Nyttårsintervju med Tickan

    227

    Ulf «Tickan» Carlsson jobber i Halmstad bordtennisklubb og for Norges bordtennisforbund. Lurer du på hva Tickan mener om norsk bordtennis og hvordan han synes det er å jobbe for bordtennisforbundet? Eller har du kanskje lurt på hvor kallenavnet Tickan kommer fra? Her kan du lese et intervju Pablo Jacobsen har gjort med Tickan, da Pablo hadde praksisperiode i NBTF.

    Du har flere gode prestasjoner som spiller, blant annet Gull fra VM i 1985, EM gull i lag og 9 gull i SM. Tror du det er viktig å ha vært en «high level player» for å bli en «high level coach»?

    «Nei, det er ikke et must, men selv har jeg hatt stor nytte av det i mitt lederskap. Det finnes mange eksempler på trenere som ikke har vært toppspillere som likevel er trenere på høyeste nivå.»

    Tickan, du er jo en verdenskjent bordtennistrener og du har flere gode prestasjoner som trener og spiller. Med din siste store suksess i 2018 hvor du ledet det svenske landslaget til bronse medalje på VM i Halmstad. Hvilke øvelser og læringsmetoder er viktigst for deg og din utvikling som trener?

    Tickan mener at det er et stort poeng å ha en tanke og et driv om å utvikle seg som trener. Han mener at han selv ikke er ferdig utlært, at han fortsatt hele tiden må tilegne seg informasjon fra ulike hold for å kunne bli enda bedre og enda bredere i sitt lederskap. «Det er viktig å derfor være ydmyk for at man hele tiden skal bli bedre og få bredere kunnskap.»

    Tickan forteller at han startet som trener i 1992, og at som leder så må man ha en driv for å tilegne seg kunnskap ettersom sporten også utvikler seg sammen med materialene. «Det er viktig som trener å sette seg inn i og følge denne utviklingen og ha ideer om den.»

    Hvordan startet du som trener og hva er hovedutfordringen som du møtte tidlig i din trenerkarriere?

    «Etter at jeg hadde spilt et visst antall år, så startet jeg å stille meg spørsmålene om jeg hadde et ønske om å fortsette, eller kanskje ta tak i noe helt annet. Jeg var så heldig å få et tilbud om å hjelpe til som leder/coach»

    Tickan så på overgangen til trener som veldig naturlig ettersom han hadde spilt på heltid i 14/15 år. Han så på dette som en mulighet til å fortsette med bordtennisen, men denne gangen som leder. Likevel var det ukjent og litt skummelt å måtte holde på med noe annet.

    «Jeg så jo på dette som et nytt kapittel og ønsket å se om leder rollen var noe for meg på den tiden. Helt i starten var det forskjellige situasjoner som var helt spesielle. Det å ta over herrelandslaget i 1996 var en av disse. Da skulle jeg være leder for JO (Waldner) og Jørgen (Persson) som var gutter som jeg har spilt sammen med i mange år, som jeg så på som sine kompiser, i tillegg var de jo blant verdens beste bordtennisspillere.»

    Tickan forteller at det funket veldig bra etter at han startet å justere seg til sin nye rolle som trener. Det at spillerne tok han seriøs i sin nye rolle som coach var en brikke som gjorde at hele dette funket. Ja, det å fortsette å jobbe med den store hobbyen var jo ekstremt kult og en drøm som var vanskelig å si nei til.

    Hva er noen av hovedutfordringene Norsk bordtennis står ovenfor? (Sett bort i fra covid)

    Når vi snart forhåpentligvis kan komme tilbake til et normalt liv igjen så har Tickan et hovedmål. Tickan har jobbet mye internasjonalt i ulike sammenhenger og hans ambisjon, målsetning og drøm er at Norge skal kunne sette sitt land på kartet internasjonalt (på samme måte som para – der vi har spillere i verdenstoppen). Vi skal klare å jobbe frem spillere som hevder seg internasjonalt.

    «Jeg jobbet jo i Norge på 2000-tallet også, med norske herrene. Med Geir, Istvan, Wang, Raymond og Eric osv. Da hang vi jo med internasjonalt og gjorde bra resultater. Så kjenner jeg jo litt fra siden, og har fulgt Norsk bordtennis at det har ikke riktig fungert internasjonalt, man har ikke helt klart å bygge fram noen gode som holder internasjonalt. Det er min drøm og målsetning at vi kan bygge opp og få flere spillere som er ute og kjemper internasjonalt og gjør det bra. Det er den store utfordringen syns jeg.»

    Hva er noen av hovedforskjellene mellom å jobbe med det norske og svenske landslaget?

    Tickan har jobbet i to ulike perioder med det svenske landslaget og han forteller at det var to ganske forskjellige perioder.

    «Da jeg i 1996 jobbet med JO, Jørgen og flere da var det spillere som allerede var etablert i verdenstoppen. Da var det ikke så mye fokus på utvikling som bordtennisspiller, men å forsøke å hjelpe dem til å prestere på sitt beste når det virkelig gjaldt.»

    I 2012 begynte Tickan å jobbe med en ny årgang svenske spillere som var på vei opp. Han startet å jobbe med Kristian Karlsson og Mattias Falck da de var 19 år og da var det utvikling som var hovedfokuset.

    Tickan mener at for norsk bordtennis må vi jobbe mer langsiktig og prøve å bygge opp noe som blir bra på sikt. Vi må prøve å få flere spillere til å satse lengre og lengre opp i alder. Tickan forklarer at når han har sett ulike europeiske spillere så tar det tid å nå sitt toppnivå. En satsning må kanskje holdes på i kanskje 10 år før man når sin peak. Han mener det er en utfordring å få spillere til å jobbe i 10 år på et positivt sett, for å se hvor langt man kan nå. Og det er det han føler nå i Norge at vi må jobbe med å få spillere i tidlig senioralder til å satse videre i 3-4-5 år til for å nå sitt optimale nivå.

    Hvilke kvaliteter ønsker du å se hos norske landslagspillere?

    Tickan tror vi må se på hvordan strukturen ser ut, vi trenger flere miljøer med høyt nivå i den daglige treningen. Vi er jo sammenlignet med andre idretter en sparringsport og v kan ikke trene bare på egenhånd. Vi trenger hele tiden å ha gode treningspartnere og da må man hele tiden søke de miljøene man kan få det for å utvikles.

    I tillegg mener Tickan vi må jobbe for å skape en kultur der spillerne ønsker å utvikle seg, og ikke slår seg til ro med å bli best i Norge. Tickan har selv mye internasjonal erfaring og forsøker å hjelpe spillerne til å ha internasjonalt perspektiv. «Jeg håper vi får spillerne til å satse og forsøke å nå toppen flere år.»

    Hvordan synes du det er å jobbe med bordtennisforbundet og spillerne som bor i Halmstad?

    «Jobben med forbundet har alltid vært perfekt for meg, jeg blir hørt og det forsøkes å hele tiden finne løsninger og man prøve å forbedre seg. Selve samarbeidet med forbundet har alltid kjentes bra den gang tidligere som nå. Så er jo utfordringen hvordan bordtennisklimaet ser ut i Norge og at man trenger å få flere klubber til å fungere enda bedre.»

    Videre forteller Tickan om hvordan det er å jobbe med spillerne som bor i Halmstad.

    «Det er perfekt å jobbe med sine spillere mer i hallen, det kjennes jo ut som den beste løsningen. For har vi vært ute på noen turnering så har man mye med seg hjem som trener å jobbe med. Da har man jo mulighet allerede mandag morgen å jobbe med det man kjenner man trenger å bli bedre på. Derimot hadde jeg ikke sett spillerne så ofte så må man kommunisere ut til deres hjemme trenere, så må jo de ha samme syn på de her sakene. Det er litt mer komplisert.»

    Hvor kommer kallenavnet Tickan fra?

    «Det er ikke så mange som forstår det, når jeg prøver å forklare det men… Jeg var jo veldig smal og lang på da jeg var yngre. Da var det noen som startet å kalle meg for Stickan – for det er noe som er langt og smalt – videre ble det utviklet til Tickan. Hvem og hvorfor det vet jeg ikke, men det bare ble sånn og det bare fortsatte. Det har bare hengt igjen etter alle årene så det bare ble med det.»

    Tusen takk til Tickan som stilte opp på intervjuet.

    Og godt nyttår til alle sammen!

     

    Skrevet av: Pablo Jacobsen