Verdens bordtennisdag er markert siden 2015, og skal vise at bordtennis ikke bare er en konkurranseidrett, men også en viktig faktor for integrering, sosial utvikling og folkehelse.

Vi fikk godkjent av ITTF at vi feiret dagen i Norge lørdag 27. april. NBTF kunne knapt funnet en bedre arena for å feire dagen, enn under NM for junior og eldre junior. Og med innlagt senior B-klasse, sikret man også inkluderingen, som er en sentral del av denne dagen. Dermed var det bordtennisspillere -og ledere i alle aldre som deltok.

Bergen var også et utmerket sted for å feire dagen. Denne byen som har vært så sentral for norsk bordtennis siden før Bordtennisforbundet ble stiftet. NBTF var representert med generalsekretær Bengt Paulsen og administrasjonskonsulent Ghassan Chaer.

Under kan dere lese om den merkverdige Ivor Montagu, grunnleggeren av Det internasjonale bordtennisforbundet, og president i ITTF i over 40 år. Kapittelet er fra boka Da Norge inntok Europatoppen.

Ivor Montagu -den første bordtennispresidenten

Ivor Montagu var en svært sammensatt person med ulike interesser og holdninger. Han innså tidlig at han ikke kunne leve av bordtennis, så derfor måtte han ha noe annet å gjøre i tillegg. Utenfor bordtenniskretser er han mer kjent som filmskaper, zoolog og medlem av Verdensfredrådet.

Montagu lagde blant annet dokumentarer om den spanske borgerkrigen, filmer som var med på å påvirke opinionen om krigen internasjonalt.[1] Han samarbeidet blant annet med Alfred Hitchcock, og de skulle lenge være gode venner. Flere ganger holdt Montagu på å bli drept under filming fra krigsteaterne i den spanske borgerkrigen. Da det var VM i Praha i 1936, kom Montagu til mesterskapet direkte fra borgerkrigen i Spania. Han åpnet mesterskapet ved å ønske velkommen på flytende engelsk, tysk og fransk.

Montagu hadde også tett kontakt med Charlie Chaplin under andre verdenskrig og sendte han Hitlers bok Mein Kampf. På dette tidspunktet kjente ikke amerikanerne i særlig grad hva jødene i Europa ble utsatt for (Chaplin som da var bosatt i Hollywood hadde selv kjent på kroppen hvordan det var å være en minoritet i mellomkrigstida, begge foreldrene var romani[2]), og Montagu bidro til å belyse situasjonen for USA.

Da han besøkte Moskva ble Montagu tatt svært godt imot, ja uvanlig godt mottatt. Under ei forestilling i Bolsjoi-teateret ble han plassert like ved Stalin, og i en militærparade på Den røde plass satt han i VIP-losjen med den sovjetrussiske statslederen. Russernes prøveballong var å be Montagu være deres mann i London for å spre Sovjet-kommunistiske propagandafilmer, men deres masterplan var å rekruttere Montagu som spion.

Selv om Montagu-familien var jødiske, var det noe Ivor Montagus foreldre ikke ville vedkjenne seg. Muligens som en protest giftet Ivor seg med jødiske Eileen Hellstern, mest kjent under tilnavnet Hell. Hellstern var skilt alenemor, datter av en skomaker og med ei mor som var på en institusjon for personer med psykiske problemer. Hellstern var så langt unna svigerdatterdrømmen som det var mulig å komme, men ekteskapet mellom Ivor og Eileen skulle vare livet ut, og hun var ofte den som delte ut medaljene under bordtennis-VM.

Det var forøvrig ikke uvanlig at Montagu koplet bordtennis og politikk under verdensmesterskapene. Etter VM i Ungarn i 1929 besøkte han for eksempel Leon Trotsky, grunnleggeren av Den røde arme og som tapte maktkampen mot Stalin. Trotsky var i eksil i Tyrkia, og på et seinere tidspunkt, da Montagu var vervet som spion for Sovjet, fikk han i oppdrag av Stalin personlig, å drepe Trotsky. Denne ordren fulgte han heldigvis ikke.[3]

AT VM dette året ble lagt til Ungarn hadde sin årsak i at det stort sett var det eneste landet der bordtennis var populært på slutten av 1920-tallet. Da VM ble arrangert der hadde enda ingen utlending noen gang vunnet ei bordtennisturnering i landet. Montagus bruk av politiske forbindelser, medførte imidlertid ikke at han satte pris på at andre koplet bordtennis og politikk, og han var ikke glad for å høre at Ungarns hersker, admiral Miklós Horthy, annonserte at han ville overvære VM. Ungarn var forøvrig det landet som trolig avholdte det første nasjonale mesterskapet i bordtennis, helt tilbake til 1897.[4]

Igors foreldre mottok en rekke kondolanser etter giftemålet mellom Igor og Eileen, ikke minst fra den britiske dronningen, Mary, som var ei god venninne av Igors mor.[5] Nyheten om det inngåtte ekteskapet spredde seg til avisene på andre siden av Atlanteren og de nygifte måtte bruke effekter og sminke fra et filmstudio Montagu arbeidet ved for å ikke bli gjenkjent når de viste seg offentlig.[6]

Tilbake i England jobbet han videre med å utbre bordtennis. Han allierte seg med ei avis, Daily Mirror, for å arrangere nasjonale stevner.[7] Som vi skal se seinere, var det også aviser som arrangerte de første nasjonale bordtenniskonkurransene i Norge. Et av stevnene han arrangerte hadde en bil i førstepremie i herreklassen og en minkpels i førstepremie i dameklassen. Til sammen 30 000 spillere deltok.[8]

Montagu med sine kommunistsympatier var en direkte årsak til at Mao vedtok at bordtennis skulle være nasjonalidretten i Kina. Også Cubas mangeårige diktator ble svært interessert i bordtennis. Han var etter eget utsagn den statslederen som var best å spille bordtennis, og en gang han ga audiens til ei gruppe amerikanske studenter og spilte bordtennis med dem, lovte han at den som klarte å slå han skulle få bli statsminister på Cuba.[9] Da Kina til slutt arrangerte bordtennis-VM på hjemmebane, i Beijing i 1961, ble publikum instruert til også å heie på Cuba, for ikke å fornærme diktatoren.

Da Montagu i 1930 meldte seg inn i det britiske kommunistpartiet, hadde det så lite som 2 550 medlemmer, av ei befolkning på 40 millioner. Det var således av flere årsaker et høyst uvanlig partimedlemskap på ITTF-presidenten.[10] Samtidig ga hans familiære forbindelser han fortsatt tilgang til mektige statsledere, selv om de ikke delte hans kommunistsympatier. På sine turer til USA brukte Montagu å legge turen innom Washington D.C. og drikke te med president Franklin Roosevelt, som var en venn av Montagus foreldre.

På hjemmebane begynte britisk etterretning å se på Montagu med stadig større bekymring og i 1940 hadde de sikre indikasjoner på at han var spion for GRU. Dette var ekstra spesielt siden hans lillebror Ewen Montagu var spion for MI5, den britiske etterretningen, og var svært sentral i Operation Mince Meat, som det ble publisert en film om i 2022. Kort fortalt gikk operasjonen ut på å lure nazi-Tyskland til å tro at den planlagte allierte invasjonen i Sør-Italia egentlig skulle skje i Hellas. En kropp ble hentet på et likhus, utstyrt med falske identifikasjonspapirer og med en falsk operasjonsplan der det framgikk at det ble planlagt alliert landgang i Hellas.

Operasjonen var godkjent av Winston Churchill personlig, og inkluderte nøyaktige beregninger av tidevann og havstrømmer. Planen var nemlig at liket skulle skylle i land i ved Gibraltar-stredet, fordi det var kjent at nazi-Tyskland hadde en av sine toppspioner stasjonert der, Adolf Claus.[11] MI5 var helt avhengige av at liket skylte i land der, og heldigvis var beregningene så gode at det stemte. Papirene ble som antatt fanget opp av Claus som fikk sendt dem til tyske eksperter som studerte dem svært nøye. Konklusjonen var at de var ekte. Det var til slutt Hitler selv om slo fast at de var autentiske, og dermed ble nasjonalsosialistene lurt trill rundt, noe eksperter antar reddet titusenvis av allierte liv.

Ivor og Ewen var uenige om mye, men delte en felles interesse for fotball. I en periode var Igor Montagu leder for supporterklubben til Southampton, mens hans bror Ewen var nestleder.[12] De næret i tillegg begge et like stort hat for Hitler og hans nasjonalsosialisme.

Britisk etterretning fulgte nå Igor Montagu med argusøyne. Noen av rapportene når de skygget han er noe komiske. Montagu fikk tilsendt utenlandske bordtennisballer fra venner rundt i verden og han testet ofte de ulike ballene for å finne ut hvilke som var best. I en rapport skriver en etterretningsagent: «we find it hard to believe that a gentleman can spend weeks upon weeks upon weeks testing table tennis balls”.[13] De trodde det var noen hemmelige koder han benyttet mens han spilte.

Under krigen var Montagu skribent for den kommunistiske avisa Daily Worker. Han var til stede under Nürnberg-rettsakene etter krigen, rettsoppgjøret med de tyske stor-nazistene som journalist for avisa. Montagu tok dessverre ikke like klare standpunkt mot det Stalin gjorde, tvert imot var Montagu den skribenten i England som alltid var raskest ute med å forsvare Stalin.

Allerede etter Molotov-Ribbentrop-pakten, (ikke-angrepspakten mellom Stalin og Hitler) som ble underskrevet 23. august 1939, og som førte til at Stalin umiddelbart henrettet alle jiddisktalende skribenter og en rekke andre antisemittiske voldelige angrep i landet, valgte Montagu å forsvare Stalin. Dette var ei holdning mange kommunister hadde i Norge også, da de forvarte absolutt alt Stalin gjorde, uavhengig av hvor dehumant det var.

Foto: Courtesy of the ITTF Museum, www.ittf.com/museum and Denis George

Bildet viser det engelske landslaget ved ankomst i Amsterdam før bordtennis-VM i Utrech i 1955. Igor Montagu står like til høyre for lasteluka, med cardigan, slips og blazer. På bildet er også berømte spillere som Rosalind Rowe, Diane Rowe, Richard Bermann og Victor Barna som alle skulle bli verdensmestre

Under den enorme 1. mai-feiringen i Moskva i 1959, på toppen av Lenin-Stalin-mausoleet, fikk Igor Montagu Lenins fredspris, østblokkens svar på Nobel-prisen. Da Nikita Khrutsjov, Sovjetunionens leder, delte ut prisen påpekte han at Montagu var en av vestens intelligentsia. På denne måten ga han implisitt beskjed til Montagu at han ble tildelt prisen for sin spionasje for Sovjet.

Det har vært spekulert mye i hvorfor Ivor Montagu aldri ble arrestert for sin spionasje. Han ville risikert en fengselsstraff på mange tiår. De mest sannsynlige forklaringene er at han ble avslørt gjennom Venona-programmet, som var et veldig suksessrikt prosjekt for å dekryptere sovjetiske meldinger. Det ble gjennomført av den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA og de dekrypterte 3 000 sovjetiske meldinger under den kalde krigen.

Det var også dette programmet som avslørte de herostratisk berømte Cambridge-spionene, som for øvrig hadde studert ved samme universitet som Montagu.[14] Hvis Montagu ble avslørt fryktet de imidlertid at Venona-programmet også ville bli avslørt. Det var trolig heller ingen ulempe at Montagu kom fra en familie med et svært godt politisk kontaktnett.

Foto: People´s History Museum, CC BY-ND

Ivor Montagu mottar Lenin-prisen, den mest prestisjefylte prisen i

Østblokk-landene for sin spionasjevirksomhet for Sovjet

Ivor Montagus innsats for internasjonal bordtennis og hans humanitære arbeid for jøder i Europa før og under krigen, er vesentlig mer ærerik enn hans etterretningsarbeid for en av de mest tvilsomme statene i verdenshistorien. Og innenfor bordtennishistorien fortjener han en sentral plass, det er liten tvil om at Montagu direkte har bidratt til å gjøre idretten vår så stor internasjonalt som den er.

Åke Eldh, president i Det svenske bordtennisforbundet, kunne etter et møte med Montagu melde:

              «At Montagu har en arbeidsevne langt ut over det normale er altså helt klart, men dette er likevel bare en            del av mennesket Ivor Montagu. Sitter man og prater med han, må man regne med å ha god tid på seg. Alle argumenter og synspunkter blir nøye og inngående gjennomgått, med logisk skarphet, men også med menneskelig «commonsense».

Hverken åke Eldh, eller noen andre i bordtennisfamilien kjente til Ivor Montagus skyggesider.

Det var for øvrig kontakten med Montagu som gjorde Chaplin kjent med Hitlers utryddelsespolitikk, og førte til at sistnevnte lagde satirefilmen The Great Dictator, som gjorde narr av Hitler, fascismen og antisemittismen.[15] Chaplin var for øvrig også den første som spilte bordtennis på film.

Da Ivor Montagu til slutt gikk av etter 40 år som ITTF-president skrev Norsk Bordtennis en fin avslutningshyllest:

«ITTF kan i år feire 40 års jubileum. «Verdens mest demokratiske idrettsforbund» som det stod i VM-programmet, fikk i 1927 sin første president, den da 23 år gamle Ivor Montagu, og har fram til VM ikke hatt noen annen (…) Når nå herr Ivor Montagu altså frasa seg gjenvalg, bør han takkes og hedres som den enestående mann han er i den internasjonale idrettsverden (…) Når han nå har trukket seg tilbake takker vi for den tiden vi har fått hatt ham, og for alle den framgang han har gitt sporten.»[16]

[1] Dahl, Hagtvet og Werenskjold, 2019

[2] nrk.no 8.4.2022

[3] Griffin, Nicholas, 2014

[4] no-regime.com

[5] thetimesofisrael.com

[6] Griffin, Nicholas, 2014

[7] Griffin, Nicholas, 2014

[8] op.cit.

[9] Dagbladet, 28. mars, 1964

[10] Griffin, Nicholas, 2014

[11] Griffin, Nicholas, 2014

[12] Griffin, Nicholas, 2014

[13] Griffin, Nicholas, 2014

[14] wikipedia.org

[15] Griffin, Nicholas, 2014

[16] NB nr. 2, 1967