Tore Svendsen (080679 – 040421) minneord

    686

    Tekst  Olav Haraldseid

    En liten lyslugget gutt med et bredt smil og en enorm energi ble med sin bror (Geir) for å spille bordtennis i Fokushallen høsten 1988. Som trener var han lett å legge merke til. Han var lynrask, sterk for sin beskjedne alder og langt mer ivrig enn de fleste. Det regelrett lyste av øynene hans når han spilte. Han hopper over det obligatoriske nybegynnerpartiet og trente fra start med aspirantpartiet, og det gikk ikke lang tid før man så at denne gutten hadde et talent utenom det vanlige –han var både lærevillig og treningsvillig. Etter bare et halvt år fikk han trene med elitepartiet. Sportslig leder i Norges Bordtennisforbund, Jochen Leiss hadde på den tiden forsket litt på hvordan man kunne få en hardest mulig forhand loop med pendelbevegelse og strak arm, og Tore ble på mange måter en prøvekanin for denne nye teknikken -med godt hell kan man si. En helt eminent og kraftig forehandloop ble hans våpen og varemerke gjennom en kort men virkelig stor karriere.

    I 1994 ble han Norgesmester i single for første gang på Stord, og det skulle etter hvert vise seg å bli mange flere. I 1995 vant han hele 8 NM gull på en sesong i lag, single og double – og om ikke det var nok to hans to seire i sluttspillfinalen i en legendarisk match mot Modum Bordtennisklubb i 1995 sammen med lagkameratene Stian Winther, Jan Bergersen, Fred Radenbach og Gard Hongslo. Tore var ved siden av Stian Winther – Fokus Bordtennisklubb sine fyrtårn på 90 tallet.

    Fremgangen fortsatte, og Tore begynte også å gjøre seg bemerket utenfor landets grenser. I Sverige ble det mange seire og gode plasseringer i aldersbestemte klasser. Han representerte det norske landslaget både som gutte-, junior- og seniorspiller og var virkelig Norges frontkjemper i mange Europamesterskap. Han begynte på Norges Toppidrettsgymnas og tuktet etter hvert de aller beste seniorene i Norge – blant annet slo han Norges to av de 3 beste seniorspillere på den tiden; Geir Erlandsen i topp 8 og Istvan Moldovan i Norges Cup i en alder av 16 år. Det så virkelig ut til at Norge skulle få en ny stjerne som kunne hevde seg internasjonalt.

    Tore var godt likt av alle – ikke bare i klubben hans Fokus Bordtennisklubb, men også blant hans konkurrenter. Terje Herting fra Sarpsborg og Lasse Holm fra Modum var hans nærmeste venner utenom klubben og de beskriver ham som svært raus, morsom og inkluderende. De hang sammen som erteris på alle stevner opptatt av ferskliming, de hardest forhand loopene og godteri.

    Dessverre ble Tore syk, og han måtte gi seg som bordtennisspiller på høyt nivå som 17 åring. Han var med litt til og fra en periode, men det var slutt på satsingen. Til tross for hans utfordringer lyste han opp hver jul når vi snakket om bordtennis i de gode minnene fra bordtennisbordet. Det gav han et lys i en ellers krevende tilværelse.

    Vi lyser fred over Tores minne.