Like etter at Paralympics var over tok vi en prat med han for å høre hvordan det er å jobbe bak kamera i slike sammenhenger. Men først må vi rekapitulere litt om Raymonds egen karriere. Som så mange andre toppspillere opp gjennom tidene i norsk bordtennis, ble også han oppfostret i talentfabrikken B-72. Raymond Gonzalez har vunnet rundt 30 NM-titler fra kadett til veteran, han har blitt årets lagspiller i eliteserien, vunnet Topp 12 for senior og vunnet 2 gull i nordeuropeiske mesterskap.
Resultatene i Norge medførte proffkontrakt i Tyskland. Først med Hertha Berlin i 2. Bundesliga, og deretter ble han en av kun fem nordmenn som har spilt i 1. Bundesliga, den definitivt tøffeste bordtennisligaen i Europa. Da spilte han for Lübeck, som kanskje kunne vært kalt «norskelaget», for han spilte sammen med Geir Erlandsen og Istvan Moldovan.
Raymond Gonzalez, du har knapt rukket å puste ut etter Paralympics. Før vi går mer inn på det, hva husker du best fra din egen karriere?
-Først må jeg si at det har vært en fantastisk opplevelse å ha vært en del av norsk bordtennis opp gjennom årene. Jeg husker veldig godt at jeg debuterte i VM i Göteborg i 1993, og det ble noen innholdsrike år der vi reiste verden rundt med gode trenere som Tickan, Huang Baolin og Jochen Leiss. VM i 2004 var ekstra kult. Vi hadde prestert godt i denne perioden og var i A-pulja i VM. I første kamp møtte vi selveste Kina, og det ga meg gåsehud å gå til bordet mot denne stormakten.
Faksimile fra Norsk Bordtennis nr.1, 2004. Fra venstre:
Bengt Paulsen, Geir Erlandsen, Istvan Moldovan, Wang Jianfeng,
Raymond Gonzales og Tickan
Du har vel også i single-klassen møtt kinesere i første runde?
-Ja, jeg vant tre kvalikkamper og møtte så Liu Guoliang i første ordinære runde. Han vant 21-12 i første sett, men i andre ledet jeg 16-14, før han snudde det. Guoliang var den første herrespilleren som vant en Grand Slam, gull i både OL, VM og World Cup. Han ble landslagstrener i en alder av 27 år. Selv la jeg opp i 2004.
Foto: NBTF
Raymond Gonzales sammen med Liu Guoliang etter deres VM-kamp
Og så ble du det mange store idrettsutøvere blir, ekspertkommentator. Hvordan skjedde dette?
-Jeg hadde som sagt lagt opp, og det skulle spilles sommer-OL og Paralympics i Athen 108 år etter at byen arrangerte tidenes første leker. NRK tok kontakt med daværende generalsekretær i NBTF, Svenn-Erik Nordby, og sa de trengte en ekspertkommentator i bordtennis. Det ble meg, og siden har jeg vært det i store mesterskap som Paralympics, OL, VM, EM og NM.
Kan du si litt om hvordan det er å være bordtenniskommentator, jeg har hørt fra utlendinger som har samme jobb, at det ikke er verdens enkleste idrett å kommentere live?
-Nei, det er helt riktig! Samtidig er det veldig spennende. Det krever mye forberedelser og god timing mellom oss to i studio under kampene. Samtidig har NRK et veldig proft team som gjør at dette fungerer godt, det tror jeg dere som så på TV også opplevde. Jeg har også kommentert for Eurosport og da har jeg kjørt hele produksjonen selv, det er stor forskjell på de to jobbene. Som kommentatorer får vi mange beskjeder på øret hele tida mens vi kommenterer. Da må vi raskt avslutte resonnementet fordi de skal videre til et intervjuobjekt. Man må holde styr på mye, og sånn sett må jeg være like konsentrert som når jeg spiller bordtennis. Med en del erfaring klarer man å håndtere dette fint.
Foto: NBTF
Her er Raymond i aksjon under NM i Bergen i 2022
Hvordan forbereder du deg før sending?
-Jeg leser meg mest mulig opp på spillerne. Når vi har internett er dette mye enklere enn tidligere. Og så ser jeg en del på youtube for å bli mest mulig kjent med spillerne. Så leser jeg litt statistikk. Jeg snakker også med trenerteam og støtteapparat i forkant. Jeg forøker også å finne ut av hvordan utøverne legger opp dagen, med trening osv. Som journalist ønsker man alltid å ha inside-informasjon.
Dette er arbeid jeg kan gjøre hjemmefra. Så møter jeg alltid hovedkommentatoren minst en time før sending. Han eller hun har et utvidet fokusbilde, mens jeg ser mest på kamputvikling og taktikk.
For oss TV-seere virker det som dere har et veldig godt samspill.
-Ja, det har vi. Jeg har jobbet med seks-sju kommentatorer, i ulike TV-selskap, og samspillet er helt nødvendig for å få ei god sending. Vi kan ikke prate i munnen på hverandre. Vi må kjenne hverandre så godt at vi vet når den andre vil ha ordet. De vet når jeg vil inn med info, og jeg vet når de skal si noe. Det tar litt tid før dette sitter perfekt.
Er det slik at du rett og slett har en strategi for TV-sendingen?
-Ja, det må man ha. Man bygger opp sendingen med ulikt fokus i begynnelsen og slutten av en kamp. Det er alltid vanskeligere hvis de norske utøverne ikke presterer godt, eller hvis det blir korte ballvekslinger. Lange forklaringer har man ikke tid til uansett, man kan få med ett eller maks to momenter under hver ballveksling. Upressede feil vanskeliggjør også kommenteringen, mens lange ballvekslinger gjør det enklere.
Jeg syns du har vært veldig god til å «folkeliggjøre» bordtennis på TV.
Takk! Ja, det er helt bevisst. De aller fleste som ser på har ikke inngående kjennskap til bordtennis, og da er det meningsløst å bruke interne bordtennisfaglige uttrykk. Kari og Ola Nordmann skal forstå det vi sier. Men jeg ønsker naturligvis også å formidle kampen til det norske bordtennismiljøet.
Du kommenterer kampene, men er du også involvert i øvrige deler av TV-produksjonen?
-Under Paralympics, OL og VM har de eksterne filmteam. Da gjør de jobben, men vi kan styre slow motion. Om jeg ser muligheten til å bidra med gode innspill så gjør jeg det, f.eks. innspill på kameravinkler, plassering av utstyr osv.
Det er vel ikke alt man kan forberede heller før ei TV-sending?
-Nei. Vi må improvisere. Ta for eksempel Aidas kvartfinale. Den inneholdt alt en bordtenniskamp kan inneholde. Både motstanderen og hennes coach gjorde alt de kunne for å psyke ut Aida, men hun løste det fantastisk, samtidig som hun selv varierer i sitt eget spill. I semifinalen spiller hun en nesten feilfri kamp, og gjør motstanderen dårlig, her var det nesten ikke spenning i kampen. Hver kamp lever sitt eget liv, det er det som gjør det så spennende å være bordtenniskommentator.
Det må vel hjelpe på kvaliteten på TV-sendinga at spillerne er veldig gode? Tommys spill på matchballen i finalen er det råeste jeg har sett, og Aidas første sett i semifinalen må jo nesten være ny verdensrekord?
-Ja, helt klart. Våre spillere presterte ekstremt godt i Paris. Da blir det god TV ut av det. Tommy leverte en komplett finale. Måten han spiller seg inn i kampen igjen imponerte meg stort. Jeg tror han var mye frustrert underveis i kampen, men han drar det i land. For Aidas del vil jeg likevel si at kvartfinalen var helt enorm, måten hun håndterte den kampen la grunnlaget for at hun spilte seg til finalen. Aida fikk vist de norske TV-seerne kompleksiteten i vår idrett med hele repertoaret, psykologi, taktikk, kvalitet i spillet.
Dere viste alle bordtenniskampene i Paris live, med veldig gode sendinger i forkant og rundt kampene. Dette må jo være veldig god PR for norsk bordtennis?
-Ja, absolutt. Vi skal være takknemlige for at NRK har vist så mye. De har besøkt spillerne på trening i forkant og lært det norske TV-publikummet hva bordtennis egentlig er. Det har vært helt fantastisk promotering av norsk bordtennis.
Hva blir dine neste kommentator-oppdrag?
-Det vet jeg ikke enda, og det kommer litt an på hvordan våre utøvere presterer internasjonalt. Det blir nok mest sannsynlig NM-veka neste år.
Er det noen du spesielt drømmer om å kommentere?
-Jeg har veldig lyst til å kommentere nye norske Paralympics-gull i Los Angeles om fire år. Og så hadde det også vært veldig gøy å kommentere Borgar i OL der nede. Men det er langt fram dit, og det må satses hardt med gode rammebetingelser for å få det til.
Intervjuet av: Kevin Johansen