I tillegg til AGM’et ble det presentert en rekke temaer som ITTF jobber med. Dette er et konsept ITTF ønsker å videreføre, og gir en større mulighet for diskusjoner og samarbeid på tverrs av landegrensene. Generelt kan vi si at det meste handlet om fremtiden for bordtennis.
Temaer på Summit 2022:
1)Growing the table tennis industry:
- WTT journey
- Sports and athletes industry
- Financial evolution
2)Becoming a leading international federation:
- Evolution of the ITTF
- Good governance
- ITTF integrity unit
3)The sport of table tennis
- Future proofing table tennis
- Developing global competitiveness
- Athletes entourage
4)Sustainability, the only way foreward:
- World table tennis day
- Next sustainability steps for the ITTF
- Building a social legacy/ITTF Foundation
5)Events for all:
- WTT calendar
- Professionalising match officials
- Para table tennis events series
- Thinking outside the box
- Health festival
6)Home of table tennis
Det gjøres mye bra arbeid i ITTF. Undertegnede vil kanskje spesielt gjøre bordtennis-familien vår oppmerksom på det viktige arbeidet som utføres i ITTF Foundation. Her kan vi alle bidra - også økonomisk. (Link)
For vår egen del har vi møtt mange utfordringer med det nystartede WTT. Det sportslige tilbudet har vært varierende og dyrt. Det kan virke som man nå begynner å ta signalene som bl.a vi i Norge har spilt inn. I WTT Feeder-stevnene vil man nå forsøke å gjeninnføre puljespill i kvaliken, som igjen garanterer oss flere kamper når vi først er ute og reiser (mer for pengene selv om det nok fortsatt blir dyrt). Det er likevel klart at mange av de mindre nasjonene sliter med både format og økonomi når det kommer til WTT. Vi velger likevel å være forsiktige optimister da vi ser at signalene vi gir ser ut til å nå frem. Fortsettelse følger…
For de litt større nasjonene (kanskje spesielt i Europa) er det andre utfordringer. Kalenderen kommer ofte i konflikt med de mer tradisjonelle kontinentale turneringene. Spillerne er (naturlig nok) opptatt av å tjene penger. Man ser nå at mange av de beste spillerne velger WTT turneringer foran landslag og klubb. Skal da de nasjonale forbundene og klubbene fortsatt stå for trening, reiser og landslagstrenere?
Undertegnede benyttet også anledningen til å igjen møte våre nordiske naboer og diskutere det videre samarbeidet. Det har også vært møter med den indiske IT-leverandøren Stupa, der vi også ser for oss et fremtidig samarbeid. Det ble også tid til en diskusjon med Europa-ansvarlig for WTT om muligheten for en fremtidig turnering i Norge. 2023 kommer nok litt for raskt (og vi har allerede en liten turnering juni), men vi må snart inn i tenkeboksen angående mulighetene for 2024. Vi ser hovedsakelig 3 mulige gevinster med dette: 1) Økonomisk gevinst 2) Egne landslagsspillere får plass og muligheter til å opptjene poeng på WTT-rankingen 3) Synliggjøring av bordtennis i Norge
Dag 2 ble avsluttet med double-turnering med sponsorer som ble satt i par med noen helt ok internasjonale spillere: Liu Shiwen, Ryu Seung-Min, Zoran Primorac, Jørgen Persson, Jean-Michel Saive, etc … Med i turneringen var også prinsesse Zeina Rashid av Jordan som er en meget habil bordtennisspiller (og aktiv i ITTF Foundation), samt presidenten i ITTF (og verdensmester i veteran-double) Petra Sørling.
Den norske presidenten ble nok en smågutt i dette selskapet, og fungerte kun som oppvarmer for Zoran og Petra. Vi fikk i hvert fall bekreftet av den norske backhanden er bedre enn den kroatiske (var det kanskje derfor han stakk avgårde med racketen min?)
Siste dag startet AGM’et ganske kaotisk da internett/wifi-forbindelsen ikke var god nok, og ca halvparten av delegatene ikke fikk tilgang. Og som vanlig fikk vi også en god dose av delegater som liker å høre sin egen stemme. Vi fikk også bekreftet at ikke alle er like opptatt av fremtiden - fortiden er mye mer interessant å diskutere.
WTT fikk også mange tilbakemelding fra både store og små nasjoner (se over). Man må kanskje tenke litt mer på kvantitet (vi er verdens største internasjonale forbund med 227 medlemsnasjoner), ikke bare kvalitet (kun for de beste).
En del debatt ble det rundt et forslag om nye regler for stammer. Foreløpig ble dette ikke vedtatt, men ITTF’s teknisk komité skal ta saken videre. Det var også foreslått fra Iran å fjerne “touch” regelen, samt time-out. I salen var det kun Irak som stemte for…
Dagens kanskje største sak var tildelingen av VM 2025. Fra vårt vestlige ståsted har det jo vært mye snakk om Qatar i disse dager. De var nå også kandidat for “vårt” VM, sammen med Spania. Det har i forkant av valget vært svært lite snakket om. Undertegnede hadde heller ikke hørt fra noen av kandidatene. Etter presentasjonene kom det en del kritiske spørsmål til Spania fra noen afrikanske og asiatiske land angående innreise/visa (som noen mener de ikke får). Ellers lite debatt. Qatar vant til slutt avstemningen 57-39. Ganske mye jevnere enn kanskje først antatt.
Valget av Qatar har allerede vekket til liv norske medier, og det er allerede kommet et par saker.
I diskusjonen rundt fremtidige AMG/Summit gikk det tidvis en kule varmt. Det er mange som reagerer på en eventuell oppdeling fra VM. For mange afrikanske og asiatiske land henger ofte støtte til slike møter sammen med om de har lag/spillere kvalifisert til VM. Dette blir vanskelig hvis det ikke en gang er en turnering samtidig på samme sted.
Det kom også en del kritikk på at det nå snart er umulig i kvalifisere seg. Mens fotball stadig vil ha flere lag med , går bordtennis motsatt vei. Det blir da igjen stadig vanskeligere å få inn midler til de mindre nasjonene.
På kvelden etter AGM’et ble det også tid til et lite møte i ETTU og gjennomgang av budsjettet for 2023. Det er lite rom for store satsinger i Europa. Det snakkes mye om hvor viktig det er å ta opp konkurransen med Asia, men det er lite i budsjettet som tyder på at man er i nærheten av dette. Mens ITTF satser knallhardt på WTT, få inn mer penger og mer fokus på å bygge opp stjernestatusen til spillerne, er det litt status quo i Europa. Med Russland utestengt er også mye av pengestrømmen i ferd med å tørke ut. I 2023 vil man lansere en Europeisk ranking med flere europeiske stevner med mindre krav enn i dagens WTT. De beste europeiske spillerne vil nok fortsatt trekke mot WTT, men dette kan muligens fungere som et mellomsteg for mange som enda ikke har slått helt igjennom.
Alt I alt 3 interessante og givende dager i Jordan som stod for et ikke alltid like strømlinjeformet arrangement, men alltid med et smil og mye gjestfrihet.
