Christian begynte sin bordtenniskarriere i Bergen, i Laksevåg Bordtennisklubb, under Otto Hatlebakks veiledning. Otto, som selv har flere NM-gull i premiesamlinga si, og har både vært spiller og trener for juniorlandslaget, ga Christian gode utviklingsmuligheter i tidlig alder. Både gjennom intensive klubbtreninger, men også ved at klubben bidro til at Christian som kadettspiller fikk reist rundt for å konkurrere med spillere utenfor sin egen by.
I 1989 fikk han på mange måter det nasjonale gjennombruddet i aldersbestemte klasser da han nådde finalen i Gutter 15 i NM som 13-åring, der det ble tap mot Jens Vatne. Året etter ble det tap i semifinalen mot Jens Vatne på nytt, før han i -91 igjen var i finalen, der det ble tap mot hans faste doublepartner den gang, Stig Jørpeland. De ble norgesmestere to år på rad i gutter double.
30 år etter at Christian dominerte kadettklassen i NM er han fortsatt like skjerpet.
Jeg husker veldig godt når vi i Tromsø skulle reise på Norges Cup og NM. Hvis det var en spiller vi ikke ville møte i turneringa så var det Christian Ibenfeldt. For det første var han veldig god. For det andre var han venstrehendt. Og for det tredje hadde han en coach vi var livredd. Likevel klarte både Yngve Madsen, Fred Ronny Stabel og Kevin Johansen å gi han skikkelig fight til tider. Men som regel vant Christian. Og det gjorde han mot spillere fra resten av Norge også.
I likhet med sin læremester i Laksevåg BTK spilte også Christian seg inn på landslaget, til tross for at veien nok var noe lengre enn for spillerne som bodde på det sentrale Østlandet. I møte med utenlandske spillere så han at vi i Norge hadde et forbedringspotensiale og han gjorde alvor av toppidrettssatsingen og flyttet til Frankrike for å utvikle seg videre. I vakre Montpellier som har et svært godt bordtennismiljø trente han med flere av Frankrikes beste spillere. Blant annet Eric Durand som Christian skulle ta sølvmedalje i veteran-EM sammen med. En annen av lagkameratene skulle få to sønner som i dag markerer seg veldig godt, Lebrun-bødrene…
I tillegg til at Christian gjorde store steg som bordtennisspiller i Frankrike, lærte han seg her flytende fransk, noe han skulle få stor nytte av da han mange år seinere ble valg til president i NBTF og skulle ha dialog med bordtennisledere fra hele verden.
I Oman var det fryktelig varmt i hallen. Det gikk fort et par liter vann for hver kamp.
Etter tiden i Frankrike var det noen år Christian var delvis ute av bordtennismiljøet, studier, familieliv og andre aktiviteter ble prioritert. Men da han gjorde comeback tok det ikke lang tid før han igjen spilte på et høyt nivå. Imidlertid var det ikke bare som spiller Christian nå gjorde seg bemerket. I 2015 ble han innstilt som visepresident i Norges Bordtennisforbund, og på Tinget dette året ble han enstemmig valgt til det nest høyeste vervet i norsk bordtennis.
Christians pulje i singelklassen der vår president var suveren
Kanskje hadde ikke alle sett for seg Christian i presidentskapet i NBTF den gangen han briljerte i bordtennishaller som juniorspiller fra Laksevåg. Men da han ga seg i kast med vervet, gjorde han en svært god jobb. Da Erik Lindholm takket for seg som president etter fire år i sjefsstolen, var det liten tvil om at bordtennis-Norge ønsket at Christian Ibenfeldt skulle ta over presidentvervet. På tinget ble han først valgt som president i 2019 og i 2021 gjenvalgt, begge gangene enstemmig og uten motkandidat.
Som president har Christian vist evner kanskje ikke alle kjente hos han. Han har opptrått som en utpreget diplomat, samtidig som han også har vært tydelig når det har Vært nødvendig. Han har brukt enormt mye av sin fritid til arbeid som styrker og utvikler norsk bordtennis, og han vier oppmerksomhet til at hele landet skal inkluderes i den videre strategiske satsingen til NBTF.
Som president i NBTF er Christian ikke bare den øverste lederen for bordtennis-Norge, men han skal også representere internasjonalt. Christians diplomatiske evner og språkferdigheter har medført at han er en bordtennisledere som blir sett og hørt i de internasjonale bordtennisforaene. Aldri før har en norsk president hatt så tett kontakt med det aller øverste nivået i Det internasjonale bordtennisforbundet, ITTF, og dette har medført at norske bordtennisinteresser i større grad blir hørt internasjonalt.
Til tross for at Christian bruker mye tid på presidentvervet har han klart å holde et nesten uforskammet høyt nivå som bordtennisspiller. I 2019 ble han norgesmester i herrer double sammen med Jimmy Ojakangas, og de to har siden minst vært i semifinalen i double i NM hvert år siden. Så seint som i fjor var de på nytt i finalen, noe som er svært imponerende for en sittende president som nærmer seg 50.
Med Christians prestasjoner i aktive klasser, sier det seg selv at han holder et enormt høyt nivå i veteranbordtennis. Under årets veteran-VM i Omans hovedstad Muscat, spilte Christian seg helt til finalen sammen med sin tyrkiske makker Murat Eris. Her måtte de dessverre gi tapt i en jevn kamp mot et iransk par. Likevel, det er utrolig at en bordtennispresident holder et så høyt nivå at han vinner sølvmedalje i VM! Christian er kanskje fortsatt Norges beste doublespiller, noe hans meritter underbygger.
Christian og resten av medaljevinnerne i double fra VM i Oman
De spillerne som gjør det godt i veteranmesterskapene er de som har klart å fornye spillestilen fra den gang de var aktive. Christian har her vært svært dyktig, og den utgaven av han som spilte i Norges-toppen som junior ville tapt 0-3 mot dagens Christian, så mye har idretten vår utviklet seg de siste årtiene.
Til sommeren er det veteran-EM på hjemmebane for Christian. Selv om han får ei svært travel uke med en rekke representasjonsoppgaver som president og vertskap, vil han utvilsomt være blant favorittene til nye medaljer.
