Tickan, vi hadde et berettiget håp om å endelig få en norsk spiller kvalifisert for OL. Slik gikk det ikke. Hvordan oppsummerer du denne uka her i Sarajevo?
-Det er selvsagt skuffende. Som du sier håpet vi å endelig kvalifisere oss. Dessverre gikk det ikke. Martine var satt tilbake av skaden, og fikk det tøft. I en OL-kvalik vil alle kamper for så vidt være tøffe, det er veldig høyt nivå. Man må ha dagsformen også.
Borgar derimot hadde «jätteläge» i kampen mot tyrkiske Gündüz. Han hadde egentlig full kontroll. Borgar vant et jevnt andre-sett og var klart bedre enn motstanderen i tredje og fjerde. Så skjer det noe. Noe av dette ligger i hodet. Våre spillere må utvikle seg videre der, men husk at de spiller mot vesentlig mer rutinerte spillere.
Bordtennismessig må spillerne utvikle seg. De må bli enda bedre på mye for å nå toppen, i dag er de veldig gode på noe. Det ble litt mye oppoverbakke i denne kvaliken, de må bli bedre på ikke bare å spille godt selv, men også finne svakheter og åpninger hos motstanderen. De beste spillerne er veldig flinke til å gjøre det vanskelig for motstanderen, og å kunne vinne også om de ikke har en god dag.
Det er vel liten tvil om at i hvert fall Borgar Haug hadde en veldig god mulighet til å gå videre fra puljespillet her i Sarajevo.
-Ja, du så jo kampene selv. Han hadde store muligheter, egentlig i begge kampene. I sjuende sett gjør han en del feil. Det er viktig å også kunne roe ned litt, og ikke bare angripe med maks tempo. Variasjon i angrepsspillet er viktig. Våre spillere har et veldig godt toppnivå, vi må få opp bunnivået deres. De må også bli bedre på å nullstille seg etter å ha ligget under. Vi ser her at motstanderne er veldig gode på å lese våre spillere. Ja, de har en plan før kampen begynner, men det de også gjør er å endre denne underveis. De prøver ulike ting, dette er noe man lærer med mer erfaring.
Borgar gikk jo gjennom to sju-settskamper. Dessverre ble det tap i avgjørende begge ganger. Er dette noe du vil jobbe med overfor Borgar framover?
-Det at de spiller sju sett her er i seg selv spesielt. Borgar er mest vant til femsetts-kamper slik de spiller i Bundesliga og de internasjonale turneringene han spiller. Så det er en forskjell. Men det handler ikke kun om det mentale. Fotarbeid både sideveis og i dybden må også utvikles videre. Borgar spiller med mye risiko, noen ganger må han kunne spille litt sikrere. For Martine var det mer på at hun ikke nådde nivået fordi formen ikke var helt på topp etter skaden. Hun har tidligere slått de Nutte fra Luxemburg, og hun vant flere kamper etterpå, så det er liten tvil om at Martine har nivå til å kunne gjøre det mye bedre enn dette.
Foto: Kevin Johansen
Tickan har enorm bordtenniskompetanse. Den tidligere verdensmesteren gir veldig god coaching til de norske spillerne
Etter å ha fulgt denne kvaliken der jeg virkelig håpet at vi endelig skulle få en norsk spiler til OL, må jeg innrømme at Los Angeles om fire år akkurat nå virker fryktelig langt unna. Hvordan ser du på framtida for norsk bordtennis.
-Tid er det vi trenger. Husk på at Martine og Borgar er veldig unge i dette selskapet. De spiller som jeg sa mot mye mer rutinerte spillere. Martine møter ei på 45 år, og hun kvalifiserte seg til OL. I lag-EM i Malmö i fjor hadde vi det aller yngste laget. Dette gir muligheter i årene som kommer. Spillerne er på topp når de er 28-29 år, men klarer nå å holde nivået mye lengre. Det har også med bedre utstyr og mer kunnskap om restitusjon å gjøre. Men derfor blir det samtidig mye vanskeligere for de yngre å nå toppen. Det er helt unntaksvis at spillere er på toppnivå når de er 20. Da snakker vi om spillere som Timo Boll, Felix Lebrun og Truls Möregårdh. De fleste behøver mye mer tid. Hvis man først spiller seg inn i toppen på seniornivå kan man holde nivået lenge. Se på Timo Boll.
I NM for junior og eldre junior i Bergen i år, uttrykte flere spillere at de har Los Angeles som målsetting. Forstår norske spillere hva som faktisk kreves for å kvalifisere seg for OL?
-Både ja og nei. For de som spiller junior-NM nå vil nok 2032 være et mer realistisk alternativ. Det må jobbes og trenes veldig langsiktig for å nå slike mål. Det må satses enda mer, og Norge må ha miljøer for å satse. Martin (Frøseth), Khai (Noah Lam) og Christine (Kalvatn) er virkelig spennende spillere som det blir gøy å følge framover.
Du nevner gode treningsmiljøer. I Norge har vi ikke miljøer som Halmstad, Söderhamn eller Eslöv. Hva gjør vi med det?
-Norge trenger noen miljøer som satser hardt. Samtidig ser det ut som spillerne må flytte ut tidligere og tidligere. Borgar flyttet jo veldig tidlig, men det er spillere her i Sarajevo som flyttet enda tidligere enn han. Det er forståelig at det ikke er alle som kan eller vil gjøre det. På sikt håper jeg det kan skapes skikkelig gode miljøer i Norge der man kan nå Europa-toppen uten å flytte.
Og du er klar til å bidra videre?
-Jeg er klar! Vi må bare få avklart eventuell videre engasjement med NBTF.
