Litt tid til sosiale aktiviteter ble det også. Siden styret for første gang har et flertall av kvinner, var det vel bare på sin plass at vise-presidenten arrangerte tur til Kvinnemuseet (Norges eneste?) i samme by.
Det var mange saker som lå på bordet denne gang, så tiden trengte vi absolutt:
-OL-sondering: styret stiller seg positive til et nytt OL i Norge
-forslag om Hall of Fame: utredes videre
-årets ildsjel: vi trenger forslag på kandidater
-bokprosjektet vårt: vi ligger i rute, trykking og prissetting må avklares
-søknader om prosjektstøtte: de siste post-3 midlene for 2022 ble utdelt
-toppidrett: store sportslige og økonomiske utfordringer med det nystartede WTT
Det er også tid for å få på plass nye strategi- og virksomhetsplaner for alle sektorene, og alle la frem litt status og utfordringer på sitt felt. Frem til neste møte skal vi jobbe med mål og virkemidler for den neste perioden (2023-25).
Regionenes rolle og hvordan de fungerer i dag, ble også gjenstand for en grundig diskusjon. Skal vi øke satsingen på regioner og gi dem flere oppgaver (med medfølgende ressurser)? Kan forbundet gjøre denne jobben for dem? Per i dag sliter de fleste av dem med noe så elementært som styresammensetning og nok folk som ønsker å bidra. Vi registrerer en nedgang i aktivitet, noe selvfølgelig også pandemien må ta noe av skylden for, men kanskje ikke alt. Vi har bl.a. luftet ideen om å ansette en person som kan ta seg av administrasjonen og styre aktiviteten av regionene. Vi ser at i alle regioner sitter det folk som gjerne også har mange oppgaver relatert til drift av egen klubb, og det er fullt forståelig at dette arbeidet prioriteres. Klubb vil - og skal alltid være viktigst – da er det kanskje greit med litt avlastning?
Det som til syvende og sist gjennomsyrer nærmest alle sakene våre, og som ligger i bakhodet når vi diskuterer, er medlemstallene våre. Hvordan bli flere? Etter Corona ser vi en nedgang i tallene på ca. 5 %. Det finnes noen forklaringer på tallene (mer kontrollerbare, men også for noen vanskeligere registreringsmetoder, vasking av medlemslister, etc.) Det positive er at antall lisenser (altså aktive spillere som deltar i konkurranse) stadig øker. Vi har aldri utdannet flere trenere, vi har aldri hatt flere haller og flere trenere er lønnet i klubbene. Likevel når vi ikke målet vårt på 6000 medlemmer (et mål som burde være realistisk).
De siste årene har vi utfordret klubbene til å komme med egne prosjekter som de tror på. Flere har gitt gode resultater, mens andre kanskje ikke har lykkes like godt. Uansett: hvis vi ikke prøver, lykkes vi i hvert fall ikke! Styret ble i helgen enige om å se videre på et økt samarbeid med våre nordiske naboer som på tross av både størrelse og sportslig suksess, sliter med mange av de samme problemene som oss. Vi har etter flere samtaler fått henvendelser fra både Sverige og Danmark om prosjekter de ønsker samarbeid om og som ser veldig spennende ut. Men spennende prosjekter er som regel ikke gratis, og vil kreve både investeringer og nytenkning.
Vi vil komme tilbake til noen av punktene nevnt her i egne artikler om ikke alt for lenge 😊
Da er det bare å ønske alle lykke til med nye sesong!
