Tilbakeblikk fra et Para EM med sterke norske resultater

308

Tekst  Anne Wiik Nilsen

Vi reiser hjem fra EM med smil om munnen. Vi reiser hjem etter seks dager med gode prestasjoner fra alle de norske utøverne. Vi reiser hjem etter en uke med fantastisk teamarbeid. Alle har lagt ned meget godt arbeid i egne forberedelser og kampgjennomføringer, men alle har også bidratt for hverandre. Spillere og ledere – vi kjemper med hverandre og for hverandre – vi er et lag!

Vi reiser hjem med fire medaljer. Det har ikke skjedd siden 1999, og da var konkurransen lagt opp på en annen måte, med åpen klasse i tillegg til skadeklasse og lag. Den gang var det Rolf Erik Paulsen og Tommy Urhaug som stod for medaljene. I år er det fire navn på listen over medaljevinnere. Tommy Urhaug og Aida Husic Dahlen tar hver sin bronsemedalje i single, i tillegg tar både det norske damelaget, med Aida og Nora Korneliussen, og det norske herrelaget, med Tommy og Sebastian Vegsund, hver sin bronsemedalje. For første gang har vi både damelag og herrelag på pallen. Det er stort!

Det som derimot ikke er første gang, er at Jan Bergersen er landslagsleder. Det har han vært siden 1996, og enda noen år før den tid var han assisterende landslagstrener under Pål Guttormsen. Han er i sitt tjuefemte år i parasystemet til Norges Bordtennisforbund, en bauta i så måte. Første Para EM Jan var med som trener, var i 1995, da ble det ingen medaljer på Norge. Men allerede i 1997 forsynte de norske spillerne seg av både en gullmedalje, en sølvmedalje og en bronsemedalje. EM ble arrangert i Sverige også i 1997, og etter medaljesermonien i år kunne Tommy Urhaug fortelle Sebastian Vegsund, at i likhet med Sebastian, som tok sin første EM medalje i lag i år, tok også Tommy sin første EM medalje i lag i Sverige, i mesterskapet for 22 år siden. Jan Bergersen var der for begge gutta da de vant sine første medaljer, og han har vært der ved hver mesterskapsmedalje Tommy har vunnet siden (med kun et unntak).

De første årene kombinerte Jan jobben som landslagstrener med jobb i skole og Fokus BTK, men siden 2011 har han vært engasjert på heltid med ansvar for paralandslaget. 2011 var også året vi for første gang fikk medalje på kvinnesiden. Med Aida Husic Dahlen har vi markert oss på kvinnesiden internasjonalt i flere år. Hun startet med EM bronse i 2011, hun har to EM gull, sølv og bronse fra VM, og ble, i likhet med Tommy, stående med to bronsemedaljer fra Helsingborg 2019. Det er en veldig styrke for et landslag, og for de som kommer etter, å ha to så stabilt gode utøvere i troppen. De er gode forbilder for de andre, og er noe å strekke seg etter.

Da Jan Bergersen fikk spørsmål om hva han er mest fornøyd med i årets mesterskap, kommer svaret kjapt:
– Alle utøverne, Fredrik N. Johansen, Pablo Jacobsen, Steffen L Salomonsen, Nora Korneliussen, Sebastian Vegsund, Aida Dahlen og Tommy Urhaug, har hatt enkelt kamper hvor de har spilt opp mot sitt beste, når det gjelder som mest i mesterskap, og alle har vunnet kamper. Vi tar med oss fire medaljer hjem.
– Utøverne har vært flinke til å fokusere på de oppgavene vi ble enige om i forkant
– Det har vært et godt fungerende lederteam med kompetanse på coaching, trening, videoanalyse, relasjonsbygging, helse, medmenneskelighet, de er oppofrende og skjønner hvorfor de er der.
– Hele gruppa har vært flinke til å støtte hverandre
– Det var fire stykker fra NBTF på plass i Helsingborg, både administrasjon og styret
– Vi hadde to hyggelige markeringer av medaljene

Bergersen trekker også frem at vi møter kun store, gode bordtennisnasjoner i slike mesterskap; Sverige, Tyskland, Frankrike, Polen, Russland, Romania, Slovakia. Det er tøft i toppen i en av verdens største idretter, og en av de største paraidrettene.

Hva er det som motiverer deg til å gå løs på dette arbeidet i den ene fireårsperioden etter den andre?
«Jeg motiveres av at folk når sine mål, og oppnår det de drømmer om. Det er inspirerende å være med å utvikle idretten og ressursene rundt. Jeg motiveres av resultater, men også av den enkeltes og lagets utvikling, og sist, men ikke minst så motiveres jeg av det gode samarbeidet med Olympiatoppen.»

Det er fristende å spørre Bergersen hva som har vært de største øyeblikkene i løpet av denne lange karrieren, og svaret kommer raskt: «Det er det første EM gullet til Rolf Erik i 1997, og gullet til Tommy i Paralympics i 2012, det er vanskelig å velge mellom et førtitalls internasjonale medaljer, men de to nevnte øyeblikkene var to store målsetninger som ble nådd.»

Fremover ønsker Jan i enda større grad å jobbe for at forholdene legges til rette så utøverne kan satse over tid. Det skal legges til rette for trening, skole, jobb, bosted, økonomi – mange brikker skal falle på plass for at en utøver kan satse over tid. Hvis dette kommer enda mer på plass kan vi konkurrere på like vilkår som våre konkurrenter. Vi skal fortsette å ha fokus på økt treningskvalitet, og vi skal utvikle selvstendige utøvere som på sikt kan ta stort ansvar for sin egen utvikling.

Nå er det seks måneder igjen av kvalifiseringsperioden til Paralympics i Tokyo 2020. Aida og Tommy er så å si klare, men det er et håp om å få med et lag også. Vi må jobbe for å vinne turneringer fremover, eventuelt satse på Wildcard.