Mattias, du har vunnet EM-gull i double, EM-gull i lag og VM-gull i double. Vet du hvem den eneste spilleren i verden er som har både EM-gull og VM-gull i single, double og lag? (dette er jo en fin måte å starte en samtale på)
-Eh, nei.
Det er Stellan Bengtsson. I og med at du allerede er halvveis dit, er ambisjonen din å kopiere Bengtssons bragd?
-Det har jeg faktisk ikke tenkt på. Man vil jo alltid vinne, så sånn sett kan du si det. Samtidig er nivået så høyt, det er så mange gode spillere nå at det er veldig vanskelig å vinne titler. Men jeg føler jeg fortsatt har mye å gi, så jeg vil vinne mer.
Du har jo også vært i VM-finalen i single. Jeg var i Budapest og så kampen din. Hvis du hadde vunnet gull i single her i Linz, hvordan vil du rangere det sammenliknet med et VM-sølv?
-Vel, EM-gull er jo en tittel. Å vinne titler, og å spille store finaler er det jeg jobber for. Men VM er mye større, der er alltid fem kinesere med. Så sånn sett må jeg nesten si at et VM-sølv er større. Samtidig skjer det noe her, jeg syns europeisk bordtennis nå holder et veldig høyt nivå. Jeg har «bare» to bronser i single i EM. Jeg kjemper for å få utvidet samlingen min med gull, men det gikk dessverre ikke denne gangen.
Du var kanskje ikke helt heldig med trekningen. Du møtte Felix Lebrun allerede i andre runde?
Nei, det var kanskje ikke så heldig. Men jeg trodde jeg kunne slå han.
Foto: Kevin Johansen
Mattias Falck fikk det fryktelig tøft mot Felix Lebrun, og det ble 0-4-tap
Du spiller for et lag som for tiden gjør det veldig godt i Bundesliga, Werder Bremen. Hvordan er det å spille for landslaget sammenliknet med for klubben din?
-Jeg har jo vært klubbspiller siden jeg var liten gutt, så det er viktig. Det er der jeg har levebrødet mitt. Samtidig er det noe helt spesielt med å ta på seg landslagstrøyen, så det er stort å spille for landslaget.
Du har i tidligere intervjuer vært tydelig på at du ikke liker å være borte fra familien din. Nå har du to små barn hjemme. Hvordan er det å være så mye borte for å spille internasjonale turneringer og seriekamper?
(Her måtte Mattias trekke pusten. Det var tydelig at dette er tøft for han)
-Ja, jeg vil være mest mulig med familien, så reisingen er ulempen med å være proff. Man savner dem hele tida. Jeg har jo nå fått litt erfaring, min eldste datter er fem år, og den yngste fem måneder. Man må legge så mye tid i det å konkurrere i bordtennis. Det er forsakelser hele tida.
Kommer du til å motivere barna dine til å satse på bordtennis i framtida?
-Det må de velge selv.
Forrige mandag fikk jeg tilsendt et bilde av at du trente med Martin Frøseth. Hvordan er det å trene med han?
-Jeg har fått trent noen ganger med Martin nå. Han tar steg hele tida, og er en god spiller å trene med. Jeg tror han vil fortsette framgangen, og Halmstad er et fint sted å utvikle seg som bordtennisspiller. Og så hadde vi jo Borgar i Halmstad tidligere. Han er nå topp 100 i verden, og spiller i Düsseldorf, så det ser ut som norske bordtennisspillere begynner å ta mer for seg internasjonalt.
