Om du ikke har hørt om Ursu fra før, er det ikke så rart. Bordtennisforbundet i hans hjemland har så lite penger, at han knapt kan delta på internasjonale konkurranser. Dette er også mye av årsaken til hans relativt lave ranking. Den 23 år gamle venstrehand-spilleren har vunnet det nasjonale mesterskapet i Moldova fire ganger i single og seks ganger i double. Da han smashet inn matchballen som ga OL-plass kapret vi umiddelbart Ursu for et intervju, foran alle andre som ville ha en prat med sensasjonsmannen.
Vladislav, gratulerer med OL-plass. Kan du beskrive hvordan dette føles?
-Takk! Det er enormt stort å få mulighet til å presentere mitt land i OL. Det er første gang en bordtennisspiller fra Moldova får spille i OL.
Da du ankom Sarajevo for denne kvaliken, trodde du selv at du skulle klare å kvalifisere deg?
-Nei. Jeg kom hit for å spille kamper og få matchtrening. Jeg ville gjøre mitt beste, men trodde ikke dette skulle være mulig.
Jeg følger ganske godt med på internasjonal bordtennis, men jeg har aldri sett deg spille før.
-Nei, det er ikke så rart. Mitt forbund har ikke penger, så vi har nesten ikke råd til å spille noen internasjonale turneringer.
Hvordan er egentlig mulighetene for å satse på bordtennis i Moldova?
-Det er veldig vanskelig. Som sagt har vi ikke penger, men vi har også bare tre bordtennisklubber i landet. Vi har to gode spillere, og vi møtes alltid i finalen i det nasjonale mesterskapet.
Og til tross for dette kvalifiserer du deg altså for OL. Hvordan er det i det hele tatt mulig?
-Jeg flyttet hjemmefra for å satse på bordtennis da jeg var 14 år. Jeg flyttet til Tyskland. Jeg spilte for en klubb nær Leipzig. Jeg trente tre økter hver dag sammen med blant andre Deni Kozul (Bundesliga-spiller for Grünwettersbach).
Hvordan får du trent når du er hjemme med så få spillere i landet ditt?
-Når jeg besøker familien min må pappa bistå med Kina-trening. Jeg har ingen andre å trene med der.
(Under intervjuet ringer faren for å gratulere, og vi hører både gråt og jubelscener over telefonen).
Foto: Kevin Johansen
Mens vi intervjuet Ursu, kom en bordtennisfan og spurte om han kunne få landslagsskjorta til Ursu. Og den fikk han. Ursu må nok selv kjøpe seg ei ny, for forbundet hans har ikke penger til slikt
Det er tydelig at de hjemme er lykkelige over det du har oppnådd her i Sarajevo?
-Ja, huset til foreldrene mine står nok på hodet i dag.
Etter ungdomstida i Tyskland, hvor gikk veien videre?
-Jeg har spilt tre år i Polen for Qwiazda Bydgoszcz. Vi har en andre- og en tredjeplass i den polske serien. Og så ble jeg seriemester i Estland i år med Viimsi Pinx (serien kalles meistriliiga der). Jeg er lagkamerat med Truls Möregårdh i Polen. Jeg kommer også til å trene en del i Eslöv til høsten.
Hva er planene videre?
-Jeg har fått tilbud fra Bundesliga, men jeg vil spille for en klubb der jeg trives. Jeg blir værende i Polen. Det polske forbundet støtter meg, og jeg får trene med landslaget deres.
Det er kanskje ikke så mange utøvere fra Modova som i det hele tatt deltar i OL?
-Nei, jeg regner med at vi blir rundt ti utøvere totalt.
Da må jo dette bety mye for bordtennis i hjemlandet ditt?
-Ja, dette vil bety veldig mye. Det kommer til å bli masse medieoppmerksomhet hjemme nå.
Norge har aldri klart å kvalifisere seg til OL. Har du noen tips til oss?
-Dere må hente inn utenlandske spillere og kompetente trenere. Så må dere sørge for at spillerne får trent mye mot spillere som er bedre enn seg. Det var slik jeg ble god.
Vi gratulerer nok en gang Ursu med OL-plassen. Når Borgar ikke kvalifiserte seg, mener jeg ingen ting var bedre enn at denne spilleren, med det fattige forbundet i ryggen, får spille bordtennis i Paris-OL.
Foto: Kevin Johansen
Det er denne spesiallagde Double Fish-ballen Vladislav Ursu og de andre OL-kvalifiserte skal spille med i Paris
Foto: Kevin Johansen
Over hele Sarajevo er det symboler og monumenter som minner om at byen arrangerte OL for 40 år siden
Foto: Kevin Johansen
Øivind Eriksen styrte OL-kvalifiseringen på en veldig god måte. Arrangementsteknisk fungerte dette eksemplarisk
