For bordtennis begynte det som kjent med single og mix-klassen. Kina var som vanlig favoritt i alle klassene, siden vi må helt tilbake til 2004 sist en ikke-kineser vant et OL-gull i bordtennis. Den gang var det sør-koreaneren Ryu Seung-min som vant herreklassen. Han ble under lekene i Tokyo valgt til den prestisjefylte utøverkommisjonen til IOC, og har vært en svært sentral figur i fredsarbeidet mot Nord-Korea. I sin aktive karriere spilte han double med nord-koreanere ved flere anledninger.
Bordtennisspilleren Hend Saza fra Syria var landets flaggbærer på åpningsseremonien, men fikk enda mer oppmerksomhet ved å være den yngste OL-deltakeren siden 1968 med sine 12 år.
Helkinesisk finale i begge single-klassene ga lave odds hos bookmakerne og slik skulle det også bli. Ma Long viste nok en gang at han er tidenes beste bordtennisspiller ved å forsvare OL-gullet etter en tidvis velspilt finale mot landsmannen Fan Zhendong. At dette ikke var avtalt spill var lett å se på innsatsen til begge, og så tent Ma Long var i siste sett har vi aldri sett han før. Allerede om noen måneder skal han også forsvare VM-gullet i Houston og neste år vil han trolig gå for gull i lag-VM på hjemmebane, men etter det er det trolig slutt, selv for han. Kineserne gjør for øvrig flere upressede feil om dagen, noe de ikke gjorde for et par år siden. I semifinalen mot Ovtcharov som ble jevnere enn Ma Long satte pris på vant Ma Long totalt 69 poeng i 4-3-kampen, mens Ovtcharov vant 68 poeng. Ovtcharov vant bronsefinalen med totalt kun ett poeng mer etterpå, mot Taipeis Lin Jun Ju. Det er så jevnt i toppen som det skal være.
Japanerne har satset enormt for å vinne gull i bordtennis på hjemmebane. Harimoto skuffet nok en gang i single, nå mot sloveneren Darko Jorgic. Harimoto er fortsatt ung, men viser likevel visse mentale svakheter i de største mesterskapene.
En annen som har slitt voldsomt i store mesterskap, men som virkelig lyktes denne gang er Dimitri Ovcharov som endte opp med bronse i single og sølv i lag. Tysklands mektige sportsdirektør Richard Prause uttalte før OL at deres målsetting var å ta medalje. At de skule få en i single ved Ovtcharow tror jeg egentlig ikke han turte håpe på.
I lag har Tyskland derimot tatt medalje i samtlige OL siden lagklassen ble innført, men både Sør-Korea, Hong Kong og Taipei er lag som kan slå Tyskland på en god dag. Tysklands forbundstrener Jörg Rosskopf var naturligvis kjempefornøyd og uttalte at de går for medalje også i Houston i november. Rosskopf tok selv medalje både i Barcelona i double med Fetzner og i Atlanta i single, der han blant annet hadde en kamp mot Petr Korbel som varte i hele to timer.
I kvinneklassen ble det også oppskriftsmessig seier til Chen Meng etter finaleseier mot Sun Yingsha. Her er det verdt å merke seg at regjerende verdensmester Liu Shiwen ikke klarte å kvalifisere seg…
Kina vant naturligvis også damer lag med strake kamper mot Japan i finalen. I hvert fall Mima Ito hadde nok håpet å vinne en av sine kamper, hun er den kvinnespilleren som ligger nærmest kineserne i nivå og har også som eneste ikke-kineser vunnet 11-0 i et sett mot en kineser. På damesiden er ikke tidligere veldig sterke lag som Singapore, Nederland og Ungarn like gode lengre. Tyskland var i semifinalen, men tapte bronsekampen mot Hong Kong.
Mix var som kjent en ny klasse i bordtennis i OL-sammenheng om ble satt på programmet etter gode seer- og tilskuertall i flere verdensmesterskap. Dette er positivt av IOC, for det er nå så mange øvelser i sommer-OL at IOC er veldig restriktive med å slippe nye øvelser og klasser inn i varmen. IOC-president Thomas Bach var selv til stede på bordtennis-finalene i Tokyo. Uavhengig av hva man mener om IOC er det veldig bra at IOC-toppen valgte bordtennis i et mylder av andre idretter som foregikk samtidig.
I mix skulle det sensasjonelt ikke bli kinesisk gull. Liu Shiwen og Xu Xin som er regjerende verdensmestre i klassen og der i hvert fall Xu Xin må betegnes som verdens beste double-spiller måtte likevel se seg slått av de japanske yndlingene Mima Ito og Jun Mizutani. Mima Ito vil vi se i flere OL, men for Jun Mizutani var det veldig gledelig at han fikk med seg både gull og bronse i Tokyo (mix og lag). Han la opp umiddelbart etter OL på grunn av en øyesykdom.
Ei utfordring for bordtennis er ikke bare at Kina er så dominerende, men at det er så få andre nasjoner i toppen. Kun fire nasjoner tok medalje i bordtennis i Tokyo fordelt på fem øvelser. De fleste internasjonale særforbund jobber mye med å utbre sporten globalt, også ITTF gjør dette, men har hittil ikke lykkes. Sykling (landevei) som tidligere var en idrett totalt dominert av land på kontinentet som Italia, Frankrike, Spania og Belgia har nå blitt mye mer internasjonal, blant annet på grunn av aktivt arbeid fra UCI, Det internasjonale sykleforbundet. De fire landeveisøvelsene i OL hadde medalje vinnere fra åtte nasjoner og tre verdensdeler.
Rapportene fra Tokyo er at OL ble ekstremt godt teknisk gjennomført. At det gikk under en global pandemi kan ikke arrangørene klandres for.
På den idrettspolitiske scenen vil det bli interessante tider framover. ITTF-president Thomas Weikert som utfordres av Petra Sörling på den kommende AGM (kongressen) i ITTF, vurderer selv å utfordre den sittende presidenten i Tysklands olympiske komite, Alfons Hörmann. Han undersøker nå hvor mye støtte han har blant Tysklands 65 største særforbund og de 16 delstats-sportsforbundene. Disse har til sammen klart flertall på kongressen til Tysklands olympiske komites kongress som går av stabelen 1. desember i Düsseldorf. I tillegg til at vervet innehar mye prestisje i seg selv, kan det være et springbrett for mye større oppgaver. Hörmanns forgjenger som tysk olympisk president heter Thomas Bach… Thomas Weikert har allerede trolig støtte fra rundt 20 særforbund ifølge opplyste kilder.
