Det samme har tidenes spiller, Ma Long, med seks OL-gull. Mer om hva striden går ut på kan du lese her: WTT-striden kort fortalt
WTT har nå satt ned ei spesialgruppe som angivelig skal jobbe med noe av kritikken fra spillerne. Når man ser på hvem som er oppnevnt til denne «spesialgruppa» virker det hele mer som en strategisk lynavleder, enn noe oppriktig ønske om å bedre situasjonen for utøverne.
Nå er det for så vidt ikke sikkert at siste ord er sagt i WTT-striden. Styreleder i organisasjonen, Liu Guoliang, har fått ramsalt kritikk i kinesiske medier, inkludert av bordtenniseksperten i CCTV, den statskontrollerte kanalen. Det siste er ekstremt uvanlig, og en presset Guoliang har i liten grad klart å dempe kritikken de få gangene han har kommentert saken offentlig.
Uansett, den enes død, den andres brød, heter det. Og det er en klar vinner i denne striden, det er China Super League! Denne ligaen er uten sammenlikning den sterkeste i verden, både om man ser på publikumsoppslutning, økonomisk styrke, og ikke minst sportslig nivå. De fleste spillerne i China Super League ville vært kvalifisert for alle landslag i verden, utenom det kinesiske. At mange av dem ikke står på verdensrankinga, er ganske enkelt fordi de ikke får spille internasjonalt. Det er naturligvis ikke plass til alle kineserne på deres landslag. Ønsker man å vurdere nivået i denne ligaen, ligger alt av kamper ute på youtube.
Historisk har det vært en del europeere innom ligaen, blant annet Truls Möregårdh, Jörgen Persson, Timo Boll, Michael Maze og Jean-Michel Saive. For de alle fleste utlendingene har det blitt med en sesong i denne ekstremt tøffe ligaen. Sist sesong var det kun en spiller med europeisk pass i China Super League, «kroaten» Wei Shihao. Han har for øvrig vært med å vinne både China Super League, Pro A i Frankrike og polsk Superliga samt ETTU-cupen.
Foto: Kevin Johansen
Timo Boll er den europeeren som har spilt desidert flest kamper i China Super League. Han har representert flere lag, og i ulike epoker. Han debuterte i Kina i 2005, og har siden spilt i 2011, og 2013-14
Når man kan si at den kinesiske ligaen er vinneren av WTT-striden, kommer det av at både Fan Zhendong og Ma Long har gjort det klart at de vil satse videre der, og vil være svært interessert i å slå de kinesiske landslagsspillerne. Ma Long hadde på grunn av reiseprogrammet denne sesongen ikke mulighet til å delta i China Super League. Det var en sterk medvirkende årsak til at hans klubb, Shandong Luneng, ikke tok seg til sluttspillet i år. De vant de to foregående sesongene.
Foto: Kevin Johansen
Truls Möregårdh spilte kun en sesong i China Super League, i 2023. Han hadde likevel en seiersprosent på 54, noe som er imponerende. Den sesongen var Truls den eneste utlendingen i den kinesiske toppligaen
China Super League er en enorm business. Sponsorbidrag, TV-rettigheter og billettinntekter bidrar til at klubbene kan stille store økonomiske ressurser til rådighet for sine spillere. I tillegg til dette er det mange av spillerne som har egne team kun rundt seg, takket være enda flere sponsorer. Lin Yun-ju har for eksempel et større satsingsbudsjett alene, enn hele det tyske landslaget disponerer.
For å illustrere hvor stort China Super League er: Sluttspillet hadde 55 500 tilskuere. Hadde arenaen i Shanghai vært større kunne de glatt solgt det femdobbelte med billetter. Besøket på kjøpesentrene i byen der finalen ble spilt, økte med 50 prosent den helga, og omsetninga på restaurantene i byen økte med 32 prosent.
Sesongen som ble avsluttet forrige måned var den 23. i rekken etter at ligaen ble endret. Ni lag deltok. Lin Shidong ble beste spiller med en kampkvote på +7, mens Xiang Peng, Lin Yun-ju og nevnte Wei Shiabo ikke tapte en eneste kamp. Shiabo spilte til gjengjeld kun en kamp. Elleve spillere tapte alle sine kamper.
Ma Long troner også her, suverent øverst når det gjelder trofeer, med sju titler, ett sølv og seks bronser i ligaen. Klubben hans, Shandong Luneng, er også det laget som har vunnet ligaen flest ganger, med seks. Siden ligaen startet i år 2000, har alle verdensmesterne spilt der, bortsett fra Werner Schlager.
Som i de fleste andre ligaer spilles det med tremannslag, akkurat som i Bundesliga, Pro A og Pingisligan. Men i Kina begynner de med double. Det gjør denne kampen veldig viktig, og stort sett alle lagene har reine double-spesialister i stallen. Xu Xin, som fortsatt regnes som verdens beste double-spiller av mange, tjener store penger på å stort sett kun spille double for klubben sin, Shanghai Zhongxing. Han har kun spilt tre single-kamper i tillegg.
Tidligere var det et krav at minst en av spillerne på hvert lag skulle være penneskaftspiller. Dette gjorde man for å holde fast ved tradisjonene, litt som i klassisk langrenn. Dessverre avskaffet de denne regelen, og de aller fleste penneskaftspillerne forsvant fra toppserien. Det er synd for variasjonen i bordtennis.
Under går vi gjennom hvordan de ulike lagene gjorde det i den sesongen som er avsluttet, og vi begynner like godt med topp-laget:
Shandong Weiqiao:
Coach: Yin Xiao
Spillere: Wang Chuqin, Liang Jingkun, Lin Yun-ju, Zhou Qihao, Huang Youszheng og Yu Ziyang
Antall ligatitler: 3
Når man ser på stallen til dette laget, er det ikke vanskelig å skjønne at de vant sluttspillet. Laget har alltid hatt kinesiske landslagsspillere i troppen. Dette var klubben Timo Boll spilte for, for en del år siden.
De tre beste i stallen ville gått rett inn på alle landslag i verden. Chuqin tapte bare en kamp, Yun-ju var som tidligere nevnt ubeseiret i serien, mens Jingkun overraskende nok kun hadde +1 i kampkvote. Uansett, det holdt til 3-0 både i semifinalen og finalen, selv om de måtte ut i avgjørende i de to første kampene i finalen. Dette laget satser alt på å forsvare tittelen neste år, og de vil også bevise at de som er på det kinesiske landslaget faktisk er de beste spillerne i verden. Men de vil få hard motstand neste år, ikke minst fra det andre laget i samme provins.
Huangshi:
Coach: Wang Jianjun
Spillere: Lin Shidong, Xue Fei, Xiang Peng og Wei Shihao
Antall ligatitler: 0
Mens Lin Shidong er kjent for alle, er dette laget likevel et godt eksempel på hvor høyt nivå et lag kan holde, selv om ikke alle konkurrerer internasjonalt til vanlig. Huangshi var faktisk ubeseiret i grunnserien, der de også slo det som skulle bli sluttspillmesterne. De ble nummer to i sluttspillet. De har for øvrig kun en gang tidligere vært i sluttspillet, men så ble dette laget grunnlagt for så kort tid siden som i 2021.
Shantou Migrun:
Coach: Zhai Chao
Spillere: Lin Gaoyuan, Chen Yianyu, Xu Haidong
Antall ligatitler: 0
Dette er også et ungt lag, som spilte i ligaen første gang i 2020. I år var de i sluttspillet for første gang, noe som er svært respektabelt. De endte også på en sterk tredjeplass i ligaen. Dette er overraskende nok, tatt i betraktning at deres antatt beste spiller, Lin Gaoyuan hadde -5 i kampkvote, noe som gjør det nesten utrolig at de nådde så høyt. Den kinesiske landslagsspilleren har hatt en elendig sesong. Gaoyuan spilte også Champions League for tyske Mühlhausen, men det spørs om vi ser han i China Super League når neste sesong starter opp til sommeren. Xu Haidong var deres beste spiller, men fortsatt kun +2 i kvote.
Shanghai Zhongxing:
Coach: Zhang Yang
Spillere: Fan Zhendong, Xu Xin, Zhou Kai, Zhao Zihao, Sun Zheng og Zhao Zhaoyan
Antall ligatitler: 1
Dette er en klubb med massevis av sluttspillerfaring. De vant i 2008, og har til sammen kvalifisert seg for sluttspillet hele 13 ganger. Laget har i likhet med Shandong Weiqiao alltid sterke landslagsspillere i stallen, likevel var det så vidt de kvalifiserte seg til sluttspillet foran Shandong Luneng, etter å ha endt på fjerdeplass. Fan Zhendong vant mot både Wang Chuqin og Lin Shendong i ligaen.
Neste år vil nok Fan Zhendong være svært sulten på å vise både det kinesiske forbundet og ITTF at det er et større tap for dem enn for han at han ikke konkurrerer internasjonalt mer. Dette stjernespekkede laget er mer enn godt nok til å vinne tittelen neste sesong, men da må Zhou Kai gjøre sin del av jobben. Xu Xin tar doublene han spiller. Han er for øvrig bestevenn med Ma Long, og de har lenge hatt samme personlige trener, Qin Zhijian.
Shandong Luneng:
Coach: Guo Keli
Spillere: Ma Long, Yan An, Xu Yingbin og Yuan Licen
Antall ligatitler: 6
For det meritterte Shandong Luneng, laget Ma Long har spilt for i mange år, ble årets sesong en gigantisk fiasko. Klubben som har vært i hele 19 sluttspill, har kravstore fans som alltid forventer at de stikker avgårde med ligatittelen. Denne gangen ble det ikke en gang sluttspill på laget fra samme provins som de som vant China Super League denne gangen. Men Xu Yingbin var den eneste som slo Fan Zhendong i ligaen denne sesongen, men det ble likevel kun en femteplass.
Da jeg under Waldner Cup spurte Ma Long hvor mange som bodde i denne provinsen, svarte han: «Just about a hundred million people…» Kystprovinsen i Øst-Kina har blant de sterkeste økonomiene i landet, og det forklarer også hvordan det finnes sponsormidler til å ha to China Super League-team fra samme provins.
Som nevnt spilte ikke Ma Long i år, og det er mye av forklaringa på fiaskoen til klubben. Yan An som ikke konkurrerer internasjonalt, er fortsatt blant de mest meritterte spillerne i China Super League med seks gull, to sølv og to bronse. Ma Long vil være veldig klar for å ta tilbake tittelen for klubben sin neste sesong, men skal de klare det må også Xu Yingbin overbevise. Han var den som vant flest kamper for klubben i år.
Foto: Kevin Johansen
Ma Long er ikke bare den mestvinnende bordtennisspilleren internasjonalt,
han er også den med flest titler i China Super League
Sichuan Changhong:
Coach: Xie Yuezhuang
Spillere: Wong Chun-ting, Xia Yizheng, Sun Wen og Yan Sheng
Antall ligatitler: 0
I et hvert annet land ville dette laget vunnet ligaen, muligens bortsett fra i Tyskland. Laget holder ekstremt høyt nivå, det er bare det at andre lag er enda bedre. I og med at ingen spillere fikk plusskvote i årets liga, skal de være fornøyde med sjetteplassen de fikk. Sluttspillet var ikke vurdert som realistisk for klubben fra den største provinsen i Vest-Kina. Laget har vært i sluttspillet en gang, tilbake i 2007. Den gang spilte Ma Long for dem. Det er få som ser for seg at det skal bli sluttspill på dem i 2025 heller.
Jiangsu Zhongchao:
Coach: Yoshitomi Eigo
Spillere: Sora Matushima, Lin Chen, Yongfeng Jiaqi, Li Hechen og Quan Xiankun
Antall ligatitler: 0
Klubben har tidligere hatt spillere som Ma Lin og Dimitri Ovtcharov. De har japansk trener, og to japanske spillere i stallen. Selv om de har vært med siden begynnelsen av China Super League, har de vært i sluttspillet kun en gang, da det ble finaletap i 2014. Klubben kan i stor grad takke Matushima for at det ikke ble nedrykk. Han var nest best i hele ligaen, med +6 i kampkvote. Resten av laget vant en enkeltkamp til sammen. Hadde de hatt en sterk toer, ville de vært en ubetinget sluttspillfavoritt. I stedet ble det sjuendeplass.
Foto: Kevin Johansen
Dimitri Ovtcharov, her i kamp mot Ma Long under Waldner Cup, har spilt for Jiangsu. I 2008 kåret det
prestisjefylte Time Magazine Ovtcharovs serve for en av de femti største oppfinnelsene i verden det året
Shijiazhuang Shanghai:
Coach: Zu Haining
Spillere: Zhou Yu, Liang Yanning, Tao Yuchang og Ning Xiankung
Antall ligatitler: 0
Dette laget som ofte bare kalles «det andre Shanghai-laget», visste på forhånd at de ville kjempe med ryggen mot veggen hele sesongen. De ble til slutt belønnet med fornyet kontrakt i verdens hardeste bordtennisliga. Laget har for få som kan avgjøre lagkampene. Zhou Yu hadde best kampkvote, men viktigst for laget var likevel Liang Yanning som vant fem enkeltkamper. Det førte til to lagseire, noe som ga en åttendeplass, som var nok til å holde plassen. Det meste tyder på at de får det like tøft neste sesong.
Shenzhen Baoan:
Coach: Chen Bin
Spillere: Xu Chenhao, Sai Linwei, Hayato Miki, An Jae-hyun og Hou Yingchao
Antall ligatitler: 0
Det ble til slutt Shenzhen Baoan som måtte ta den sure veien ned til Jia League Group A, som er nest øverste nivå i det kinesiske ligasystemet, etter at de endte sist i den øverste ligaen. Presset ble altfor stort på deres bestemann, Xu Chenhao, som for så vidt spilte en veldig god sesong. De andre spillerne på laget hadde klar minuskvote, og når en så god spiller som An Jae-hyun fra Sør-Korea, bare vinner 17 prosent av kampene sine, så sier det for det første veldig mye om nivået i ligaen, men også at sjansen for å holde plassen var liten. Det var lave odds på nedrykk for klubben denne sesongen. De har heller aldri vært i sluttspillet.
Hvordan stallen til de ulike klubbene nøyaktig blir seende ut kommende sesong, er ikke godt å si. Klubbene er sparsomme med å gå ut med noe som helst. Det vi vet er at både Ma Long og Fan Zhendong har vært tydelige på at de satser videre i ligaen. En spiller som kanskje har grunn til å bekymre seg for ny kontrakt er som tidligere nevnt Lin Gaoyuan, etter svak form hele sesongen. Ellers har alle spillerne som har null seiere lite å slå i bordet med når nye kontrakter skal forhandles.
En europeisk spiller flere klubber naturligvis kunne tenkt seg, er Felix Lebrun. De ulike lagene skal ikke bare ha veldig gode spillere, de skal også underholde, og franskmannen ville fort blitt en yndling blant de bordtennisgale kineserne. Samtidig sliter han så mye i kamper mot kineserne, at han ville fått det veldig tøft der. Den veldig sterke sesongen i Bundesliga av Dimitri Ovtcharov kan medføre at han hentes over igjen. Hugo Calderano, Dang Qui og Harimoto er jo også spillere enhver klubb ønsker seg. Kontrakten til Dang i Borussia Düsseldorf er imidlertid såpass god, at det skal blas opp en del penger for at han vurderer det.
Foto: Kevin Johansen
Får vi se Felix Lebrun i China Super League neste sesong?
Kilder:
777tabletennis
ittf.com
pingsunday.com
Shanghai let´s meet
tabletennisdaily.com
tabletennis.media
wikipedia.org
