Av de tolv høyest rankede spillerne i verden for herrer manglet kun nummer 4 og 7, og i kvinneklassen manglet nummer 6 og 7 av de ti beste. Alt lå dermed til rette for bordtennis av ekstremt høy klasse i Süwag Energie Arena, der de skulle konkurrere om 500 000 dollar, og mange verdensranking-poeng sto på spill. Vinneren fikk med seg en sjekk på 30 000 dollar.
En nesten kontinuerlig fullsatt arena sikret ei fantastisk ramme rundt stevnet, og publikum fikk virkelig valuta for billettpengene, mens spillerne fikk oppleve et ekstatisk publikum. For oss TV-seere var det en veldig god produksjon, og det viser nok en gang de riktige grepene ITTF gjorde ved å hente inn ekstern kompetanse for å løfte sine arrangementer og danne WTT.
I Skandinavia er det Viaplay som har rettighetene til WTT-stevnene, og det er veldig positivt at bordtennis når ut til brede lag av befolkninga her hjemme på denne måten.
På herresiden hadde tyskerne med hele seks spillere som fikk oppleve god stemning på hjemmebane. Timo Boll, Ruwen Filus og Patrick Franziska føyk ut i første runde, mens Benedikt Duda og Dang Qui ikke overlevde runde 2. Qui skulle akkurat som i sist VM ut mot en annen penneskaftspiller, Felix Lebrun, som har gjort enorme framskritt og ved sist ranking har spilt seg inn på topp 10 i verden. Han har imidlertid aldri slått Dang Qui, men denne gangen var han klart bedre og dro inn en komfortabel seier i en spektakulær kamp.
Dimitrij Ovtcharov skulle komme lengst av tyskerne, men i kvartfinalen var det stopp mot Ma Long som virker uvanlig sterk nå, selv til han å være. Hva det kinesiske forbundet gjør med han videre nå, vil være interessant å følge med på. Sist Ovtcharov spilte mot Ma Long var i semifinalen i Tokyo-OL, noe som ble en episk batalje over 137 ballvekslinger og 11-9 til kineseren i sjuende sett. Samtidig har Ma Long nå vunnet 20 av 20 oppgjør mot tyskeren.
Svenskene håper vi alltid skal få til noe. Denne gangen ble det tap i første runde på Truls Möregårdh, men det var riktignok mot Fan Zhendong. Källberg kom ikke lengre etter tap mot Omar Assar, mens Mattias Falck tok en seier mot Filus før Ovtcharov vant i avgjørende i neste runde. Anders Lind fra Danmark hadde ingenting å stille opp med mot Benedikt Duda og har vist ganske svakt spill i det siste, mens landsmannen Jonathan Groth slo ut Quadri Aruna som har vært i kvartfinalen i VM før også han vinket farvel etter 0-3 mot Harimoto.
For å illustrere nivået i WTT Champions: Truls Möregårdh, Timo Boll, Darko Jorgic, Anton Källberg, Marcos Freitas, Quadri Aruna og Wang Woojin røyk alle ut i første runde. De fleste av dem vant knapt ett sett. Det kinesiske trenerteamet som består av folk som Wang Hao og Ma Lin har fått mye å tenke på etter disse dagene i Frankfurt. Fan Zhendong tapte i andre runde mot Lee Sang Su, Liang Jingkun kom ikke lengre og tapte mot Lim Jonghoon. Wang Chuqin ble tidvis regelrett rundspilt mot Lin Yun-Ju fra Taiwan i semifinalen. I denne kampen skjedde det flere høyst spesielle ting. I siste sett ledet Lin 9-0 og vi kunne for første gang oppleve en kinesisk landslagsspiller for herrer tape 0-11 i en internasjonal kamp, men han berget to poeng så det ble seende litt mindre stygt ut. Kun Mima Ito har slått en kinesisk landslagsspiller 11-0 i et sett, men som sagt har det aldri skjedd i en herrekamp før. I tillegg ba Wang Chuqin selv om time out i siste sett, og det er nesten uhørt at kinesiske spillere gjør det. Det svært meritterte kinesiske trenerteamet bruker å styre slikt.
I dameklassen er kineserne fortsatt suverene. Mima Ito har vært den spilleren som i størst grad har utfordret dem, og i en periode viste hun antydninger til å kunne gå forbi selv kineserne. Det siste året har hun imidlertid stagnert og har falt til tiendeplass på verdensrankinga, der både landskvinnen Hayata, en tysk og en koreansk spiller har passert henne.
Hayata tok seg som i VM til semifinalen, men her ble det bom stopp mot Wang Manyu og i den andre semien var det et helkinesisk mellom Sun Yingsha og Wang Yidi. Det er slike helkinesiske oppgjør som har drept en del av bordtennisinteressen internasjonalt. Når de i tillegg stiller til kamp i samme landslagsskjorter blir det visuelt dårlig. I kampen viste imidlertid både Sun og Wang et helt ekstremt nivå. Jeg tror dette er noe av det aller beste som har vært prestert ved bordet, og tempoet var «out of this world», som man sier på godt norsk.
Det var et håp om at formsterke Bernadette Szocs fra Romania kunne sikre europeisk pallplass i Frankfurt, men til tross for meget godt spill ble det 2-3-tap i kvartfinalen mot Hayata fra Japan. Szocs ledet 2-1 i sett og 9-6 og hadde kampen i sin hule hånd, men dessverre raknet det på slutten. Hun vant flere poeng totalt enn sin japanske motstander, men det hjelper lite når Hayata sikret de aller viktigste poengene.
I den andre semifinalen for herrer skulle Ma Long ut mot stjerneskuddet Felix Lebrun. De befinner seg på så ulike stadier av karrierene sine som det er mulig å få blitt. Ma Long med tre VM-gull og to OL-gull har akkurat fylt 35 år. Felix Lebrun er en som nettopp har tatt steget inn i den absolutte verdenseliten, og gikk nesten overtent til bordet. Mange fantastiske rallyer fikk vi oppleve, og Lebrun har utvilsomt historiens beste backhand for en penneskaftspiller. Når man ser han spille, er det nesten utrolig at kinesiske, koreanske og japanske trenere i mange tiår mente at man ikke kunne gjøre noe med backhanden om man spilte penneskaft.
Ma Longs erfaring skulle ikke overraskende komme godt med mot Lebrun. Når man er 35 år, har de fleste kinesiske spillerne vært pensjonister i mange år, så det er helt ekstraordinært det Ma Long presterer. Det er to år siden han fikk beskjed av landslagsledelsen om at han ikke var med i framtidsplanene til kineserne. Imidlertid får vi se hva de gjør om han skulle vinne WTT-finalen i Doha i begynnelsen av januar, han er allerede kvalifisert. Svakhetene både Jingkin og Chuqin, og ikke minst Fan Zhendong viste i Frankfurt, kan medføre at de revurderer hvem de stiller med i Paris.
I den helkinesiske damefinalen vant Wang Yidi 4-0 i sett mot landskvinnen Wang Manyu. Selv om det ble strake sett var det med knappest mulig margin i de tre siste, og Yidi bygger mye selvtillit fram mot WTT-finalen. Det kinesiske damelaget har stø kurs mot Paris.
I herrenes finale skulle Lin Yun-Ju allerede fra start sette standarden med et forrykende tempo og veldig aggressive motangrep uansett hva Ma Long forsøkte. Når Lin i tillegg hadde et backhand-spill av en annen verden slet Ma Long fryktelig med å finne åpninger. Det var helt uvanlig å se den tredobbelte verdensmesteren og dobbelte olympiske mesteren famle slik, og til tross for at han forsøkte alt han kunne ble det noe så uvanlig som et 1-4-tap på kineseren. Også i herrefinalen riktignok med knappest mulig margin i de tre siste settene.
Det kinesiske trenerteamet har for en gangs skyld fått litt å tenke på. Det er godt nytt for internasjonal bordtennis. For Lin Yun-Ju smakte nok seieren ekstra godt ikke bare på grunn av sportslige, men også av politiske årsaker. Taiwan har vært under et betydelig politisk press fra Kina over lang tid, og de får ikke en gang lov av Kina til å bruke sitt eget navn på landet sitt Taiwan, eller sitt eget flagg, men må bruke Chinese Taipei og OL-symbolet i stedet. Ellers ville Kina nektet dem OL-deltakelse.
Ma Long med det noe upassende kallenavnet The Dictator, er selvsagt en elsket person av det politiske lederskapet i Kina. Det var nok ingen Lin Yun-Ju heller ville slå i finalen enn nettopp han.
