, ble nå celebriteter som deltok på talk shows på nasjonale TV-kanaler, på ulike messer og på åpninger av kjøpesentre.
Bare en gang tidligere hadde bordtennis hatt en tilnærmet like stor popularitet. Det var i 1902 i USA. Da handlet omtrent alt om bordtennis. Det var en rekke ulike bordtennis-teatre, det ble spilt overalt. Man produserte bordtennis-såper, bordtennis-parfymer, og alt mulig annet. Dette er godt belyst i en episode av «Lindas språksjov» på NRK.
Bordtennis-galskapen i USA varte i omtrent ett år, så var den borte igjen. Det samme skjedde langt på vei med populariteten til bordtennis etter Ping Pong-diplomatiet. adidas og Puma forsvant dermed ut av bordtennismiljøene. Det var ikke nok penger å hente til at så store konserner så poenget i å være med.
Rivaliseringen mellom adidas og Puma fortsatte derimot til neste generasjon. Rudolf og Adold Dassler er begge begravet på kirkegården i hjembyen, men så langt fra hverandre som det var mulig å komme.
Under Wimbledon-finalen i 1986 mellom Ivan Lendl og Boris Becker var neste generasjons rivalisering svært tydelig. Ivan lendl var sponset av adidas, mens Boris becker brukte Puma. De produserte da i tillegg til tekstiler og sko også tennisracketer, og det var med en slik racket Becker ble tidenes yngste Wimbledon-vinner året før. Lendl som lenge var ranket som nummer 1 i verden, vant aldri Wimbledon. Under den direktesendte finalen på NRK i -86, hadde sønnene tatt over adidas og Puma, men det var temmelig åpenbart at de ikke heller tålte synet av hverandre.
adidas forsøkte seg på nytt med bordtennisutstyr rundt 1990. Bordtennisbutikken Jaka i Norge solgte i en periode adidas. Også denne gang kom Puma dem litt i forkjøpet. De lanserte to typer bordtennissko, Persson Ultra Flex og Waldner Ultra Grip. Fra 1997 inngikk Puma et flerårig partnerskap med Donic, og produserte flere av deres bordtennissko. Kvaliteten på Puma og adidas sine bordtennisprodukter var fortsatt udiskutabel. De hadde og har enormt mye større ressurser til forskning og produktutvikling enn produsentene som kun leverer bordtennisutstyr.
Likevel ble det ikke noen megasuksess denne gangen heller, og på ny var de ute av vår idrett. Imidlertid skulle bordtennis ha en sentral rolle i lanseringen av adidas Predator-modeller innen fotballsko. Den tidligere Liverpool- og Middlesbrough-spilleren, Craig Johnston, ble trener for yngre spillere. Da kom han på ideen om at den klebrige overflaten på bordtennisbelegg kunne fungert godt på oversiden av fotballsko. Dette ville gi mer skru i ballen og bedre kontroll.
Johnston begynte å eksperimentere og lage prototyper, men tross iherdige forsøk beit ikke de store produsentene på ideen. Idretten hadde lært han å ikke gi opp, og han kontaktet de tidligere Bayern München-stjernene Franz Beckenbauer og Karl-Heinz Rummenigge for å teste ut prototypen. De hadde nær kontakt med adidas, etter årtier som spillere for merket.
Nå tente adidas virkelig på ideen, og i 1994 lanserte de Predator-skoene som ble brukt av stjerner som David Beckham og Zinedine Zidane. Det var tydelig å se at Beckham på dødballene hadde veldig stor effekt av skoene, og de er omtalt av mange som de mest ikoniske fotballskoene i historien. De første Predator-modellene selges på ebay for 16 000 kroner.
Faksimile fra footy.com, foto fra Classic Football Shirts
Dette var de første adidas Predator-modellene som ble produsert, og som raskt ble legendariske på fotballarenaer verden rundt
Den tidligere Bundeliga-proffen i fotball, Bjørn Gulden, hadde ei lederstilling i adidas Norge da skoene ble lansert, og han uttalte at han skjøt lengre med disse skoene enn han gjorde da han var fotballproff. Gulden skulle selv bli en del av adidas-Puma-rivaliseringen. Han ble etterhvert head hunted som toppsjef for Puma i Norge. For relativt kort tid siden så adidas etter ny toppsjef i Norge. Selvsagt hentet de Puma-sjefen, så nå er han igjen i adidas-konsernet.
Så ble det enda et bordtennis-comeback for adidas i 2007. Nå hadde de som målsetting å «erobre bordtennis», og bli markedsledende innen idretten innen ti år. De utviklet to produktsegmenter, ett for aktiv bordtennis og ett for hobby-spill, utstyr for fritidsklubber, kjellere osv.
Nok en gang, produktene var upåklagelige. Spilleskjortene, var produsert i ClimaChill som er et stoff som er perfekt for trening med høy intensitet. miTTennium-serien med tekstiler og sko ble raskt populær. Adidas sin enorme kunnskap innen skoproduksjon ble brukt for alt den var verdt, og de lanserte flere nye modeller av bordtennissko.
Beleggene fikk også veldig gode tilbakemeldinger, kanskje spesielt P7 og tenzone. Racketserien Fibertec fikk også gode skussmål. Den hadde en myk kiri-kjerne, så to lag carbon, og utenpå der ayous-lag som skulle balansere de harde carbon-materialene. Ytterst var det hinoki-tre som skulle sikre skru og feeling. På handtaket var naturligvis de ikoniske tre stripene tydelig freset inn. Racketene var estetisk noe av det kuleste på markedet.
adidas Table Tennis Court Blast Pro, som ble lansert et par år seinere, er kanskje den beste bordtennisskoen som noen gang er produsert. Denne modellen var også nesten uslitelig. Blant de kvalitetsbevisste ble dette en slager, og man kunne se dem i bordtennishaller verden rundt. Blant proffene var det imidlertid færre som brukte dem, siden de ofte var bundet opp av sponsoravtaler med konkurrerende merker.
Foto: Kevin Johansen
adidas Table Tennis Court Blast Pro! Kanskje tidenes beste bordtennissko?
I 2009 forsøkte for øvrig de ansatte i de to selskapene å bevare stridsøksa. De arrangerte en vennskapskamp i fotball mellom ansatte i adidas og Puma. Til tross for handtrykk og smil under kampen, gikk det sånn passe. Litt større effekt hadde nok det at Frank dassler, Rudolfs barnebarn og mangeårig Puma-ansatt, gikk over til adidas og ble leder for juridisk avdeling i selskapet i 14 år.
Sommeren 2015 begynte ryktene å svirre om at adidas nok en gang skulle trekke seg ut av bordtennismarkedet. 27. juli publiserte adidas selv ei pressemelding der det kort og godt sto:
«In support of the new strategic business plan, and to focus resources and investment on key priorities to accelerate growth, adidas has decided to discontinue its table tennis business at the end of 2015.”
De betalte ITTF-avgiftene i fire år til slik at beleggene deres skulle være lovlige i konkurranser i flere år etter nedleggelsen.
Siden den gang har ikke adidas vært å se i bordtennisbutikker eller kataloger. Hva er det som gjør at et så stort konsern som adidas ikke klarer å få fotfeste i vår idrett?
Det er flere forklaringer. Kvaliteten på produktene var det ingen som stilte spørsmål ved. De har også ei markedsavdeling som er enormt mye større enn alle bordtennismerker til sammen. Hvis man ser på lanseringsvideoen da Table Tennis Court Blast Pro-skoen ble promotert (den ligger på youtube) så ser man hvilke ressurser firmaet har til disposisjon.
adidas ble sett på som en «gjøkunge» i bordtennismiljøene. Bordtennisfolk har alltid vært ganske konservative, og ville helst spille med reine bordtennismerker som Butterfly, STIGA og Tibhar. Det er liksom det man har vokst opp med. I tillegg hadde ikke adidas det samme utvalget som spesialistmerkene. Selv om kvaliteten var god, var det kun noen få belegg og racketer å velge mellom, samt et par ulike tekstiler.
adidas-produktene var ikke spesielt billige. Skoene kostet blant annet ofte det dobbelte av konkurrerende merker i bordtennissko. De fikk heller ikke helt den markedstilgangen de ønsket. Veldig mange bordtennisbutikker online førte ikke utstyr fra adidas. adidas sponset også i veldig liten grad bordtennisspillere eller klubber. Dermed fikk de ikke den inngangen til markedet. Verken Bundesliga-klubber eller toppspillere brukte merket. De eneste jeg vet som var sponset av dem var det australske landslaget, og det hjalp neppe særlig på salget i Europa og Asia.
adidas bordtennis-produkter var også lisensprodusert gjennom Greenmaster Fitness, så fortjenesten ble egentlig borte på veien.
Den enorme økte populariteten til bordtennis globalt sett, spesielt etter Paris-OL, kunne kanskje åpne for enda et comeback for merket på bordtennisarenaene. Jeg tror imidlertid det at de nå har trukket seg ut en rekke ganger gjør at de vil tenke seg om mange ganger før de forsøker å erobre bordtennis-verdenen på nytt.
I Paris var det likevel flere bordtennisspillere som spilte i adidas-tekstiler, siden de hadde sponsorat for hele OL-troppen. Timo Boll og co brukte adidas ovetrekksdrakter. Tyrkerne spilte i adidas-shorts. Så på et vis er adidas med oss enda.
Kilder:
adidas.com
footy.com
Grant, Steve: Ping Pong Fever: the Madness That Swept 1902 America
Griffin, Nicholas: Ping-Pong Diplomacy: The Secret History Behind the Game That Changed the World
ipso.com
NRK
puma-catchup.com
sneakernews.com
sportshistoryweekly.com
tabletennisdaily.com
Vi Menn
tt-spin.de
wikipedia
