Etter invitasjon fra det danske forbundet, tilbrakte undertegnede helgen i København/Brøndy/Roskilde med spennende samtaler og workshop med våre nordiske naboer i øst og sør. Målet var å se på mulighetene for et partnerskap bygget rundt SUKIRU og festival-konseptet danskene har startet opp med.
Med på møtet var også SUKIRU-ambassadørene Michael Maze og Peter Rosenmeier, som kom med verdifulle innspill og erfaringer. Det er flott å se toppspillere som engasjere seg for både rekruttering og barns opplevelse med bordtennis. Hva gjør vi for å skape gode opplevelser? Hvordan får vi dem til å bli værende i sporten vår?
Selv om vi er forskjellige i både størrelse og sportslig suksess, er det påfallende hvor like vi er i våre utfordringer. Vi er ikke flinke nok til tiltrekke oss og beholde unge i sporten vår. Derfor må vi prøve å tenke nytt. Har vi ofret målet om å bli en stor idrett (les: mange utøvere) for å bli best?
SUKIRU (japansk for «ferdighet») er et konsept bygget på motoriske ferdigheter med racket og ball. Danskene har startet arbeidet med en app der man skal gå igjennom flere nivå (der det gis gull, sølv og bronse-medaljer) og forskjellige utfordringer/kategorier (lag, crazy, trickshot, serv, utholdenhet, …, ….) . Målet er selvfølgelig å tiltrekke seg flere unge og samtidig utvikle deres motorikk. I en tid der stadig flere er passive foran en skjerm, skal man prøve å nå ut også til denne gruppen. Øvelsene skal/kan også brukes inn mot skoler/SFO, og forhåpentligvis gi lærerne enda et «verktøy» for gymtimene og annen aktivitet.
Selv om det primært er unge vi har som målgruppe, ser jeg faktisk ingen motsetninger til å ta dette i bruk også hos den litt mer voksne befolkningen. Det kommer til å bli diskutert f.eks om dette er noe vi kan ta i bruk i vår «Spill for livet»-plan i forbindelse med veteran-EM.
Men alt dette krever ressurser. Og da kan det være godt å stå flere sammen om investeringene. Vi ser også på mulighetene til å selge konseptet til andre land.
I helgen ble det også arrangert Klubb-festival i Roskilde. Ca 140 unge spillere i alderen 8-14 år fikk to dager i hallen med spilling, men fremfor alt mye lek. Lite typisk klubb-trening, men absolutt bordtennis-relatert. Og masse SUKIRU-aktivitet som man har begynt å teste på de unge spillerne, og som har fått en god mottagelse så langt. Tilsvarende festivaler arrangeres også i Århus og Odense, og man ser på mulighetene for å utvide etter hvert.
I tillegg til SUKIRU-prosjektet ser vi også på andre mulige samarbeidsområder. I Sverige har man kommet langt i både forhandlinger og diskusjoner om nye digitale plattformer. Og vi ser nå på hvordan vi kan dra nytte av hverandre. Indiske Stupa tilbyr en pakke som inkluderer både turneringssystemer (inkludert påmelding), ranking, live-scoring, streaming og mulige inntektskilder. De er også interessert i SUKIRU-app’en. De er kanskje mest kjent i bordtennis-verden for sitt (bordtennis)analyse-program som mange har tatt i bruk.
Så det er noen spennende ting som kanskje ligger foran oss. Det viktigste vil alltid være aktiviteten ved bordet, men vi må kanskje se oss selv i speilet litt, og se hvordan vi presenterer sporten vår utad. Er vi klar for litt endring?
C. Ibenfeldt
