Lørdag 8. mars, på hans egen 44-årsdag, spiller han sin aller siste Bundesliga-kamp foran et utsolgt ARAG Center Court. Heldigvis har klubben hans, Borussia Düsseldorf kvalifisert seg for Final Four i Champions League, og høyst sannsynlig sluttspillet i Tyskland, så vi får se noen flere kamper med han. Det er likevel en æra som er over når Timo nå starter på det siste kapittelet som aktiv spiller.
Etter noen uker fram og tilbake med manageren hans, det er mange som skal ha en bit av legenden før han legger racketen på hylla, fikk vi en 20 minutters intervjuavtale i Düsseldorf. Det ble likevel en times lang samtale om hans liv i bordtennisens tjeneste. Klubbkameraten til Borgar Haug hadde mye å fortelle fra en helt uvanlig innholdsrik karriere.
Vi satte oss i kafeteriaen til Borussia Düsseldorf. Umiddelbart kom en ansatt til bordet og tilbød oss kaffe.
Foto: Kevin Johansen
Timo Boll er alltid i godt humør
Før vi går videre må vi mimre litt om merittene til Timo. Å ramse opp alle hans titler ville tatt mye plass, men hovedpunktene er åtte EM-gull i single, fem i double og sju i lag. Fire OL-medaljer i lag, og hele sju OL-deltakelser. Han har deltatt i 20 VM, fem sølv i lag har det blitt og to bronse i single, samt sølv i double. Med Borussia Düsseldorf har han vunnet Champions League fem ganger, det tyske mesterskapet 14 ganger og cupen elleve ganger. Når han nå fyller 44 år holder han fortsatt topp europeisk nivå. Han vant sitt første EM-gull i single i 2002 og det siste i 2020. Han var ranket som nummer 1 i verden både i 2003 som nittenåring, i 2011 og i 2018. I 2017, som 36-åring, ble han kåret til årets spiller i verden av ITTF.
Foto: Kevin Johansen
Timo satte pris på melkesjokolade og tørket reinkjøtt fra Norge
Timo Boll, takk for at du tar deg tid til intervju, jeg vet at du har et tett program denne helga. Mitt første spørsmål er egentlig hvordan karrieren din begynte. Hvor gammel var du første gang du holdt i en racket?
-Jeg var tre på gammel. Jeg var allerede da veldig interessert i idrett, og hadde prøvd basket og tennis.
Og det viste seg raskt at du var et ekstremt talent i bordtennis. Stemmer det at du fikk sponsorkontrakt med Butterfly allerede som 13-åring?
-Ja, kanskje enda litt tidligere. Da jeg var ti år fikk jeg en ettårskontrakt med Donic. Men siden har det vært Butterfly.
Når innså du at bordtennis kunne bli mye mer enn en hobby for deg?
-Det var nok i tiårsalderen. Jeg gjorde relativt raskt framskritt, men de første årene var bordtennis selvsagt kun gøy. Det ble jo enda mer gøy når jeg kunne reise på turneringer, møte nye folk.
Du tok dine første EM-gull i 2002, og det siste så seint som i 2020. Karrieren din har vart lengre enn de aller flestes. Har du hele tida hatt drive til å fortsette, eller har det vært perioder du har fått nok?
-Jeg er egentlig en pessimist av natur, så jeg har flere ganger trodd at jeg hadde passert karrieretoppen. Jeg har alltid sagt at man aldri vet når man har vunnet sitt siste trofe. Man kan planlegge mye i toppidretten, men resultatene kan man faktisk ikke ta for gitt på forhånd.
Det er 18 år mellom ditt første og siste EM-gull. Når syns du selv at du spilte på ditt aller beste? Jeg har tidligere spurt deg om Timo Boll anno 2020 ville slått Timo Boll fra 2002, om de spilte mot hverandre. Da svarte du at jeg måtte sjekke med Chat GPT.
-Det er utrolig vanskelig å sammenlikne resultater i ulike epoker. Husk at reglene og spillet har endret seg vesentlig i løpet av denne tida. Utstyret har også forandret seg. Hadde jeg spilt med samme utstyr og med samme regler ville kanskje Timo 2002 vunnet?
Du slo Kreanga i EM-finalen i 2002 og Ovtcharov i finalen i 2020. Personlig mener jeg du spilte på ditt aller beste i 2007 og 2008, da du slo Samsonov i finalen begge gangene.
-Det var gode år. Kroppen fungerte veldig godt den gangen. På verdenstouren var jeg og Wang Liquin de best trente den gang. Det ga også resultater.
Foto: Kevin Johansen
Timo Boll er naturligvis innlemmet i Borussia Düsseldorfs Hall of Fame, til høyre for han på bildet
Jeg var helt sikker på at du skulle vinne VM i denne perioden. Det skjedde dessverre ikke. Hvis det er en tittel du mangler, du gjerne ville hatt om du kunne velge, hvilken skulle det vært?
-Jeg bruker egentlig ikke å se meg tilbake, så det har jeg ikke noen formening om. Jeg er veldig fornøyd med de resultatene jeg har, og så var det noen ganger jeg rotet det bort selv.
Du har spilt så mange mesterskap, vært på treningsleire osv. Du kjenner enormt mange innen vår idrett. Hvem er din beste venn i bordtennis?
-Jeg er stolt av å si at jeg ikke har noen fiender. Jeg har fått veldig mange gode venner, bordtennisspillere er en liten familie.
Foto: Kevin Johansen
Timo Boll er klubbens store frontfigur, og han er svært synlig i profileringsmateriellet på det tyske bordtennissenteret. Kvelden før intervjuet spiste artikkelforfatteren middag på en kinarestaurant i byen, der det også hang en stor plakat av Timo Boll
Jeg intervjuet Dimitri Ovtcharov for ei stund siden. Han sa at det tyske landslaget ikke var det samme uten deg.
-Han er en veldig god venn av meg. Husk at hele hans landslagskarriere har han hatt meg på laget. Jeg vet at han syns det var uvant da jeg ga opp landslaget.
Er det noe du angrer på? Ville du gjort noe annerledes om du hadde vært 13 år i dag?
- Når jeg ser opptak av meg selv fra da jeg var ung, blir jeg ikke fornøyd. Jeg kastet racketen, jeg kjeftet og bannet. Det er ikke slik jeg vil framstå, verken som person eller idrettsutøver. Slike ting ville jeg kuttet ut om jeg kunne skrudd tida tilbake. Jeg er veldig glad for at jeg etter hvert oppførte meg bedre.
Foto: Kevin Johansen
Også sin siste CL-kamp på hjemmebane gikk Timo seirende ut av. Han nærmer seg 510 seiere for Borussia Düsseldorf
For et par uker siden spilte du mot Bastian Steger i Bundesliga. Du lå under 0-2, men hentet deg inn og vant kampen. Dere blir begge 44 år nå. Han har signert ny flerårs-kontrakt med Bad Königshofen. Du kunne vel også spilt noen år til?
-Bastian spiller fortsatt veldig godt, og laget hans ligger for første gang an til å nå sluttspillet i Bundesliga. Ja, jeg kunne kanskje spilt noen år til, men for å være ærlig, de siste årene har ikke vært så gode. Jeg har slitt med mye skader og smerter i kroppen. Jeg presterer ikke lengre på det nivået jeg ønsker. Bordtennis er ikke like gøy da. Nå har min datter begynt på skolen, og da kan ikke familien være med meg på reiser lengre. Det er ikke det samme å konkurrere når ikke familien er med meg.
Foto: Kevin Johansen
Timo Boll har akkurat takket Montpellier-spillerne for kampen etter å ha avgjort sin siste
Champions League-kamp på hjemmebane
Det er nå blitt 18 år siden du kom til Borussia Düsseldorf. Kan du si litt om tida før det, og hvordan det var å komme til denne klubben?
-Det var i TTV Gönnern jeg utviklet meg som spiller. Vi var lenge den beste klubben i Tyskland, og vi vant Champions League to ganger. I Gönnern var jeg lagkamerat med Øyvind Aas fra Norge. Vi trente mye sammen, og vi har også spilt double sammen i Bundesliga. Øyvind var en god lagkamerat og er en veldig sympatisk person.
Har dere fortsatt kontakt i dag?
-Vi har telefonnumrene til hverandre, så vi tekster en gang i blant.
Var det en stor overgang å komme til Düsseldorf?
-Først vil jeg si at det var tungt å forlate Gönnern. Det var som sagt der jeg utviklet meg. Og Helmut Hampl som drev klubben var min mentor i mange år, så det var spesielt trist å ikke ha samme kontakt med han. Samtidig var det fra et sportslig ståsted riktig. Gönnern var på vei ned. Å komme til Düsseldorf var en stor overgang. Jeg kunne fra første øyeblikk se at det var en veldig profesjonell klubb. Det er jo mye av grunnen til at jeg har blitt her i 18 år.
Du har konkurrert internasjonalt i rundt 30 år, og besøkt veldig mange land. Vet du hvor mange land du har vært i?
-Nei, det har jeg ikke noen anelse om.
Har du noe favorittland?
-Kina betyr mye for meg. Jeg har etter utallige turer dit fått en forkjærlighet for folket der.
Ja, du er jo også en av de mest populære idrettsutøverne der. Jeg har selv sett deg spille i Kina ved et par anledninger. Blant annet så jeg kvartfinalen din mot Fan Zhendong i VM i 2015.
-Den kampen husker jeg godt. Fan var på det tidspunktet en av de unge kineserne på vei oppover. Selv om han spilte på hjemmebane følte jeg at 70 prosent av tilskuerne heiet på meg. Det er faktisk ett av de virkelig gode bordtennisminnene jeg har.
Du spilte jo også double med Ma Long, men dere var ganske uheldige med trekninga.
-Jeg og Ma spilte en del double sammen. Han er en god venn. Vi hadde ambisjoner om medalje, men vi møtte Xu Xin og Zhang Jike i første runde. De ble jo verdensmestere den gangen.
Du er den europeeren som har spilt desidert mest i China Super League. Hvordan var det?
-China Super League er noe helt spesielt. Nivået er helt ekstremt. Det er like mye publikum der som på Bundesliga-kamper i fotball her i landet. Og de få utlendingene som spiller der er også veldig populære.
Du avslutter nå en karriere som har vart i mange tiår. Hva vil du savne aller mest når du legger opp?
-Det jeg vil savne mest er kameratskapen. Samholdet i laget. Jeg har alltid brukt å stille opp for de yngre i klubben. Jeg syns det er gøy å hjelpe dem framover. Og så må jeg jo terge Borgar og de andre ungguttene litt, sier han og humrer.
Foto: Kevin Johansen
Timo fikk stående trampeklapp fra en fullsatt arena på sin siste CL-kamp hjemme
Hvordan var det å få Borgar som lagkamerat?
-Som jeg har sagt tidligere, jeg liker å trene med Borgar. Han er veldig dedikert og seriøs. Han vil hele tida lære, og utvikle seg. Han har rett innstilling. Han skal bringe videre arven fra meg, som venstrehendt spiller i klubben. Borgar er en utrolig god double-spiller, en av de virkelig gode i Bundesliga. Jeg må også få sagt at Borgar har ei veldig fin personlighet, han fungerer godt i miljøet.
Foto: Kevin Johansen
Borgar var først ute med å gratulere Timo etter at han avgjorde kampen mot Montpellier
Spiller dine egne barn bordtennis?
-Ja, datteren min spiller faktisk aktivt. Og det er ikke på grunn av meg, men fordi hun har ei venninne som spiller.
Skal du bli hennes coach?
-Nei, tror ikke det. Hun skal få lov å drive på det nivået hun ønsker. Dette må være hennes valg, og hun må selv finne veien.
Kommer vi til å få se deg i veteran-mesterskaper i årene som kommer?
-Nei, jeg tror ikke det. Når seg spiller bordtennis, er det for å vinne. Jeg vet ikke hvor mye jeg kommer til å trene med racket og ball de nærmeste årene, så da er det ikke så aktuelt. Det måtte i så fall være for å treffe gamle venner.
Du kunne jo spilt double med Bastian Steger, det ville vært et veldig sterkt par.
-Ja, det kunne faktisk vært gøy.
Du har vært mange steder i verden på bordtenniskonkurranser, der du ikke har fått tid til å være turist. Hva er det første stedet du og familien skal reise til nå?
-Vi hadde faktisk tenkt å besøke venner i Skandinavia i sommer, men så viste det seg at alle var borte når vi planla turen, så det får bli en annen gang. Jeg har aldri vært i Norge, bortsett fra på en flyplass under ei mellomlanding. (Her var jeg rask å invitere han til Bodø). Så i sommer blir det bobiltur til Frankrike.
Og hva skal du ellers gjøre når du nå plutselig får mye mer fritid?
-Jeg skal bruke mye tid med familien. Og så er jeg ambassadør for noen selskaper som jeg kommer til å følge opp. Så skal jeg bygge hus, ta båtførerprøven og jeg kommer nok også til å spille en del golf. Dette skal bli fint.
Takk for at du tok deg tid, det har vært en ære og en glede å snakke med deg!
-Selv takk. Du var godt forberedt til intervjuet!
Og det har Timo rett i. Man møter ikke en slik legende uten å ha gjort hjemmeleksa si. Dette er tredje gang jeg intervjuer Timo Boll. Han er på alle måter ei veldig ydmyk superstjerne. Det jeg merket når jeg hadde denne samtalen med han, er at han virkelig er klar for å begynne på et nytt kapittel i livet. Etter alle årene med trening, konkurranse og reiser er han mettet. Det blir store sko å fylle på klubblaget, og på landslaget har de ikke klart den jobben riktig enda. Tyskland tok ikke medalje i OL, og sportsdirektør Richard Prause er tydelig på at de har havnet i en utfordrerrolle, og at de yngre ikke er på nivå med Lebrun-brødrene eller Truls Möregårdh.
Den store legenden legger snart opp. Men lørdag 8. mars, på sin egen 44-årsdag, spiller han for et nok en gang utsolgt ARAG Center Court. Denne gang mot tabellnabo Ochsenhausen. Kampen kan ses live på youtube 17.30.
