Tradisjonelt har spillere fra Tromsø BTK, eller spillere tilknyttet andre Tromsø-klubber vunnet den gjeveste klassen Herrer A. Kun sju ganger har spillere utenfor Tromsø vunnet, en gang ved Raymond Antonsen som da representerte Mo IL, og seks ganger har det blitt vunnet av Bodø-spillere. Den første var helt tilbake i 1979 da Bjørn-Idar Lillevold vant. Han spiller fortsatt aktivt. Så vant Andreas Dagsloth og Andreas Wiik to ganger hver, henholdsvis i 2015-16 og 2018-19. Bjørn Helge Handegård har blitt nordnorsk mester seks ganger og er mestvinnende.
Felles for stort sett alle vinnerne er at de var blant de store favorittene på forhånd. Dette skulle endre seg i årets NNM. Adrian Sletten som leder rankingen i nord suverent var naturligvis storfavoritt til å vinne det hele. Under Bodø-mesterskapet tidligere i sesongen tapte han ingen kamper. Andre favoritter var Andreas Wiik og Andreas Dagsloth, og Erik Eidesen og Kevin Johansen kunne fortsatt tatt hjem pokalen på en god dag.
Denne gangen var det imidlertid ingen av dem som nådde opp. Tvert imot ble det tidenes sjokkseier til Sten-Eigil Sigurdsen, en spiller ingen hadde levnet store sjanser på forhånd.
Sten-Eigil begynte å spille bordtennis i Bodø på midten av 80-tallet. Med kyndig veiledning av sin mentor Sigbjørn Skjerpen ble han etter hvert klubbens beste spiller. Han var stort sett også den eneste Bodø-spilleren og den eneste fra Nordland vi Tromsø-spillere fryktet når vi møttes til dyst i nordnorske bordtennisstevner på slutten av 80-tallet og utover 90-tallet.
Sten-Eigil var en fighter og hadde en litt vanskelig spillestil. Han var treffsikker og venstrehendt, noe vi ikke hadde alt for mye erfaring med den gang. Både Fred-Ronny Stabel, Kevin Johansen og andre som hadde ambisjoner i juniorklassene i NNM på den tida ble flere ganger stoppet av denne Bodøværingen. Vi fra Tromsø likte slett ikke å tape mot spillere fra bodø, vi var heller ikke særlig vant til det. Ved ett tilfelle under en kvartfinale i NNM mellom Sten-Eigil og en Tromsøs-spiller endte det etter at Stein-Eigil hadde vunnet med en real handbak-kamp etterpå der Tromsø-spilleren vant klart.
Ca. i 1994 begynte motivasjonen til Sten-Eigil å dale. Bordtennismiljøet i Bodø var blitt veldig redusert, og hele Nord-Norge var nede i en bølgedal for bordtennis. Han flyttet til Tromsø, men lysten på videre satsing var ikke veldig stor. Det ble derfor med noen få treninger på Teoribygget. Etter hvert kom lysten på bordtennis tilbake. Sten-Eigil begynte da å spille for Tromsø og sakte, men sikkert kom ferdighetene fra 90-tallet tilbake. Etter hvert flyttet han også tilbake til hjembyen og kom inn i ei satsende treningsgruppe med førstedivisjonsspillere. Her tok Sten-Eigil sportslige steg og ble egentlig en bedre spiller enn noen gang. Han gjorde bedre taktiske vurderinger og ble sjelden stresset i kampsituasjoner. For tre år siden flyttet så Sten-Eigil tilbake til Tromsø og meldte overgang til Tromsø BTK, der han også gikk inn i styret.
Under årets NNM begynte Sten-Eigil litt famlende, selv om han var i finalen i veteranklassen. Da Herrer A begynte søndag, var han som tidligere nevnt slett ikke blant favorittene. Det ble en andreplass i pulja på Sten-Eigil. I åttedels møtte Sten-Eigil Magne Schytte i en rysare av en kamp som gikk til fem sett, og Sten-Eigil avgjorde med knappest mulig margin. Så nært var han en tidlig exit i NNMs gjeveste klasse. I kvartfinalen møtte han så storfavoritten Andreas Wiik. Andreas kjenner Sten-Eigil godt fra tida i Bodø og visste godt svakhetene til Tromsø-spilleren. Det var bare det at svakhetene var vanskelige å finne i denne kvartfinalen. Riktignok gikk Andreas opp i 1-0 i sett, men så tok Sten-Eigil de tre neste. Selv om det ikke ble en fem-setter var det likevel helt jevnt. Sten-Eigil viste nok en gang en enorm evne til å avgjøre jevne sett, han vant ett sett 14-12 og det siste 15-13!
I semifinalen var det klubbkamerat Erik Eidesen som sto på andre sida av bordet. Erik slo Sten-Eigil 3-0 i finalen i Herrer 35 tidligere på dagen. Erik så nok for seg en komfortabel seier på nytt, men alt var snudd om. Sten-Eigil viste at han hadde vesentlig mer krefter igjen og vant i strake sett mot klubblederen sin.
Så sto finalen for tur. Sten-Eigil hadde aldri vært i en finale i Herrer A tidligere og skulle ut mot Adrian Sletten fra Rana BTK som stort sett har vunnet alt i år og var flere hundre poeng foran Sten-Eigil på rankingen. Imidlertid gikk Sten-Eigil ut helt uten respekt. Han var offensiv fra første ball og Adrian hadde nok ikke ventet et slikt angrepsspill fra sin motstander. Stein-Eigil traff rett og slett på alt! Adrian forsøkte å endre taktikken flere ganger underveis, men det var uvanlig vanskelig å finne åpninger for han.
Sten-Eigil viste også nok en gang sin enorme styrke i jevne sett og tok det første 15-13. Så ble det tap i andre9-11. I tredje vant Sten-Eigil komfortabelt og vartet opp med et spill han aldri før har vist, før han i fjerde røyk på 14-16. En enorm NNM-finale skulle avgjøres i et femte sett som naturligvis også endte med knappest mulig margin, 11-9 til Stein-Eigil! For en finale og for ei avslutning på et godt arrangement av Tromsø Bordtennisklubb!
Sten-Eigil ble tidenes eldste nordnorske mester i A-klassen og den mest overraskende. Nå er han innlemmet i «Hall of Fame» for nordnorsk bordtennis og det er vel fortjent med det spillet han viste fram i mesterskapet, og ikke minst i finalen.
I tillegg til å være en god bordtennisspiller er Sten-Eigil også en veldig hyggelig fyr som bidrar mye i klubben og er sosialt engasjert. Når den nordnorske bordtennishistorien skrives vil det for alltid stå at Sten-Eigil bidro med tidenes mest overraskende seier!
