Manglerud-gutten Pål begynte sin karriere i Oslo-klubben Fokus og tok allerede på 60-tallet sin første NM-tittel i aldersbestemte klasser. På 70-tallet skulle han bli den helt dominerende spilleren i Norge og ble vår første stjerne innen norsk bordtennis, med stadige oppslag i riksmedia. I en rekke spørrebøker er et gjentagende spørsmål «Hvilken idrett forbinder du med Pål Guttormsen?». Under reiser jeg har hatt rundt i verden har jeg utallige ganger blitt spurt om hvordan det går med Pål Guttormsen, hvis jeg treffer bordtennisinteresserte fra andre land.
I 1972 oppnådde han sin største bragd til da, da han vant sin første kongepokal, og han skulle i løpet av karrieren vinne hele åtte kongepokaler. Han har til og med blitt Norgesmester som senior mens han var B-spiller! Det hele begynte imidlertid i kjelleren hjemme da faren hans kjøpte et bordtennisbord. Han var selv en ivrig bedriftsspiller. Resten er som man sier, historie.
Det ikke alle vet er at Pål også har spilt på det engelske landslaget. Faren jobbet i en periode i England, og hadde skjebnen vært annerledes kunne han nok blitt værende der. I England gjorde han sine saker så godt i kadett-klassen at han kvalifiserte seg for det engelske landslaget og tok seg helt til finalen i kadett-EM i 1970. I finalen ble det tap mot landslagskollega Simon Heaps, en spiller han ofte slo i andre stevner.
Heldigvis for oss flyttet familien hjem til Norge og Pål var fra første stund inne i varmen i den norske bordtennis-eliten. Under Scandinavian Open, SOC, som ofte kalles «lille-VM» nådde På i 1973 helt fram til semifinalen i juniorklassen i 1973. Samme år gjorde han det sterkt i EM der han tapte mot den tsjekkiske toppspilleren Pavel Ovcaric med sifrene 20-22, 22-24. Pål viste at han virkelig var på europeisk toppnivå disse årene. Han ble kåret til turneringens mest lovende spiller under SOC året etter og holdt nivået gjennom hele 70-tallet.
Under Nordisk mesterskap i 1979 møtte han vår venn Tickan i kvarten og Pål ledet 2-0 i sett og 13-8 før Tickan klarte og snu det og sleit seg til seier, for deretter å spasere inn i både semifinalen og finalen.
I 1982 la Pål opp etter å ha brukt praktisk talt all sin tid og det han hadde av penger på idretten han elsker. De fleste ble imidlertid ikke overrasket da han ikke klarte å holde seg unna så veldig lenge og var i gang igjen med innhopp i flere andre klubber.
Pål har en stor karriere bak seg som aktiv. I veteran-bordtennis må han nå kunne kalles en gigant. Han har vunnet nordeuropeisk i 60-årsklassen double sammen med Per Heie. Deretter fulgte han opp med EM-gull i double i Rimini med en armensk makker og tok sølv i single.
Vi som reiste til Oman merket raskt at Pål ikke va der som turist. Han var en svært dedikert spiller med fokus på å gjøre ting riktig ved bordet, og en vinnervilje som ikke sto noe tilbake for det han viste i sine glansdager for over 40 år siden.
Allerede fredag i Oman-VM ble det klart at Norge skulle gjøre sitt beste veteran-VM noensinne. Vi hadde vunnet medaljer og gull i EM allerede, men aldri før hadde noen tatt medaljer i veteran-VM, eller noe annet VM for det uten funksjonsnedsettelser for den saks skyld.
Pål vant VM-gull i mix sammen med Kai Thornbech fra Estland. Pål var verdensmester! En norsk spiller vant VM-gull! Men gull i double hadde Pål allerede fra tidligere internasjonale mesterskap. Skulle Pål også endelig klare å vinne det eneste han manglet i premiesamlingen, et VM-gull i single?
Semifinalen skulle vise seg å bli aller tøffest for Pål, selv om han måtte gjennom femsettere i både åttedels og kvartfinalen. I åttedels lå Pål under 0-2 i sett, vant så de to siste 11-9. Flere som observerte Pål i disse kampene så at noe var i gjære, pål mente alvor. I semifinalen, forøvrig mot en iraner som ikke sto av veien for å jukse seg til seier, skulle det bli mye dramatikk. Pål vant første sett 11-9, iraneren andre med 8-11, Pål tredje med 12-10, iraneren fjerde med 9-11. I femte sett på 4-3 til Pål gjør dommeren en kjempefeil og gir iraneren et poeng Pål skulle hatt. Iraneren ser ingen problemer, til Christian Ibenfeldt som coachet Pål sin store fortvilelse. Pål blir litt frustrert og blir liggende under 8-10, to matchballer mot seg. Heldigvis snur Pål det hele og vinner 12-10. For ei avslutning!
Foto: Christian Ibenfeldt
Pål på toppen av seierspallen. Han er dobbelt verdensmester!
I finalen får Pål det mye lettere, vinner 3-0 og endelig kunne Pål strekke armene i været som verdensmester i single. Norge har gjort sitt desidert beste veteran-VM med sølv til Christian Ibenfeldt og bronse til Gina Hundven i tillegg.
Til sommeren skal Pål forsvare sine meritter under veteran-EM på hjemmebane. Jeg tror motstanderne gruer seg allerede.
Foto: Kevin Johansen
En sliten, men glad Pål Guttormsen er klar for hjemreise med to
VM-gull i bagasjen. Hans livsledsager har endelig fått hvilepuls etter
veldig nervepirrende dager i hallen under veteran-VM.
Artikkelen er delvis basert på kapittelet om Pål Guttormsen i den kommende boka om norsk bordtennishistorie som kommer i handelen i mai i år.
