Dessverre ble det ikke OL på den sympatiske balteren, men vi snakket i Sarajevo om hans videre planer, som er godt nytt for norsk bordtennis.
Reinholds tapte 1-4 mot Daniel Habesohn fra Østerrike, i strake sett mot Juan Perez fra Spania og 1-4 mot ungareren Lakatos.
Foto: Kevin Johansen
Arturs spilte i Sarajevo, men det ble dessverre ikke OL-plass. Her i kampen mot ungarske Lakatos
Arturs, OL-kvaliken er nå avsluttet, men du har allerede videre planer?
-Ja, jeg legger mer eller mindre opp som aktiv spiller, og gleder meg nå til å heller fokusere på trenerjobb. Jeg har egentlig allerede flyttet til Norge, men kone og hund kommer etter i juni, og da vil jeg si at vi offisielt er flyttet hit.
Kan du si noe mer konkret om hva du skal gjøre i Norge?
-I september starer jeg som trener i Høybråten og Stovner. Dette er en klubb som nå har kjempegode fasiliteter, klubben er på vei opp og jeg gleder meg veldig til å bidra.
Hvordan vil du beskrive forskjellen på latvisk og norsk bordtennis?
-Det er ganske forskjellig. NBTF støtter klubbene mye mer. De bidrar til å utvikle norsk bordtennis. Jeg håper å også kunne bidra litt til NBTF etter hvert.
Du sier du er fornøyd med NBTF. Hva konkret tenker du på da?
De som sitter på Ullevaal, Bengt, Gundars og Bastian, og Ghassan i Telemark, gjør en veldig god jobb. Det er en struktur jeg liker i norsk bordtennis. Jeg har også observert at norske spillere er på vei opp, spesielt Borgar og Martine, men også andre. (Arturs satt på tribunen og fulgte interessert med når de norske landslagsspillerne spilte i Sarajevo. Det er lett å se at han bryr seg om norsk bordtennis).
Du antyder at din egen karriere nå tones ned. Hvordan føles det?
-Jeg er blitt 36 år, jeg kjenner litt i kroppen etter mange år med hard trening. Jeg gleder meg derfor veldig til å kunne utvikle norske unge spillere i årene som kommer. Jeg syns norske spillere har muligheten til å trene g godt.
Er det noe du ønsker å endre på i norsk bordtennis?
-Jeg kunne tenke meg enda flere leire og samlinger. Her vil jeg gjerne bidra. Og så er jeg imponert over hva enkelte norske klubber får til. Jeg har vært litt involvert i Harestua og Tingvoll. De gjær en kjempejobb der.
Ser du for deg noen språkproblemer i Norge?
-Nei., Alle snakker godt engelsk. Men jeg ønsker å kommunisere med spillerne på norsk. Derfor melder jeg meg snart på norskkurs og jeg ønsker også å lære mer om det norske samfunnet, om historie. Jeg liker naturen i Norge svært godt. Kona mi jobber innen IT. De har kontor i Oslo, og vi håper hun kan begynne å jobbe der. Jeg er allerede blitt godt kjente med mange i Norge, så det blir en myk overgang.
Noen mener at norsk ungdom er bortskjemt, og at vi ikke har samme sportslige utvikling som øst-europeiske spillere på grunn av det. Hva mener du?
-Begge systemer har fordeler og ulemper. Min oppfatning er ikke at norske spillere er bortskjemte. Jeg syns spillerne har godt av å føle litt trygghet i klubbene sine. Kadaverdisiplin fungerer ikke lengre. I Øst-Europa får spillerne ofte resultater tidligere, men de holder kanskje lengre i Norge.
Borgar er et eksempel på en spiller som har trent veldig hardt, se på hans resultater. Man må ikke bo i Øst-Europa for å lykkes. Khai (Noah Lam) er et kjempetalent. Han har blitt god i Norge. Jeg vil egentlig ikke endre så mye her, men heller videreutvikle det som fungerer. Jeg syns norsk bordtennis er god for tida.
Og nå er du snart i gang som trener her?
Ja, for Høybråten og Stovner. Jeg ser virkelig fram til det, og håper det blir en god match for begge parter.
Vi ønsker Arturs lykke til i Norge. Høybråten og Stovner vil definitivt bli en klubb å regne med i årene som kommer.
