Denne seieren ga også inspirasjon til boka om norsk bordtennis-historie Da Norge inntok Europatoppen…

Under kan dere lese hele kapittelet om denne landskampen, som var den beste prestasjonen for landslaget vårt til da. Boka er fortsatt å få kjøpt fra Forbundskontoret.

Norge-England 5-2

Enhver idrett har en hendelse, eller en prestasjon, som blir så viktig at den i ettertid er med på å definere idretten. For norsk fotball er det utvilsomt VM-kampen mot Brasil i 1998 der Norge vinner 2-1. For langrenn er det kanskje da Oddvar Brå brakk staven under stafetten i VM i Holmenkollen i 1982.

Norges herrelandslag i bordtennis kvalifiserte seg for A-gruppa i EM i 1982. Det var Tom Johansen, Ulf Rasmussen og Geirr Gustavsen som spilte Norge opp i den beste gruppa for første gang i historien. «Beste gjennom tidene!» skrev Aftenposten dagen etter.[1] Erik Rasmussen var også tatt ut, men sykdom gjorde at han ikke kunne spille.[2]

I tillegg til lagresultatet fikk man en følelse av at noe endelig var i gjære for det norske landslaget da Tom Johansen og Geirr Gustavsen sto for en stor sensasjon ved å vinne mot John Hilton og Daniel Parietti i double. Hilton var regjerende Europa-mester i single, og ingen levnet nordmennene en sjanse. Hiltons double-partner, Parietti, var ironisk nok den spilleren Hilton to år tidligere slo ut i første runde da han vant EM. Tom og Geirr vant kampen 3-1 i sett.[3]

Foto: NBTF

Geirr Gustavsen sammen med ett av hans store idoler, verdensmesteren i lag, 1979, Gabor Gergely, med verdens beste backhand loop. Gergely var en av de første i verden til å spille med komposittracket, Butterflys Tamca 5000 stamme med to carbonlag. Den gang var disse racketene så dyre at få hadde råd til dem. I dag spiller nesten hele verdenseliten med komposittstammer.

Erik Rasmussen var imidlertid i kalasform til EM i Moskva to år seinere. Han hadde vunnet det første Topp 12 på norsk jord tidligere på året, og markert seg svært godt i flere internasjonale stevner, sin unge alder til tross.[4]

Foto: Per-Morten Halvorsen

Erik Rasmussen knuser verdenstoppen Desmond Douglas foran et fullsatt Luzniki Sports Park i Moskva

For oss er det utvilsomt EM i Moskva i1984 som er det mest definerende øyeblikket i norsk bordtennishistorie. Norge står for den aller største sensasjonen i lagkampen mot England. England hadde på denne tida et av de beste landslagene i Europa og bookmakere så på dem som en av outsiderne til å vinne lagkonkurransen i Moskva. De var i semifinalen lagklassen i VM året før.

Det skulle imidlertid et norsk lag sette en stopper for, da våre gutter spilte på et slikt nivå at de engelske toppspillerne ble feid av banen så det sang. På England spilte Desmond Douglas, Carl Prean og Alan Cooke.

Før mesterskapet forsøkte landslagstrener Christer Johansson å dempe forventningene til laget i intervjuer med norsk media. Alle visste at motstanden ville bli mye hardere i A-pulja enn det var to år tidligere. Under NM dette året så man tydelig at det var vesentlig større bredde i toppen av norsk bordtennis enn tidligere. Tom Johansen som i flere år hadde blitt norgesmester uten alt for hard motstand, måtte nå slite med Erik Rasmussen, Morten Gustavsen og Håkon Hoff. Aftenposten hadde registrert dette:

               «At det er blitt større bredde i toppen er imidlertid tydelig. Landslagssjef Christer Johansson hadde store                     vanskeligheter med å ta ut laget til EM i Moskva, noe som tidligere har vært en relativt enkel sak.»[5]

Å skulle holde plassen ville være vanskeligere enn det var å rykke opp to år tidligere. I et intervju med Aftenposten uttalte Johansson at vi hadde som målsetting å slå Bulgaria. Aftenposten skrev:

               «Lørdag begynner Europamesterskapet i bordtennis i Moskva, et mesterskap hvor Norge for første gang                     deltar som A-nasjon. Norge vil med andre ord møte Europas aller beste bordtennisnasjoner, med Sverige     i spissen. -En hard oppgave, innrømmer Christer Johansson, landslagssjefen med stor suksess. Målet må                     være å beholde statusen som A-nasjon, men dette blir uhyre vanskelig (…) Vårt lag har absolutt                     mulighet til å slå Bulgaria fortsetter en optimistisk Christer Johansson.»[6]

Det skulle imidlertid bli kampen mot England under dette mesterskapet som for alltid skal stå som den store prestasjonen. Datoen var 16. april 1984, arenaen Luzniki Sports Park i Moskva.

Foto: Per-Morten Halvorsen

Tom Johansen var heltent da de møtte England. Her gir han maks kraft i loopen

For det norske laget begynte det som vanlig med løping to-tre timer før kampen. Dette var fast opplegg med Christer Johansson. De engelske spillerne kjente nordmennene godt til. Erik Rasmussen hadde tapt finalen mot Carl Prean i et engelsk stevne som 12-13-åring. Prean var materialspiller, og en av de europeiske spillerne Jan Ove Waldner hadde aller mest problemer med. Erik hadde derimot ingen problemer, og vant kampen. Carl Prean var i finalen i single junior-EM dette året, og vant året etterpå. Erik Rasmussen hadde derimot trent så mye mot materialspillere som f.eks. sin bror Ulf, at han ikke hadde samme utfordringer med dette som Waldner.

Alan Cooke var oppført i Guinness rekordbok for den raskeste ballvekslingen i historien. Han tok seg til åttedels-finalen i VM i 1987. Det hjalp ikke, Erik vant også denne kampen. I sin siste kamp mot kontringsspilleren Desmond Douglas, som brukte å være helt i toppen i Europa Topp 12, regelrett knuste Erik Douglas. Når Tom Johansen i tillegg vant to kamper fikk man den sensasjonelle 5-2-seieren mot ett av de beste bordtennislagene i verden. England med gullambisjoner skjønte ingenting og måtte rusle slukøret i dusjen. Norge er sikret en plass blant de åtte beste i EM.

NORGE INNTOK EUROPATOPPEN I BORDTENNIS!

Aftenposten skrev dagen etterpå i store bokstaver: «Norsk «bombe» i bordtennis-EM: Slo England 5-2!» Avisa fortsetter:

               «Den var den 18 år gamle bergenseren Erik Rasmussen som ledet an da det norske herrelandslaget i                     bordtennis mandag sensasjonelt beseiret England i den avsluttende seriespillplassen i bordtennis-EM (…)             Rasmussen beseiret overraskende den engelske toppspilleren Desmond Douglas 21-18, 21-16 og                     inspirerte også lagkameratene Geirr Gustavsen og Tom Johansen til ekstra innsats i de gjenværende kampene.»[7]

Ifølge sikre kilder ble det en skikkelig oppvask i Det engelske bordtennisforbundet da de kom hjem fra Moskva etter tapet mot Norge. Det var tross alt akkurat det samme laget som spilte i semifinalen i VM året før.

Foto: Per-Morten Halvorsen

Dette laget slo England i Moskva i 1984. F.v. Geirr Gustavsen, Erik Rasmussen, Christer Johansson,

Tom Johansen og Håkon Hoff (reserve)

I Det franske åpne mesterskapet samme år slo Tom Johansen Jan Ove Waldner. «En prestasjon norsk bordtennis virkelig har grunn til å være stolt av», uttalte leder i teknisk komite i NBTF, Knut Håvåg. Han la til: «Vi slo fast at vi er i den europeiske bordtenniseliten efter Moskva-EM i april, men jeg hadde aldri drømt om at en norsk spiller skulle klare å slå den svenske stjernen Jan Ove Waldner.»[8]

I et internasjonalt stevne i Sverige dagen før slo Erik Rasmussen selveste Jørgen Persson.[9] Det var slikt landslagsgutta våre drev med i -84, de slo de beste spillerne i verden.

Da Aftenposten hadde sin årlige kåring av årets beste bordtennisprestasjon, valgte de i 1984 Tom Johansens seier mot Waldner i French Open.[10] Med all respekt burde de valgt Norges EM-seier mot England. Samtidig viser det at i 1984 hadde de flere prestasjoner å velge mellom, og det var nytt for norsk bordtennis.

[1] Aftenposten, morgenutgaven, 20. april, 1982

[2] NB nr. 2, 1984

[3] Dagbladet, 24. april, 1982

[4] NB nr. 2, 1984

[5] Aftenposten, morgenutgaven, 30. mars, 1984

[6] Aftenposten, morgenutgaven, 13. april, 1984

[7] Aftenposten, morgenutgaven, 17. april, 1984

[8] Aftenposten, morgenutgaven, 8. desember, 1984.

[9] Aftenposten, morgenutgaven, 8. desember, 1984

[10] Aftenposten, morgenutgaven, 28. desember, 1984